Kartlegging av samhandling om utsatte barn og unge.

Ipsos har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennomført en bred kartlegging av tverrsektoriell samhandling om utsatte barn og unge. Bakgrunnen for undersøkelsen er 0-24-samarbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring, hvor direktoratene har fått i oppdrag å kartlegge hvordan gjeldende regelverk forståes og etterleves, herunder hva som oppfattes som gråsoner og samarbeidsområder for sektorene. Det overordnede målet er bedre samhandling i stat og kommune om tiltak for at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet. Institusjonelle forhold som rammevilkår og regelverk utgjør sammen med manglede kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud og ansvarsområder de største barrierene. Også manglende vilje til å ta eierskap for samhandlingen er en tydelig begrensning. De fire sektorene er også samstemte i hvilke suksessfaktorer som finnes for samarbeid på tvers. Forhold som fremmer god tverrsektoriell samhandling dreier seg om å ha god kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud, og at det er en vilje til å ta eierskap for samhandlingen. Møter er en helt sentral kanal for tverrsektoriell samhandling, både ved innhenting av kunnskap om andre tjenester og ved informering om egen tjeneste. Det er et klart potensiale for bedre bruk av møtene for økt kunnskap. Økt kunnskap om hverandres tjenester/sektor kan medvirke til å redusere usikkerhet om grenseflater mellom sektorene. Vi ser også at det kan være gunstig at initiativ til samarbeid mellom sektorene spres i større grad enn i dag. Det kan bygge oppunder økt eierskap og dypere forankring av samhandlingen hos flere sektorer. Når det gjelder taushetsplikt ser vi behov for tydeliggjøring av regelverket og mulighetene for å samhandle selv om det foreligger taushetsplikt. I tillegg kan økt bruk av samarbeidsavtaler vurderes. Slike avtaler medvirker til en viss prioritering og systematikk i samhandlingen.