– Rapportene gir gode beskrivelser av tiltakene og hvordan de oppleves av både foreldre og saksbehandlere i barneverntjenesten, sier fagdirektør for hjelpetiltak i Bufdir, Elise Skarsaune.
I studien har forskerne sett nærmere på virkningen av noen ulike hjelpetiltak barneverntjenestene anvender. Rapportene er utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole. Hele studien består av fem delrapporter, der tre av dem publiseres i dag og kan leses i sin helhet her
Felles språk
Forskningen viser også store forskjeller i tilgangen på tiltakene, og hvordan de ulike tiltakene anvendes og prioriteres i kommunene som deltok i studiene. Rapportene ser nærmere på tiltakene støttekontakt, besøkshjem, ulike nettverksmobiliserende tiltak som nettverksmøter, samt det foreldrestøttene veiledningsprogrammet COS-P som tiltak i barneverntjenesten.
– COS-P oppleves som særlig nyttig for å gi saksbehandler og foreldrene et felles språk til å snakke om utfordringene og ressursene i familiene. Samtidig peker forskerne på det dilemmaet at tiltaket egentlig er utviklet for en annen målgruppe, og at ansatte i barnevernet må benytte faglig skjønn for å bruke det klokt, sier Skarsaune.
Studien kan ikke konkludere virkning av tiltakene ut ifra det datamaterialet de hentet inn.
Mer kunnskap
– Modeller for strukturert nettverksmobilisering, utover familieråd, er noe det må forskes mer på og arbeides mer med i mange kommuner. Nettverksmøter kan bidra til at ungdom blir mer engasjert i egen problemløsning, sier Skarsaune.
Barneverntjenestene leter ofte etter besøkshjem og støttekontakter i familienes egne nettverk. Dette oppleves som positivt, men kan lede til utfordrende dilemmaer som både familiene og tiltaksutøverne må forholde seg til.
– Dette er en av årsakene som taler for et behov for tettere veiledning og oppfølging av både besøkshjem og støttekontakter fra barneverntjenestenes side, sier Skarsaune.