Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Hatytringer – hjelp, råd og kunnskap

Kolleger i møte

Hatefulle ytringer, mobbing og trakassering skjer både på nett og andre steder. De kan ha store konsekvenser for de som er utsatt. Det bør derfor stoppes så fort som mulig.

Hva gjør du om du eller andre er utsatt for hatytringer?

Mange vil ikke fortelle at de, eller noen de kjenner, er utsatt for hatefulle ytringer. Noen kan føle skyld. De kan for eksempel selv ha postet bilder av seg som har blitt spredt på nettet.

Andre føler skam eller at de er mindre verdt enn andre. Noen velger også å tie av redsel for konsekvensene ved å si ifra. Andre velger å ikke si det til noen fordi de frykter at den de sier det til, skal bli opprørt eller sint.

Det kan også være at man ikke sier noe fordi man er usikker på hva man har vært utsatt for og hvem man bør si det til. De som sier i fra til andre, gjør det ofte for å få hjelp og støtte fra noen.

Her er noen råd til deg som har opplevd hatefulle ytringer eller kjenner noen som har vært utsatt.

Det er viktig at du sier i fra så tidlig som mulig slik at du blir tatt vare på og får hjelp til å stoppe de hatefulle ytringene.

  • Lagre meldingen eller bildet (screen shot) slik at du kan vise til andre hva du har blitt utsatt for.
  • Rapporter hendelsen. Mange nettsider har rapporteringsfunksjoner. Du kan rapportere uavhengig om ytringen bryter med nettstedets retningslinjer eller er ulovlig. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du kontakte den som eier domenet, på Who is-databasen.
  • Snakk med noen du stoler på. Det er viktig at du ikke holder dette for deg selv. Det er viktig at du snakker med noen du er trygg på. Dette kan for eksempel være en forelder, en trener, en venn, en lærer eller andre som jobber på skolen. Hvis du er skoleelev, har skolen plikt til å hjelpe deg når du ber om hjelp. Det er ikke din skyld.

Utdanningsdirektoratet har også laget en egen veileder med informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

  • Fortell det til en lærer eller annen voksen. Det er viktig at du sier i fra til en voksen. Du både hjelper den som er utsatt og kan få stoppet hatpraten ved at du sier i fra
  • Støtt personen som er utsatt. Ikke lik og ikke videresend tekst og bilder på nett som du selv ikke ville likt å få
  • Hjelp til med å rapportere om hendelsen. Hendelsen kan rapporteres til den som eier domenet. Eierne av norske domener finner du på Who is-databasen
  • Si i fra til de som kommer med hatefulle ytringer, mobber eller trakasserer. Vær tydelig og si i fra om at dette ikke er greit til de som ytrer seg hatefullt til noen. Ikke stå å se på at andre mobbes og trakasseres og sørg for at ikke andre står og ser på heller.
  • Ta barnet på alvor og ikke bagatelliser opplevelsene.
  • Lytt til barnet. La barnet fortelle i eget tempo. Ikke bli oppbragt eller sint.
  • Still gode spørsmål og fortell hva du kommer til å gjøre. Gi barnet mulighet til å fortelle mer og spør hva du kan gjøre for barnet. Fortell barnet at det er de voksnes ansvar å rydde opp og hva du har tenkt å gjøre videre.
  • Vær en god rollemodell. Vi som voksne og foreldre må være bevisst på at vi er en rollemodell når vi snakker om andre. Tenk over hvordan du selv omtaler andre, hva du sier rundt middagsbordet, hvilke ord du velger når du omtaler andre mennesker/ nyhetsbildet etc.

Når hatprat og mobbing skjer i fritiden

Norges idrettsforbund har laget egne retningslinjer for trenere som er vitne til at barn og unge mobbes.

Tips politiet

Politiet ønsker tips om rasistiske, diskriminerende og hatefulle ytringer på internett. De ønsker også informasjon om nettsteder der slike ytringer formidles.

Å melde fra er viktig, både for deg, dine venner og samfunnet. Da bidrar du til at andre ikke blir utsatt for slike ytringer. På den måten hjelper du politiet å få oversikt over omfanget av hatefulle ytringer.

Andre instanser som kan hjelpe

Slettmeg.no: Du kan slette informasjon om deg og bilder av deg som er lagt ut på nettet.

Korspahalsen.no: Snakk med en voksen. Kors på halsen er et sted du under 18 år kan ringe til, sende e-post eller chatte med og snakke om det du har på hjertet.

Ung.no: Det offentliges informasjonskanal for ungdom. Her får du svar på det du lurer på, for eksempel om mobbing, plaging, venner, ensomhet eller andre ting.

Snakkommobbing.no: Her kan du kan chatte med voksne om mobbing og få svar på spørsmål du lurer på. Ingen kan se hvem du er.

Ungdomstelefonen.no: Ungdomstelefonen 400 00 777 er Skeiv Ungdoms telefontjeneste hvor unge svarer unge på spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet. Du kan både chatte, ringe og sende melding.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir gratis veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering eller trakassering. LDO kan også gi veiledning om hvordan du kan klage til Diskrimineringsnemda.

Diskrimineringsnemnda avgjør saker om om diskriminering og trakassering.

Mobbeombud: I stadig flere fylker finnes det et mobbeombud som kan hjelpe både deg og foreldrene dine om du eller noen du kjenner opplever mobbing. Ta kontakt med ditt fylke for å få snakke med mobbeombudet.

Elev- og lærlingsombudene gir elever og lærlinger som er i videregående opplæring svar på spørsmål og hjelper til i vanskelige situasjoner. Det er et ombud i nesten alle fylker.

Lær mer

Stopp hatprat er en kampanje for menneskerettigheter og mot hatprat. De har verktøy og møteplasser for deg som vil lære mer eller få støtte til å svare hatprat. Send en melding til «Stopp hatprat» på Facebook

Du bestemmer er en nettressurs om personvern og nettvett for barn og unge i alderen 9 til 18 år.

Dembra er et tilbud om kompetanseheving for skoler for forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Med utgangspunkt i skolens egne erfaringer, bidrar Dembra til å styrke arbeidet med deltakelse og kritisk tenking.

Fant du det du lette etter?