Vold, diskriminering og rettslig stilling

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har enkelte særegne utfordringer knyttet til diskriminering og vold. For å sikre disse gruppenes rettigheter har lhbt-personer et spesielt vern i lovverket.

Lovverket skal sikre alle individer de samme mulighetene og rettighetene. Enkelte grupper i samfunnet har imidlertid gjennom historien fått sine rettigheter krenket. Dette gjelder blant annet lhbt-personer.

Vern i loven

De siste årene har mye endret seg, og i dag er lhbt-personers rettigheter sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt-personer har hatt særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene.

Fra 2014 har vi et harmonisert diskrimineringsvern, og diskrimineringsvernet for lhbt-personer er samlet i den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering som gir et helhetlig vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk:

  • Loven gjelder for alle samfunnsområder med unntak av privatsfæren.
  • Det er den første loven som gir transpersoner diskrimineringsvern.

Hatkriminalitet

Også i Straffeloven er lesbiske, homofile og bifile vernet mot krenkelser. Når en person blir utsatt for kriminalitet på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk kalles dette hatkriminalitet.

Hatkriminalitet sidestilles ofte med hatvold, men begrepet omfatter også alle andre straffbare handlinger som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet (Politidirektoratet).

Eksempler på hatkriminalitet kan være vandalisme, trusler eller trakassering. Hatkriminalitet er alvorlig for de personene som rammes direkte, men også fordi den bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen.

  • Hatmotiv knyttet til seksuell orientering eller kjønnsuttrykk utgjør en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen for et lovbrudd.

Hva sier forskningen?

  • En levekårsundersøkelse fra 2013 viser at homofile og bifile menn ikke ser ut til å skille seg ut fra heterofile menn når det gjelder utsatthet for vold eller alvorlige voldstrusler. Blant kvinner var det heller ingen signifikante forskjeller i andelen lesbiske som var utsatt for vold sammenlignet med heterofile kvinner. Men blant bifile kvinner ser det ut til å være flere med voldserfaringen enn blant lesbiske og heterofile kvinner (Andersen og Malterud, 2013). 
  • Samme undersøkelse viser at 42 prosent av homofile og 33 prosent av bifile menn som oppgir å ha blitt utsatt for vold det siste året, mener at volden hadde sammenheng med deres seksuelle orientering. Tilsvarende tall for lesbiske og bifile kvinner er henholdsvis 28 prosent og 4 prosent (ibid).
  • I en undersøkelse blant menn som har sex med menn (MSM) oppga nesten 40 prosent at de hadde opplevd minst én type overgrep det siste året fordi noen visste, eller antok, at de var tiltrukket av menn. Overgrepene varierte fra stirring, trusler og verbale angrep til vold. Unge var mest utsatt (Folkehelseinstituttet 2010).
  • Politiet har siden de begynte å registrere anmeldelser med hatkriminelt motiv i 2006 mottatt mellom 21 og 47 anmeldelser årlig som er registrert som hatkriminalitet på grunn av seksuell orientering. Det antas at det er store mørketall (Politidirektoratet 2012).
  • LLHs kampanje Ikke finn deg i det, som oppfordrer lhbt-personer til å melde fra om hatkriminalitet, mottar 30-40 henvendelser i året. 90 prosent av disse sakene er ikke meldt til politiet.

Vold i nære relasjoner

All vold mot lhbt-personer er imidlertid ikke hatvold. Det er forsket lite på vold mot lhbt-personer i Norge, men utenlandsk forskning tyder på at gruppen er spesielt utsatt blant annet når det gjelder vold i nære relasjoner, altså vold i parforhold eller fra egen familie.

Hva sier forskningen?

  • En oppsummering av funn fra ulike internasjonale studier viser gjennomgående at lhbt-personer oftere utsettes for vold i nære relasjoner enn heterofile, selv om det ikke dreier seg om store forskjeller (Fjær, Gundersen og Mossige, 2013).
  • I Norge viser levekårsforskning at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler. Bifile kvinner er mer urolige for partnervold enn heterofile kvinner (Andersen og Malterud, 2013).
  • Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn og unge med ikke-normativ kjønnsidentitet er særlig sårbare (Elgvin, Bue og Grønningsæter, 2013; Grønningsæter og Nuland, 2009; Van der Ros, 2013).
  • Frykt for diskriminering og homofobi og frykt for ikke å bli tatt alvorlig hindrer en del lhbt-personer å være åpne i møte med hjelpeapparatet. Personer i hjelpeapparatet anser ofte vold mellom to personer av samme kjønn som sjeldnere og som mindre alvorlig og troverdig enn vold mellom personer av ulikt kjønn (Fjær, Gundersen og Mossige, 2013).

Viktige årstall

1972: Straffelovens §213, som kriminaliserte sex mellom menn, oppheves. Homoseksualitet var klassifisert som en sykdomsdiagnose fram til 1977.

1993: Partnerskapsloven vedtas og trer i kraft.

1998: Lhb-personer får diskrimineringsvern i arbeidsmiljøloven.

2002: Det åpnes for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap.

2004: Lhb-personer får diskrimineringsvern i boliglovene.

2009: Felles ekteskapslov trer i kraft. Likekjønnspar får også adopsjonsprøvingsrett og lesbiske par får rett til assistert befruktning.

2014: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trer i kraft.

Les mer

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 22. april 2015.