I organisert idrett har lhbt-tematikk lenge vært usynlig. Flere har påpekt at idretten har vært en homofob arena, og få idrettsutøvere som definerer seg som LHBT har stått frem. Samtidig viser den nyeste forskningen at det er liten forskjell mellom lhb-personer og heterofile når det gjelder hva de gjør og hvor aktive de er i fritiden. Hva kan vi gjøre for at idrett og fritidsaktiviteter kan være inkluderende?

Idretten er en av de siste kjønnsinndelte sosiale arenaene, noe som kan bidra til overdrevent fokus på kjønn, seksualitet og kropp (Eng, 2003).

Den nyeste undersøkelsen om lesbiske, homofile og bifiles levekår viser ingen vesentlig forskjell mellom heterofile og lhb-personer med hensyn til fritid (Andersen og Malterud, 2013). Seksuell orientering ser ikke ut til å ha noen innvirkning hverken på mosjon, trening, sport eller friluftsliv.

Disse funnene strider imot tidligere forskning som finner lavere grad av fysisk aktivitet blant lhb-personer. Enkelte forskjeller ble imidlertid avdekket, blant annet knyttet til musikk, kulturliv og organisasjonstilhørighet. Undersøkelsen kan imidlertid ikke forklare hvorfor disse forskjellene finnes (ibid).

Slik opplever lhbt-personer idretts- og organisasjonslivet

Forskning forteller oss noe om hvordan lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever å delta i idrett og organisasjonsliv:

Åpenhet

  • Det er tydelige kjønnsforskjeller med hensyn til hvem som velger å stå frem som ikke-heterofile. Mens flere kvinner i toppidrett har vært åpne om sin lesbiske/bifile orientering, har svært få mannlige toppidrettsutøvere stått fram som homofile eller bifile (Eng, 2003).
  • Unge fotballspillere forteller at de har gode erfaringer med å komme ut. Selv om få toppidrettsutøvere står frem, ser det altså likevel ut til at den yngre generasjonen har andre holdninger og mer åpenhet (Norges idrettsforbund 2011).

Deltagelse

  • Sammenlignet med heterofile, er det en større andel lesbiske som deltar i kor, band eller korps, mens en større andel homofile og bifile menn går på kafe, i teater og på museum. Bifile kvinner er de som er mest aktive i fagforening og politisk arbeid (Andersen og Malterud, 2013).
  • Kun et mindretall av lhb-personer er med i en lhbt-organisasjon (ibid).

Diskriminering og holdninger

  • Garderoben et sted hvor mange har opplevd homohets og homo-relaterte skjellsord (Eng, 2003).
Jeg ble ertet da jeg var liten fordi jeg var liten, så jentete ut /…/ Men jeg drev med musikk, og det gjorde at jeg kunne heve meg over alle de der sure kommentarene. Jeg klarte å heve meg over det og komme meg gjennom det.

Fra et intervju med en transperson

Transpersoner opplever både fellesskap og barrierer i fritid og idrett

  • I intervjuer med transpersoner går det frem at fritidsaktiviteter kan være et fristed. Spesielt i oppveksten kan ulike fritidsaktiviteter gi rom til å velge arenaer hvor kjønnsnormer ikke står så sterkt. Det å for eksempel kunne hevde seg i musikk eller idrett, eller å kunne bruke samme drakt som alle andre i lagidrett, kan gi et frirom som ikke finnes i skolehverdagen (Van der Ros, 2012).
  • På den andre siden kan enkelte fritidsarenaer være mindre tilgjengelige for transpersoner som har et tvetydig kjønnsuttrykk og for transpersoner som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling. Bading, svømming og aktivititeter som innebærer bruk av garderober, samt offentlige steder hvor det bare finnes dame- og herretoaletter, kan være problematisk for en del transpersoner.

Les mer:

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 22. april 2015.