Hvordan er det å leve som homofil, bifil, lesbisk eller transperson (lhbt-person) i Norge i dag? Forskningsrapporter forteller om bedre levekår for lesbiske og homofile i dag enn for ti og tjue år siden, og holdningene overfor lhbt-personer blir stadig mer positive. Likevel vet vi at det for mange fortsatt byr på utfordringer å være LHBT. Fremdeles er det lhbt-personer som føler at de må skjule sin identitet, levekårene er på flere områder gjennomsnittlig dårligere, og selvmordstallene er bekymringsfulle.

Å være annerledes enn flertallet kan påvirke en persons levekår og livskvalitet på forskjellige måter. Det ligger styrke i å måtte ha tenkt igjennom hvem man er, og det å ha et annet ståsted enn flertallet kan være en ressurs. Samtidig kan det å tilhøre en minoritet føre til usynliggjøring, forskjellsbehandling og diskriminering.

Den siste store norske levekårsundersøkelsen viser at likhetene mellom heterofile og ikke-heterofile er større enn forskjellene, og de aller fleste lhb-personer opplever sin seksuelle orientering som berikende (Andersen og Malterud, 2013). Likevel viser en betydelig andel lesbiske, homofile og bifile tegn på marginalisering i form av:

  • større helseproblemer
  • mindre tilfredshet med livet
  • flere negative erfaringer på arbeidsplass og studiested
  • mindre åpenhet om sin seksuelle orientering

Blant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som blant heterofile, og enda høyere for bifile. Større grad av psykisk uhelse gjelder for alle de ikke-heterofile gruppene, særlig for unge under 30 år (ibid).

På tross av positiv utvikling, har så mange som 19 % av bifile kvinner, 12 % av lesbiske, 11 % av bifile menn og 10 % av homofile menn rapportert om selvmordsforsøk. Andelene blant heterofile kvinner og heterofile menn ligger på 5-6 % (ibid).

Vanskeligere for bifile og transpersoner

Det er imidlertid store forskjeller mellom gruppene: Lesbiske kommer gjennomgående bedre ut i levekårsundersøkelser, på noen områder bedre enn heterofile kvinner, mens utfordringene er større for bifile (ibid). Bifile skiller seg negativt ut når det gjelder blant annet:

  • åpenhet på arbeidsplassen
  • psykisk helse
  • selvmordsforsøk
  • ensomhet
  • tilfredshet med livet

Ny forskning har avdekket at lesbiske og bifile kvinner har også har noen ekstra utfordringer med tanke på helse (ibid). En viktig årsak kan være minoritetsstress.

Vi har ikke representative undersøkelser som sier noe om transpersoners levekår i Norge, men vi vet at mange i denne gruppen har betydelige utfordringer. I intervju forteller transpersoner om psykiske problemer, blant annet knyttet til det å leve skjult, og flere opplever at de ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet. Det finnes generelt lite kunnskap i samfunnet om hva det vil si å være transperson eller ha en kjønnsidentitetstematikk (Van der Ros, 2012). En positiv tendens er at stadig flere transpersoner velger åpenhet.

Når «alle» er heterofile

Å ta for gitt at alle du møter er heterofile og at alle passer inn i båsen «mann» eller «kvinne», kalles heteronormativitet. Normen er altså å være slik som majoriteten: heterofil og ciskjønnet mann eller kvinne. Strukturer i samfunnet er også heteronormative. Dette kan for eksempel gjenspeiles i fagplaner i skolen, behandlingen i helsevesenet, og offentlige skjemaer.

De heteronormative strukturene blir tydeligst for de som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Derfor har lhbt-organisasjonene som regel et normkritisk ståsted og peker på at samfunnsstrukturene og de fastlagte kategoriene ikke inkluderer alle.

Det er ikke lenge siden det å være LHBT var definert som sykdom og ble forbundet med skam og tabu. For ikke mer enn noen tiår siden var sex mellom menn kriminalisert, og først i 2013 tok Norge bort sykdomsdiagnosen transvestisme.

Fortsatt skepsis til lhbt-personer

Det er et fåtall i den norske befolkningen som har negative holdninger til lhbt-personer, men fremdeles uttrykker mellom ti og tjue prosent tydelig skepsis til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i følge den nyeste holdningsundersøkelsen (Andersen og Malterud, 2013). Menn er mer negative enn kvinner, og en større andel er negative til bifile og transpersoner.

«Homo» er et av de vanligste skjellsordene, og i enkelte miljøer kan det å være homofil eller transperson være et så sterkt brudd på normen at det fører til utestengning, vold eller andre sanksjoner. Homofobi og transfobi er de mest negative utslagene av heteronormativitet. Med samfunnets holdninger og fobier som bakteppe, kan det å være «stolt og homo» eller åpen transperson kreve stor styrke.

Tips: Slik kan du øke din kompetanse om LHBT

  • For å integrere et lhbt-perspektiv i arbeidet, forskningen eller studiene dine, har FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold utviklet Rosa Kompetanse. De tilbyr egne kompetansehevingsopplegg innen sektorene helse, skole, juss, asyl, bedrift, barnevern, familievern og religion.
  • Skeiv ungdom har et normkritisk perspektiv på sine undervisningsopplegg, spesielt for ungdom, men også for andre.
  • Stensveen Ressurssenter tilbyr foredrag for deg som vil øke din kompetanse om transpersoner, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De samarbeider nært med Forbundet for transpersoner i Norge.
  • Harry Benjamin ressurssenter har kursopplegg for som retter seg spesielt inn mot temaet pasientbehandling av personer med diagnosen transseksualisme.

Les mer

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 27. februar 2018.