Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ønsker å gifte seg eller få barn. I denne artikkelen finner du mer informasjon om retten til familieliv, inkludert retten til å gifte seg, adoptere barn og være fosterforeldre. 

Ekteskapsloven

Fra 1. januar 2009 har lesbiske og homofile par samme rett til å inngå ekteskap som heterofile par. Dette følger av ekteskapsloven § 1, som slår fast at: «To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap». Før ekteskap inngås skal det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Denne prøvingen skal foretas av folkeregistermyndigheten (skattekontoret). Du kan lese mer om ekteskapsloven i Odelstingsproposisjon nr. 33 (2007-2008) og Innstilling til Odelstinget nr. 63 (2007-2008)

Den norske kirke og andre trossamfunn har vigselsrett, men ikke vigselsplikt. I tillegg vil prest eller forstander i et registrert trossamfunn eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn (som mottar tilskudd etter Lov om tilskott til livssynssamfunn) kunne vie. Dette forutsetter at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har godkjent formen for inngåelse av ekteskap/vigselsritualet.

Fra 2017 kan likekjønnede par vies i Den norske kirke.

Status som medmor

Lovendringen i bioteknologiloven innebærer en rett for lesbiske samboere og ektefeller til å bli vurdert for assistert befruktning – på lik linje med heterofile par. Biologisk mors samboer/ektefelle får etter barneloven status som medmor dersom:

  • hun har gitt samtykke til befruktning
  • befruktningen har skjedd på godkjent helseinstitusjon i Norge eller utlandet
  • sædgivers identitet er kjent

Finn skjemaer knyttet til medmorskap.

Adopsjon

Lesbiske og homofile kan som hovedregel adoptere på lik linje med heterofile, både som enslige, ektefeller og samboere. Det gjelder ett unntak fra denne regelen. I tilfeller hvor barnet har kommet til Norge ved internasjonal adopsjon og barnets opprinnelsesland ikke tillater adopsjon til likekjønnede, kan barnet ikke stebarnsadopteres av forelderens likekjønnede samboer, registrerte partner eller ektefelle. Les mer om stebarnsadopsjon.

Likekjønnedes rett til å adoptere barn fra utlandet har av noen blitt definert som en «papirrettighet». I mange land er holdningen til homofili en helt annen enn den som ligger til grunn for det norske lovverket, og få land aksepterer adopsjonssøknader fra lesbiske og homofile. Fordi ingen av landene som norske adopsjonsorganisasjoner har adopsjonssamarbeid med per i dag aksepterer adopsjonssøknader fra likekjønnede, er det vanskelig for lesbiske og homofile par å adoptere barn fra utlandet. Les mer om utenlandsadopsjon.

Det finnes ulike former for adopsjon av et barn bosatt i Norge;

  • stebarnadopsjon,
  • fosterbarnsadopsjon, 
  • adopsjon av annet kjent barn i Norge
  • hvert år blir noen svært få spebarn også adoptert bort til ukjente adoptivsøkere etter ønske fra de biologiske foreldrene (samtykkeadopsjon).

Finn mer informasjon om innenlandsadopsjon.

Mer informasjon om adopsjon finnes på våre nettsider. Her finnes også informasjon om hvordan man søker om adopsjon og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden. Søknader om innenlands- og utenlandsadopsjon skal sendes til Bufetat. Søknad om samtykkeadopsjon skal sendes til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Les mer om samtykkeadopsjon.

Fosterhjem

Det er mulig både for enslige og par å bli vurdert til å være fosterforeldre, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Ved valg av fosterforeldre stilles det både generelle krav og konkrete krav i forhold til det enkelte barn det er aktuelt å plassere. Mange likekjønnspar er godkjent som fosterhjem. De generelle kravene gjelder alle fosterforeldre uavhengig av det enkelte barn som skal plasseres og fremgår av Fosterhjemsforskriften. Les mer om fosterhjem.

Eggdonasjon/surrogati

Eggdonasjon/surrogati er ikke tillatt i Norge. Det er likevel slik at noen nordmenn benytter surrogati i utlandet. Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap i slike tilfeller. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder søke om adopsjon. Skatteetaten, NAV, Barne-, ungdoms- og familieetaten og utenriksstasjonene har fått retningslinjer for hvordan saker om surrogati skal behandles etter dagens regelverk. Les mer om eggdonasjon/surrogati

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 28. mars 2017.