Hvilke ord og begreper skal vi bruke? Er det uttrykk som blir oppfattet som krenkende og nedvurderende? 

Dette er spørsmål mange stiller seg når temaer som seksuell orientering eller kjønnsidentitet kommer opp på jobben eller i privatlivet. Her er noen enkle råd for hvordan du sørger for å ha et inkluderende og ikke-stigmatiserende språk i møte med enkeltpersoner og grupper.

  1. Spør, da vel!
  2. Ikke bland sammen seksuell orientering og kjønnsidentitet.
  3. Bruk riktig kjønnspronomen
  4. Inkluder alle når du snakker om «vi» og «oss».
  5. Gjør mangfoldet synlig gjennom språket ditt

Råd 1:  Spør, da vel!

En tommelfingerregel kan være at du aldri skal sette merkelapper på folk som de ikke ville ha brukt om seg selv. Hvis du er tvil, er det mye bedre å spørre direkte enn å bruke en merkelapp som kanskje oppleves som krenkende av den det gjelder. Spør først, kall etterpå!

De mest nøytrale betegnelsene på ulike seksuelle orienteringer er homofil, lesbisk, bifil og heterofil. Vær varsom med slanguttrykk som homse, lesbe osv. For noen vil slike uttrykk være godt hverdagsspråk. Andre kan oppfatte dem som latterliggjørende skjellsord. Termene homoseksuell, biseksuell og heteroseksuell oppfattes ofte som utdaterte og forbindes med sexologisk litteratur fra 1800- og 1900-tallet.

Det er heller ikke gitt at alle som har en seksuell orientering eller kjønnsidentitet som bryter med det vanlige mønsteret i samfunnet identifiserer seg – eller ønsker å bli identifisert – med termer som lesbisk, homofil, bifil eller transperson. Noen vil eksempelvis omtale seg som skeiv eller queer.

Usikker på et begrep?

Råd 2: Ikke bland sammen seksuell orientering og kjønnsidentitet

De fleste av mennesker som definerer seg som lesbiske, homofile eller bifile har en kjønnsidentitet som samsvarer med det kjønnet de ble fikk ved fødsel. De er som regel ikke transpersoner. Likeledes er det på ingen måte gitt at transpersoner retter sine seksuelle følelser mot personer med samme kjønn som de selv har, eller at de oppfatter seg selv som er lesbiske, homofile eller bifile. 

  • Seksuell orientering dreier seg om hvilke(t) kjønn en person retter sine seksuelle følelser mot. En heterofil kvinne retter sine seksuelle følelser mot menn. En lesbisk kvinne retter sine seksuelle følelser mot kvinner, og så videre.
  • Kjønnsidentitet dreier seg om hvilket kjønn en person ser seg selv som. En person som har samme identitet som sitt opprinnelige biologiske kjønn, kalles cis-person. En del mennesker opplever at det kjønnet de er blitt tilskrevet ved fødsel ikke stemmer overens med det kjønnet de føler seg som og identifiserer seg med. En vanlig samlebetegnelse for disse er transpersoner. Det kan for eksempel dreie seg om en person som fra fødselen av er blitt oppfattet som mann, men som opplever og ser seg selv som kvinne. 

Råd 3: Bruk riktig kjønnspronomen

Å bli omtalt med et personlig pronomen man ikke identifiserer seg med kan oppleves som svært støtende. Forsøk å merke deg om vedkommende sier "han" eller "hun" om seg selv, og benytt dette. Dersom du er usikker - spør!

«Hen» er et kjønnsnøytralt personlig pronomen som kan brukes i stedet for «han» eller «hun». En del transpersoner foretrekker at man bruker dette pronomenet om dem. Noen foreslår også hen brukt som et kjønnsnøytralt fellespronomen i stedet for å skrive han/hun når det gjelder begge kjønn eller ikke er klart hvilket kjønn det er snakk om.

Ikke alle identifiserer seg på en entydig måte som «mann» eller «kvinne», «han» eller «hun». Enkelte vil mene at slike gjensidig utelukkende kategorier er innsnevrende og ekskluderende. Skal du spørre om kjønn på en inkluderende måte, for eksempel i et skjema eller i en spørreblankett, kan det i tillegg til alternativene «mann» eller «kvinne» være en mulighet å oppgi et tredje, åpent svaralternativ, «annet», etterfulgt av et felt hvor personene kan fylle inn sin kjønnsidentitet. Et slikt tredje svaralternativ er ikke utredet av Bufdir. Men i Oslo kommunes handlingsplan for likeverd og frihet, heter det:

Tiltak 10: Oslo kommune vil i skjema og annen kommunikasjon med brukere, fjerne krav om å oppgi kjønn, der dette ikke er strengt tatt nødvendig. Der det i utgangspunktet fremdeles er nødvendig å oppgi kjønn, vil kommunen i den grad det er praktisk gjennomførbart, gjøre det mulig å registrere seg som mann, kvinne eller annet.

Husk at betegnelser som oppleves som uproblematiske av enkelte personer kan oppleves som nedsettende og krenkende av andre. Et eksempel på det er ordet «transperson». En del mennesker som søker kjønnskorrigerende behandling ønsker ikke å bli omtalt som transpersoner, men som kvinner eller menn som er født i feil kropp. 

Råd 4: Inkluder alle når du snakker

Når du snakker til en gruppe, ikke ta for gitt at alle er heterofile, eller cis-personer. Skal du snakke og skrive inkluderende, bør du unngå å lage skiller mellom «oss» og «dem»/«de andre». Her er noen formuleringer som fungerer inkluderende.

  • Når du snakker om en minoritet til en gruppe mennesker, kan du bruke «de av oss som er bifile…» (eller lesbiske, transpersoner, lærhomo…).
  • Når du snakker om en majoritet til en gruppe mennesker, kan du bruke: «de av oss som er heterofile…» (eller cispersoner, etnisk norske, funksjonsfriske…)
  • Det går også an å snakke mer personlig, og bruke «du» i stedet for «man»: «Hvis du er en transperson så kan du…»

Råd 5: Gjør mangfoldet synlig gjennom språket ditt

En utfordring for minoritetsgrupper er at de ofte blir usynlige, i samfunnet, i media og i språket. For å inkludere minoriteter er det derfor ikke nok å bruke nøytrale begreper. Sier vi «foreldre», tenker de fleste automatisk på «mor og far». Om vi derimot snakker om barn med to mødre, eller eksplisitt bruker mor og medmor, far og medfar, vil det synliggjøre at det også fins andre typer familier.

Slik kan du synliggjøre mangfold når du snakker eller skriver

  • Vær ekstra tydelig. Legg til «…uavhengig av kjønn eller kjønnsidentitet», «…uavhengig av seksuell orientering», «…uavhengig om det er likekjønnspar eller par med ulikt kjønn».
  • Vær ekstra omstendelig. Nevn alle gruppene dette gjelder: For eksempel: «Tiltaket gjelder alle kjønnsminoriteter, både transpersoner, transvestitter, kjønnsskeive og kvinner og menn med diagnosen transseksualisme
  • Gi god plass til dem som det er ekstra viktig at blir sett. For eksempel: «På denne skolen har vi som mål at ingen blir mobbet, det gjelder spesielt lhbt-ungdom»
  • Våg å bruke ordene lesbisk, bifil, homofil, transperson.
Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 24. april 2017.