De fleste oppdager sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet i løpet av skoletiden. Både grunnskole og videregående skole blir derfor viktige arenaer for identitetsarbeid. Om elevene velger å være åpne om sine følelser eller identitet er opp til den enkelte. Men det er opp til deg som er ansatt i skolen å bidra til at det føles greit å være seg selv.

Lærere har gjerne de beste intensjoner om inkluderende undervisning, men mangler ofte fagkompetanse og ferdigheter i å snakke om seksualitet og hvordan undervisningen kan gjøres lhbt-inkluderende. Homofile blir ofte snakket om som «de andre» (Røthing og Stine Svendsen, 2009).

Hva sier læreplanen?

Det er mange kompetansemål som berører spørsmål relatert til kjønn og seksualitet, både direkte og indirekte. I følge kompetansemålene innenfor naturfag, KRLE, samfunnsfag, norsk og engelsk skal elever kunne:

I samfunnsfag

Etter 4. årstrinn:

  • samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien
  • gi eksempler på rettigheter barn har, og ulike forventninger jenter og gutter møter i hverdagen, og samtale om hvordan forventningene kan oppleves
  • samtale om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt
  • lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og forklare konsekvenser ved å bryte normene
  • drøfte oppfatninger av rettferdighet og likeverd

Etter 7. årstrinn: 

  • snakke om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet
  • beskrive roller i egen hverdag og undersøke og snakke om forventninger som knytter seg til disse rollene
  • gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape
  • gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til medvirkning

Etter 10. årstrinn:

  • gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakten, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, blant annet ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, vise hvordan de kommer til syne i lovverk, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter
  • gi eksempler på hvordan oppfatninger om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet kan variere i og mellom kulturer
  • analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep
  • gjøre greie for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme
  • gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn
I historie

Etter 4. årstrinn:

  • finne informasjon om og presentere egen familie for en til to menneskealdrer siden og fortelle om hvordan levemåte, levekår og kjønnsroller har endret seg

Etter 7. årstrinn:

  • beskrive utviklingen i levekårene for kvinner og menn og fremveksten av likestilling i Norge

Etter 10. årstrinn:

  • drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv
  • drøfte viktige forandringer i samfunnet i nyere tid og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye forandringer
I naturfag

Etter 2. årstrinn:

  • sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
  • samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp

Etter 4. årstrinn:

  • beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp
  • observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, og samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse

Etter 7. årstrinn:

  • beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
  • forklare hva som skjer under puberteten og snakke om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering

Etter 10. årstrinn:

  • beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår
  • formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort
  • forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges
I KRLE (kristendom, religion, livssyn, etikk)

Etter 4. årstrinn:

  • samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn
  • samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis
  • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
  • bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett

Etter 7. årstrinn:

  • samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
  • samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet
  • samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
  • forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem

Etter 10. årstrinn:

  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
  • reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
I norsk

Etter 2. årstrinn:

  • sette ord på egne følelser og meninger

Etter 4. årstrinn:

  • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre

Etter 7. årstrinn:

  • uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
  • gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker

Etter 10. årstrinn

  • drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
I engelsk

Etter 10. årstrinn:

  • vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker

Et lhbt-perspektiv i undervisningen?

Læreplanene er klare på at spørsmål relatert til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal inkluderes i undervisningen. Lhbt-perspektiver er ofte fraværende eller mangelfulle, både i lærebøker og i den faktiske undervisningen (Røthing og Svendsen 2009; Røthing, 2013). Målet må være at lærebøkene stemmer bedre med læreplanen. Uansett kan du som lærer enkelt inkludere lhbt-tematikk i undervisningen, for eksempel ved:

  • Å bruke to pappaer i et praktisk regnestykke fra familiehverdagen.
  • At norskstiloppgaven kan være å skrive i et kjønnsnøytralt språk.
  • At et bilde av en transperson kan illustrere kjønnsroller.
  • Å la lhbt-tematikk være en del av undervisningen i historie, kultur og litteratur.
  • Å melde dere på undervisningsprogrammet «Uke 6», som er et lhbt-inkluderende undervisningsprogram om seksualitet, publisert av organisasjonen «Sex og politikk».

Mangfold i skolegården og klasserommet

Homo er et av de vanligste skjellsordene i skolen. I en studie kom det fram at 44 prosent av guttene hadde blitt kalt «homo» siste året.

Hva kan du gjøre for å skape et lhbt-inluderende miljø på din skole? Det er viktig å gjøre noe når vi vet at skolen er en arena der lhbt-elever kan oppleve utestenging, homofobisk erting og seksuell trakassering. Bifile og homofile og de med et utypisk kjønnsuttrykk blir mobbet mer enn heterofile (Hegna, 2007; Roland og Austad, 2009). Unge skeive med minoritetsbakgrunn er en spesielt sårbar gruppe.

Hvordan kan du som lærer bidra til å speile mangfold og til at alle elever kan bygge en trygg identitet og legge grunnlag for et godt og sikkert seksualliv?

Tips om et lhbt-inkluderende læringsmiljø:

  • Vær en inkluderende voksen. Det innebærer å være bevisst på å bruke et åpent språk og bidra til positiv synliggjøring.
  • Sørg for at lærere går foran med et godt eksempel og er bevisste på å unngå å snakke om homofile og transpersoner som «de andre».
  • Et første steg mot økt bevissthet er å ikke ta for gitt at elevene i klassen er heterofile og cispersoner.
  • Snakk bevisst om seksuell orientering og kjønnsidentitet på en positiv måte, både i faglige og sosiale sammenhenger. Slik kan du gjøre en forskjell for den enkelte elev som ikke passer inn i den heterofile normen.
  • Vær åpen om din egen seksuelle orientering, om du kan. Forskning viser at mange ikke er åpne om seksuell orientering på arbeidsplassen. Det vil også gjelde lærere. Men unge skeive trenger gode rollemodeller, og en åpen lærer kan bidra til å motvirke mobbing.
Praktisk eksempel: Rosa kompetanse gjør det lettere å snakke om LHBT i skolen

Åfjord videregående skole og Ål ungdomsskole er to av over 30 virksomheter som har mottatt kursing fra Rosa kompetanse i 2014. Målet med undervisningen er å gi tjenesteytere faglig trygghet i de ansattes møte med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer),  enten det er som elever, brukere eller  pasienter. I alle sektorer er det et mål å skape rom hvor lhbt-personer skal kunne være seg selv og oppleve å bli inkludert og ivaretatt.

Rektor ved Åfjord videregående skole mener Rosa kompetanse bidrar til å avmystifisere seksuell identitet som tema og å styrke lærerne når de skal snakke om det i klassene:

Rosa kompetanse bidro på en veldig informativ og god måte til at vi fikk satt fokus på hvordan vi som voksne i skolen kan møte ungdommer i samtaler om dette. Gjennom et glimrende foredrag, krydret med humor og diskusjon i etterkant, bidro de til å avmystifisere temaet. I tillegg viste de oss hvordan vi kan få til gode samtaler med elevene og bidra til å få bukt med fordommer.

Rektor ved Ål ungdomsskole forteller at kurset økte bevisstheten og engasjementet for tematikken, og at det i etterkant har ført til en fruktbar diskusjon med elevene om blant annet bruken av skjellsord.

Øk din skoles kompetanse på LHBT

Det finnes flere nettsteder og omreisende undervisningsopplegg som bidrar til kunnskap om LHBT.

For lærere og skoleledere:

For elever:

Del de gode eksemplene!

Del de gode eksemplene! Har dere gjort noe bra på din skole som andre bør få vite om? Har du gode eksempler på hvordan dere forebygger mobbing eller integrerer et lhbt-perspektiv i undervisningen? Send oss en e-post og fortell om det eller del det på våre Facebook-sider!

Les mer:

  • Røthing, Åse  (2013): Selektiv inkludering og fravær av sex’, i Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile. Universitetsforlaget
  • Røthing, Åse og  Stine Helena Bang Svendsen (2009): Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm 
  • Roland, Erling og Gaute Austad (2009): Seksuell orientering og mobbing. Universitetet i Stavanger 
Publisert 30. mars 2015.
Oppdatert 04. juli 2017.