- Utenkelig at han ikke skulle bo hos oss
Publisert
Da ekteparet Lockert ble spurt om de kunne være fosterhjem for nevøen Eilif, var det ingen tvil – selvfølgelig kunne de det.
- Han skulle bli hørt
Mange barn som trenger et nytt sted å bo, foretrekker å flytte til noen de kjenner fra før. Dessuten er barnevernet pliktig å alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.
Da Dana og Karl Magne ble spurt om de kunne bli fosterforeldre til Danas nevø, hadde de vært besøskhjem for han i noen år. Eilif har hatt eget soverom på Reinsnes siden han var halvannet år gammel, etter at hans far døde av hjerneblødning.
- Det var helt utenkelig for oss at han ikke skulle bo her når han ikke kunne bo hjemme lengre, sier Dana og legger til:
- At det kunne bli aktuelt for Eilif å bo her permanent, var noe vi stadig snakket med ham om, og barnevernet poengterte ofte viktigheten av at han skulle bli hørt.
- Kan de sende meg langt vekk?
En tredjedel av alle barn i fosterhjem i Nord-Norge bor hos noen i egen familie eller som de kjenner fra før. Undersøkelser viser at de barna opplever en bedre hverdag. De får holde kontakt med venner, og de føler seg tryggere i vanskelige situasjoner. Barna opplever seg også i mindre grad som annerledes fra andre barn.
Dana husker godt en historie da Eilif var yngre – han hadde fått en bok fra Bufetat som handlet om det å bo i fosterhjem. Der stod at noen barn måtte flytte langt unna familien og vennene sine.
- «Kan de virkelig gjøre det?», utbrøt han, og slang seg om halsen min. Det har vært svært verdifullt for ham å ha familien og nettverket sitt i nærheten. Samarbeidet med mor og hennes side av familien har fungert veldig godt, og de er fortsatt viktige støttespillere i Eilif sitt liv, forteller Dana.
I konfirmasjonen var alle samlet, og det var godt for hele familien å få å feire Eilif store dag.
- Det er helt naturlig at alle parter er involvert i slike anledninger, vi vil jo alle det beste for Eilif. Det har vært en viktig suksessfaktor helt siden starten at samarbeidet har vært godt, sier Dana.
Hele familien var samlet for å feire Eilifs store dag som konfirmant.
Hadde mer å gi
Karl Magne og Danas biologiske barn er voksne og har alle flyttet hjemmefra. Tre barnebarn er kommet til, og de setter stor pris på «onkel» Eilif, som selv har stor glede av de små.
Karl Magne har i mange år jobbet turnus med to uker på og to uker av, og Dana innrømmer at det ville vært litt i roligste laget hjemme uten Eilif. Karl Magne setter også stor pris på at det fortsatt liv i heimen i friukene. Dessuten syntes paret det er godt ha fått forlenget tida som heiagjeng «på sidelinja».
- Vi kjente det at når tida med fotballturneringer og sånt var over, så savnet vi det sosiale med andre foreldre. Det var veldig godt å kunne forlenge det, og kjenne på at vi fortsatt hadde en del å gi, og kunne få stå på sidelinja å heie litt mer, sier de to.
Og akkurat nå er det friidrett det handler om for familien. Eilif trener målrettet, og hevder seg nasjonalt.
– I fjor deltok han på Barents Games i Tromsø, der han tok sølv i tresteg. Vi synes det er veldig gøy å se fremgangen hans, og er akkurat like spente og stolte under hvert stevne som vi har vært med de eldste barna, forteller Dana engasjert.
Eilif hevder seg innen friidrett, og tok sølvmedaljen under Barents Games i Tromsø i 2022.
Ble invitert på kurs for fosterhjem
Etter at Eilif hadde flyttet inn permanent ble Dana og Karl Magne invitert til å delta på Bufetats opplæringskurs for fosterhjem i familie og nettverk. Her fikk de med seg noen viktige erfaringer som de har tatt med videre i hverdagen.
- For oss var det veldig godt og viktig å få møte andre i samme situasjon og få diskutere utfordringer med. Vi opplevde at de utfordringene vi hadde faktisk var veldig vanlig og vi fikk gode tips til hvordan vi skulle håndtere det.
Vi lærte mye om triggere, som ga oss en grunnleggende forståelse for hvorfor ting blir som de blir, og hvorfor barna reagere som de gjør. En annen ting som var fint var det at det var fokus på oss som fosterforeldre, og at det er viktig å ta vare på oss også, forteller de to.
Ungdomstiden har som for de fleste familier bydd på litt utfordringer. Eilif måtte finne seg til rette i et nytt miljø på ungdomsskolen, men etter noen måneder falt det meste på plass. Selv om Dana og Karl Magne har hatt tre ungdommer i hus før Eilif, var det svært verdifullt å kunne ha en tett dialog med både skole og barnevernet underveis.
- Det føles trygt å kunne få bekreftet at tankene man har, og avgjørelsene man tar er ok, når man har ansvar for et fosterbarn, forklarer Dana.
Da Dana og Karl Magne fikk sitt første barnebarn, ble Eilif en stolt onkel.
- Det er utrolig givende å se fremgangen hos barnet
Karl Magne og Dana gikk aldri bevisst inn for å skulle bli fosterforeldre – det bare ble sånn. Men de har likevel gjort seg noen tanker rundt hva som skal til for å kunne være et godt fosterhjem.
- Det er ikke sånn at man trenger noen ekstra ferdigheter om barnet ikke er ditt biologiske barn. Det handler uansett om å være foreldre. På lik linje med det å være biologiske foreldre, handler det om å være raus, ha et åpent hjerte, og ha mye omsorg å gi – for det er det barna trenger. På samme måte er regler og grensesetting viktig, sier de to.
- Det er utrolig givende. Ikke minst det å se hvordan du «bygger» opp et trygt barn. La oss si at et barn etter en traumatisk start på livet flytter hjem til deg, og så kan du bidra til å bygge opp tilliten og se at barnet blir tryggere for hver dag som går. Det er fantastisk å få være med på, legger Karl Magne til.