For deg som er fosterbarn

Du har rett til å få vite hvorfor du er i fosterhjem og hvor lenge du skal være der. Det er barnevernstjenesten som har ansvaret for at du får informasjon, selv om det kanskje er fosterforeldrene dine som snakker med deg om dette. 

Hvor mye du skal være sammen med dem ble bestemt av fylkesnemnda eller av barnevernstjenesten og foreldrene dine samtidig som det ble bestemt at du skal bo i fosterhjem. Noen ganger kan det være bestemt at du ikke skal være sammen med foreldrene dine.

Det kan også være bestemt at du skal være sammen med andre slektninger eller personer som du kjenner godt. Fosterforeldrene dine skal hjelpe til slik at du får være sammen med dem. Du kan også si fra dersom det er noen i familien din eller andre du hadde kontakt med før du flyttet, som du gjerne vil treffe.

Barnevernstjenesten skal lage en plan for hvem du skal treffe, hvor ofte og hvor. Dette gjelder også for bursdager, jul og andre høytider. Noen ganger bestemmer de også hvor ofte du og familien din skal ringe til hverandre.

Barnevernstjenesten eller fylkes­nemnda kan bestemme at det skal være noen sammen med deg når du treffer foreldrene dine. Du kan også si fra enten til fosterforeldrene dine, saksbehandler eller tilsynsperson hvis du vil at det skal være noen sammen med deg.

Både saksbehandler i barnevernstjenesten og tilsynsperson skal spørre deg hvordan du synes besøkene er og om du ønsker at dere skal treffes oftere eller sjeldnere.

I hver kommune er det en barnevernstjeneste. Du har en saksbehandler i barnevernstjenesten. Saksbehandleren din skal komme å besøke deg i fosterhjemmet minst fire ganger i året for å se om du har det bra der. Hvis du har bodd i fosterhjemmet i to år og har det bra der, kan barneverntjenesten bestemme at det er nok å komme to ganger i året.

Barnevernstjenesten har plikt til å lage en plan for hvordan du skal ha det når du er i fosterhjemmet, og hvilken hjelp du trenger mens du er der.

Planen skal også si noe om hvor lenge barnevernstjenesten mener at du skal være i fosterhjem. Dersom det er behov for det, skal planen endres. Barnevernstjenesten skal følge med på at planen blir fulgt når de kommer på besøk i fosterhjemmet. Saksbehandleren din skal også ha kontakt med fosterforeldrene dine for eksempel ved besøk i fosterhjemmet, på møter i barnevernstjenesten og på telefon.

Noen av disse møtene kan du også være med på dersom du ønsker det. Dette er det saksbehandleren din som bestemmer. Saksbehandleren din skal ha kontakt med foreldrene dine og tilby dem veiledning og oppfølging. Saksbehandleren din kan også hjelpe foreldrene dine med å få hjelp fra andre dersom de ønsker det.

Det er barnevernstjenesten som skal finne en tilsynsperson til deg, og du skal få anledning til å si din mening før tilsynspersonen velges. Det er saks­behandler i barnevernstjenesten som skal fortelle deg navnet på tilsynspersonen. Fosterforeldrene og foreldrene dine skal også vite hvem tilsynspersonen din er. Du kan snakke med tilsynspersonen din når du vil, og du har rett til å snakke med tilsynspersonen din alene.

Tilsynspersonen din skal komme og snakke med deg minst fire ganger i året, og skal fortelle deg hvordan du kan få tak i ham eller henne utenom besøkene dersom du trenger det. Hvis du har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år, kan du og barnevernstjenesten bli enige om at tilsynspersonen bare skal besøke deg to ganger i året. Dersom tilsynspersonen din ikke kommer, må fosterforeldrene dine si fra til barnevernstjenesten om det. Her er noe av det tilsynspersonen ønsker å snakke med deg om:

• Er det noe spesielt som har hendt siden sist?
• Hvordan trives du i fosterhjemmet?
• Hvordan er det på skolen?
• Hva gjør du etter skoletid og i helgene?
• Hvordan er samværet med familien din?
• Er det noe spesielt som skal skje i tiden fremover?

Tilsynspersonen din skal skrive rapporter om det du forteller. Disse rapportene skal leveres til barneverntjenesten. Saksbehandleren din i barnevernstjenesten leser rapportene. Dersom du forteller tilsynspersonen din om noe som du trenger hjelp med, skal barnevernstjenesten sørge for at du får den hjelpen du trenger. Hvis du synes det er vanskelig å få god kontakt med tilsynspersonen din, kan du si fra om det til barnevernstjenesten.

Både fosterforeldrene dine og andre voksne som tar avgjørelser som gjelder deg, skal gi deg muligheten til å si det du mener. De skal også høre på deg og ta hensyn til det du sier. Du har alltid rett til å si det du mener, men du er ikke nødt til å si hva du mener selv om de voksne spør. Noen fosterbarn synes at det blir mange voksne å snakke med. Dersom du har det sånn, kan du ta det opp med fosterforeldrene dine eller si det direkte til saksbehandler og tilsynsperson. 

Både fosterforeldrene dine, saksbehandler og tilsynsperson har taushetsplikt når det gjelder deg og din bakgrunn. De kan snakke med hverandre om deg for best å kunne sørge for at du har det bra. Dersom du begynner på ny skole, er det viktig å snakke om hva lærerne skal få vite om deg og hva de andre i klassen skal få vite. Det kan være lurt at de vet at du bor i fosterhjem. 

Fosterforeldrene

Når du er i fosterhjem har fosterforeldrene dine ansvaret for deg og skal ta av­gjørelser som gjelder deg i det daglige. Det betyr blant annet at fosterforeldrene dine skal ha kontakt med skolen, følge opp fritidsaktivitetene dine og ta deg med til lege dersom du er syk. Når du og fosterforeldrene dine skal inngå avtaler om hvor lenge du kan være ute om kvelden og hva slags aktiviteter du kan være med på, er det også de som har det siste ordet.

Du

Etter hvert som du blir eldre skal du få bestemme mer og mer selv. Når du er fylt 15 år, har du blant annet rett til å bestemme hvilken skole du vil gå på og hvilken religion du vil tilhøre. Det er du selv som vet hva du liker å gjøre på fritiden og fosterforeldrene dine skal hjelpe deg så langt det lar seg gjøre slik at du får drive med fritidsaktiviteter som du liker.

Foreldrene dine

Foreldrene dine bestemmer vanligvis hvilken religion du skal tilhøre, og selv om du bor i fosterhjem kan foreldrene dine bestemme over skolegangen din frem til du er 15 år. I tillegg bestemmer foreldrene dine fortsatt blant annet hvilket navn du skal ha, både fornavn og etternavn.

Barnevernstjenesten

Noen store avgjørelser må fosterforeldrene dine snakke med barnevernstjenesten om. Det gjelder for eksempel om du kan være med dem på utenlandsturer utenfor Norden, og om de kan ta deg med seg og flytte til et annet sted.

Fylkesnemnda

Noen ganger er det foreldrene selv som bestemmer at et barn skal bo i fosterhjem. Andre ganger er det fylkesnemnda. Dersom det er fylkesnemnda som har bestemt at du skal bo i fosterhjem, bestemmer fylkesnemnda også hvor ofte du skal treffe foreldrene dine, og om du skal flytte hjem igjen til familien din eller ikke.

Fylkesnemnda består av en leder som er jurist, og to til fire personer som kalles fagkyndige og legmenn. De fagkyndige kan være psykolog, barnevernpedagog eller sosionom. Legfolk skal være helt ”vanlige” folk. Når de skal bestemme noe for et barn, møter de saksbehandleren din fra barnevernet med en advokat, og foreldrene dine med sin advokat.

Når du har fylt 15 år har du også det vi kaller partsrettigheter, som betyr at du også kan være med selv - med egen advokat.

Andre som kjenner deg og din familie kan også bli bedt om å komme til møtet for å svare på spørsmål. Fylkesnemnda og advokatene stiller spørsmål for å få mest mulig informasjon om deg og hvordan du har det. Hvis du allerede bor i fosterhjem når fylkesnemnda skal bestemme noe for deg, kan fosterforeldrene dine innkalles som vitner.

Fosterforeldrene dine får penger fra barnevernstjenesten og barnetrygd hver måned som skal gå til mat, klær, møbler, telefon, ferie, lommepenger, fritidsaktiviteter og alt annet. Det er fosterforeldrene dine som bestemmer over disse pengene og hvor mye du skal få i lommepenger.

Dersom du holder på med fritidsaktiviteter som koster mye penger, kan fosterforeldrene dine søke til barnevernstjenesten om ekstra penger til dette.

Når du fyller 18 år har ikke barnevernet omsorgen for deg lenger. Du kan likevel fortsette å bo i fosterhjemmet dersom det er best for deg. Barnevernstjenesten skal snakke med deg om dette i god tid før du fyller 18 år, og dere kan sammen bestemme at du kan bo der helt frem til du fyller 25.

Dere kan også finne ut at du skal bli fulgt på andre måter. Dersom du for eksempel flytter ut fra fosterforeldrene dine, kan dere bli enige om at du skal fortsette å ha kontakt med barnevernet og få hjelp av dem frem til du blir 25 år. Dette kalles ettervern.

Dersom barnevernstjenesten bestemmer seg for at du ikke kan få bo i fosterhjemmet etter at du er 18, kan du klage på det. Da skal du klage til Statsforvalteren i ditt fylke. Barnevernstjenesten er forpliktet til å hjelpe deg med å skrive en slik klage, men du kan også ta kontakt Statsforvalteren og be dem hjelpe deg.

Filmen «En verdig start på voksen­livet – en film om etter­vern» er laget av ungdommer som selv har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Den handler om det å være 17 år, og finne ut hva man vil på 18-årsdagen. Barne­vernstjenesten har denne filmen, og det kan være lurt å se denne i god tid før du fyller 18 år. Det kan være lurt å se den enten sammen med fosterforeldrene dine, saksbehandleren din eller tilsyns­personen din.