Slik snakker du med ungdom om rus

Kan jeg please få være med på den festen? Kan jeg få være ute litt lenger? Kan du kjøpe øl til meg?

Ungdom kommer alltid til å teste grenser. Når voksne er tydelige rollemodeller, gode samtalepartnere og har oppdatert kunnskap, øker sjansen for at ungdommen ikke gjør noe de vil angre på.

Foreldre i dag har et nærere forhold til tenåringene sine enn tidligere. Samtidig står mange i et dilemma: Hvordan beskytte barna mot skadelig rusbruk, uten å ødelegge tilliten?

Tine Barlien Ramstad, psykolog og avdelingsdirektør i Bufetat region sør, mener vi heller bør snakke om forventningsavklaring enn klassisk grensesetting, spesielt når barna blir eldre.

– Hos ungdom over 15 år handler det ikke lenger om å ha kontroll, men om å være tydelig på hvilke forventninger du har og hvorfor. Det handler om å snakke sammen og vise at du vil dem vel, sier hun.



Tine Barlien Ramstad, psykolog og avdelingsdirektør i Bufetat region sør

Lån bort legitimitet

Mange ungdommer vil kanskje ikke snakke med foreldrene sine om rus, men det er likevel viktig å invitere til samtale. Prøv å være nysgjerrig og vis forståelse for ungdommens situasjon. For eksempel kan du vise at du forstår at det er vanskelig å stå imot hvis «alle andre» prøver å drikke alkohol, og man kan føle seg utenfor. 

Det er viktig å ta samtalene tidlig – før ungdommen går på fest.

– Det er lettere å si nei til gruppepress når du har snakket hjemme om hva som er greit og ikke. Ungdommer trenger å kunne låne foreldrenes legitimitet, sier Ramstad og eksemplifiserer:

– Hvis du kan si noe i retning av «jeg får ikke lappen hvis jeg drikker eller ruser meg», så slipper ungdommen selv å stå til ansvar for å være «den kjipe» overfor andre ungdommer. Har man en grunn, er det gjerne mer akseptert å si nei.

Selv om ikke alle temaer er like enkle å snakke om, kan en god samtale ha mye å si for ungdommen din. Ta initiativ til en god prat hvor du lytter til ungdommen uten å dømme. Prøv å huske hvordan det var å være ungdom selv. 

Ramstad understreker at en trygg relasjon gir foreldre langt større påvirkningskraft enn skjulte kontroller og pekefingre. 

– Blir ungdommen instruert eller overstyrt, risikerer du at han eller hun fjerner seg fra deg. Vi trenger ungdom som reflekterer selv og tar ansvar. Og da må vi snakke med  dem, ikke til dem.

De farlige mytene

Informer om eventuelle konsekvenser av å innta rusmidler, men prøv å ikke være for belærende. Husk at en del av det å være ungdom er å teste grenser, men det er likevel viktig at ungdommen er klar over risikoen de utsetter seg for ved å innta rusmidler. 

Prøv å unngå en slik samtale hvis du selv eller ungdommen blir sint eller opprørt, da er det bedre å vente til dere begge har mulighet til å snakke ordentlig sammen. 

Tall fra 2024 viser at 8 av 10 ungdommer drikker aldri eller sjeldnere enn månedlig. Men det er også store forskjeller blant ungdom. Færre på ungdomskolen drikker enn de som begynner på videregående skole. Likevel tror mange, både voksne og unge, at de fleste drikker og bruker narkotika.

Ramstad advarer mot flertallsmisforståelsen – troen på at «alle andre» bruker rus.

– Vi overvurderer hvor vanlig rusbruk er. Å tro at «alle» gjør det, kan gi en falsk trygghet for ungdommene med tanke på konsekvenser. Det er lett å undervurdere risiko fordi det er så «vanlig» og «stort sett går bra», sier Ramstad og utdyper:

– Her er det viktig at foreldre kommer inn med fakta og justerer virkelighetsforståelsen for ungdommene, sier Ramstad.

Likevel er det slik at de fleste som prøver kokain, gjør det mens de er påvirket av alkohol. Alkohol senker terskelen – og øker risikoen for å prøve andre rusmidler.

Mange foreldre frykter å miste ungdommens tillit. Men hva gjør du når tilliten allerede er brutt?

– Da må du vise at du fortsatt er glad i dem, men samtidig ha klare regler. Det bør få konsekvenser – ellers gir ikke reglene mening. Det er ikke urimelig å holde tilbake ukepenger om disse blir brukt til alkohol, sier Ramstad.

Hun peker på at ungdom også trenger å møte konsekvenser for egne handlinger for å forstå alvoret. 

– Det gir dem trygghet å vite hvor grensa går. Vi voksne skal være tydelige, men til stede.

Ungdom setter pris på de voksnes mening

Funn i Helsedirektoratets innsiktsarbeid i forbindelse med sin kampanje mot ungdom og foreldre om hva rus gjør med hode og kropp, tyder på at foreldre ofte er mer bekymret for de rusmidlene de ikke kjenner – som kokain, syntetiske stoffer og partydop, og at alkohol føles for mange mer kjent og håndterbart.

– Foreldre lurer på hva som faktisk finnes der ute, hva som er farlig, og hva de skal gjøre. Mange føler på usikkerhet og har et stort behov for å forstå mer, sier Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Han understreker at Helsedirektoratets rolle er å bidra med faktabasert informasjon som gir foreldre trygghet i møte med ungdommens festkultur – og i egne vurderinger.

– Ungdommene sier selv at de setter pris på voksne som tør å mene noe. Det handler ikke om å moralisere, men å være tydelig på hva som er greit og hvorfor. Det bør være basert på kunnskap og lovverk, sier Giæver.

Martine Rostadmo, lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, peker på at mange foreldre undervurderer hvor mye risiko som faktisk følger med rusbruk – både alkohol og andre midler.

– Rus gjør marginene for å gjøre feil mye mindre. Du blir rett og slett dårligere til det meste, selv om det ikke føles sånn, sier hun.

Hun advarer særlig mot kombinasjonen av lav alder og lite erfaring:

– Vi ser at ungdom i rus kan påvirkes sterkt – både fysisk og psykisk. De havner oftere i situasjoner de angrer på – seksuelt, sosialt, eller i form av ulykker og skader.

– Det å våkne og ikke huske hva som har skjedd, er en ekstremt ubehagelig følelse. Den typen uro og kontrolltap bør vi snakke mer om, sier hun.

Tips til hvordan du kan snakke med ungdommen din

• Vær åpen og ærlig: Det er viktig å være ærlig, åpen og tydelig. Snakk om risikoer og vær faktabasert, men prøv å ikke skremme. Du kan gjerne bruke eksempler og egne erfaringer for å vise at dette er noe du selv har vært gjennom.  

• Grip øyeblikkene: Når man snakker med ungdom om vanskelige temaer, er det viktig å benytte anledningen når de er åpne for det. Det kan være når temaet tas opp i nyhetsbildet, i aktuelle filmer, fester eller skolearbeid. Hvis den unge ikke vil prate, er det bedre å prøve igjen ved en annen anledning. 

• Vis forståelse for tilbakeholdenhet: Selv om man snakker om rus, skal man ikke forvente at man som forelder får vite mye om ungdommens liv blant venner. Presiser gjerne at du bare vil snakke om temaet for å informere og for å snakke sammen, ikke for å få vite hvem som drikker eller ruser seg. 

• Tenk høyt sammen: Det viktigste du kan gjøre, er å forsøke å ha en samtale som får ungdommen til tenke og reflektere selv, hvor spørsmålene er viktigere enn svarene. Ved å reflektere rundt forskjellig valg og utfall av valgene, vil ungdommen bli bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner. Ved å tenke gjennom de ulike situasjonene som kan oppstå, legges det til rette for at avgjørelser ikke blir tatt på impuls. 
  
  Ungdomstiden er til for å utforske, prøve og feile. Som foreldre må vi tørre å slippe taket og huske hvor spennende og gøy det er å være ung. 
  
  Likevel må vi snakke med barna våre om ting som ikke er greit. Det er viktig å snakke om å ta ansvar for seg selv og vennene sine, og å snakke om at det aldri er greit å utsette noen for press. 

• Snakk om holdninger og sett tydelige grenser: Hva vi gjør, bestemmes i stor grad av det vi tror andre gjør eller det vi tror andre synes er greit at vi gjør. Som forelder må du være tydelig og hjelpe ungdommen til å bli trygg på hva de selv mener er rett og galt. Barnet ditt skal ikke være i tvil om hva du mener om dette. Tydelige foreldre, som er nysgjerrige og bryr seg, hjelper ungdom til å reflektere og ta egne valg. 

• Hvis det likevel skjer: Hvis det likevel oppstår en situasjon der ungdommen din har drukket for mye, er det viktig at de vet at du alltid er der og vil hjelpe. Forsikre dem om at du vil komme og hente dem, og at de må ringe hvis det oppstår noe ubehagelig. Det er også viktig at de tar vare på hverandre og hjelper venner som trenger det.