Slik snakker du med barn og ungdom om de nye skjermrådene

En kjent utfordring for mange familier er hvor mye skjermtid barna skal få. Helsedirektoratet har kommet med konkrete anbefalinger for skjermtid på fritiden. Disse er delt inn for barn under to år og opp til 18.

Om du ønsker å tilnærme deg de nye anbefalingene i din familie, er det lurt å ta opp temaet på et annet tidspunkt enn da barnet sitter klistret til skjermen.

- Det er lurt å snakke med barna i fredstid, for eksempel ved middagsbordet. Da kan du gjerne si at det er kommet nye anbefalinger for skjermtid, og invitere til samtale om de, sier Steinar A. Sunde og fortsetter:

- Hvis du ønsker å skape en ekte endring, må barna være med på den. Det er fint med en prosess der familien snakker sammen og har en målsetning om å nå rådene over tid, og ikke innføre dem fra og med i morgen.

Steinar A. Sunde er psykologspesialist ved Familievernkontoret i Romsdal, og også utvikler av Littsint.no. Han påpeker at det er naturlig med reaksjoner fra barn og ungdom på nye grenser, og at mange nok umiddelbart vil reagere i retning av «det er det dummeste jeg har hørt».

Lag en liste over aktiviteter

- Da er det fint å følge opp med spørsmål som «hva skulle du brukt tiden på i stedet?» og «er det ting du kunne tenkte deg at vi gjør mer av sammen?». De relasjonelle spørsmålene kan gi en fin samtale, og kanskje dere sammen kan skrive en liste over aktiviteter barnet kan bruke tiden på i stedet, sier Sunde.

Han forteller også at det kan vært lurt å trekke fram det kollektive perspektivet hvis man ønsker å nærme seg de nye anbefalingene, og fortelle at dette er anbefalinger fra myndighetene mot alle barn og ungdom, og ikke bare akkurat mot deg og vår familie.

- Forsøk å få til en fellesskapsfølelse, og si litt om hvorfor anbefalingene kommer. Det er veldig fint å få barnet til å tenke rundt temaet selv. Man kan stille spørsmål som «er det noen i klassen du tenker spiller for mye?» eller «er det noen som har sluttet på aktiviteter fordi de heller vil spille?».

Snakk med barn slik du vil barn skal snakke med deg

De nye skjermrådene fra Helsedirektoratet har som hensikt å hjelpe barn og unge til å finne en god balanse mellom skjerm og andre aktiviteter i hverdagen, og har som mål å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og helseutfall.

- Snakk med barn og unge om sosiale medier, spill og skjermtid på samme måte som du ville snakket med barnet om en fotballkamp. Vær interessert, og spør om hva de gjør og liker, ikke bare sett en grense som du forventer barna skal høre på, anbefaler Sunde.

Han mener også at det lurt å være ærlig på at dette er vanskelig, både for barn og voksne. Hadde det ikke vært det, hadde vi brukt tida vår på noe annet.

Mange kan nok også kjenne seg igjen i at man ber barna om å skru av skjermen gang på gang uten å få svar. Barnet kan være så inni det som skjer på skjermen at hun eller han ikke hører hva foreldrene sier. Kanskje er det da du sier det for fjerde gang at barnet faktisk hører deg, og det barnet da hører, er at du er irritert.

Beskjeder gitt på avstand er som bakgrunnsstøy for barn. Vil du komme i kontakt med barnet når det er på skjerm, er det lurt med en litt annen tilnærming.

- Gå bort til barnet og sett deg ned, få øyekontakt. Får du ikke det, kan du ta på barnet, og snakk med barnet slik du ønsker at barnet skal snakke til deg. Det er lurt å snakke med barnet på en ordentlig måte, da er det mye mer sannsynlig at du vil få svar du blir fornøyd med, sier Sunde.

Han forteller at han møter mange foreldre som føler at de kommer til kort i samtaler med barna sine om skjermtid, og som blir sinte på barna fordi de føler de ikke blir respektert.

Sunde forteller at hvis du som forelder kjenner at du blir irritert, bør du heller ta deg en time out og puste ut, før du snakker med barnet. Han oppfordrer også foreldre til å tenke igjennom hvem de selv liker å omgås.

- Klarer du å svare hyggelig om noen er irritert på deg? Og vil du være den med pekefingeren, eller vil du være den som forsøker å sette deg inn i og forstår situasjonen? Vår irritasjon påvirker barna, og bidrar dessverre ofte til en eskalering av situasjonen, sier Sunde og trekker fram en velkjent setning fra flyreiser:

- Som de sier på flyet, ta på egen maske, før du hjelper andre. Det samme prinsippet gjelder i kommunikasjon. Husk at vi er rollemodeller - snakk med barnet slik du vil barnet skal snakke med deg!

Ikke vær for hard med deg selv

Psykologeksperten anbefaler også å nærme seg anbefalingene trinnvis, om man ønsker å tilnærme seg dem. En brå overgang uten at barna er med på prosessen, kan føre til at du kjenner deg som en dårlig forelder, at du ikke strekker til, eller at du føler at barna ikke lytter.

- Ikke forvent at det skal skje en endring på dagen. Blir du snillere med deg selv, blir du også snillere med barna. Går du i krigen, får du krig, men møter du dem med vennlighet, varme og tålmodighet, er det lettere å få til det du ønsker.

- Omstillingen koster også noe, fordi foreldrene må fylle den tiden med noe annet. Spør du barna hva de ønsker å gjøre, får du ofte høre at barna vil være sammen med deg som forelder, så dette er også en gyllen mulighet for en reset for familien, legger Sunde til.

Rollemodeller for barna

De nye skjermrådene anbefaler også at foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge. Sunde trekker fram at det er viktig å tenke igjennom hva man selv gjør når man snakker med barna, litt på samme måte som å ta på maska selv før man hjelper andre.

- Vi er rollemodeller som foreldre. Klarer du selv å legge bort skjermen sammen med barna, har du et utrolig mye bedre utgangspunkt for en samtale om temaet. Tiden man har med barna mellom jobb og legging, er ikke veldig lang, spesielt ikke for barnehagebarn, så det kan være et sted å starte selv som forelder, sier Sunde.

Les også:

• Nye skjermråd fra Helsedirektoratet
• Skjermbruk blant barn, unge og foreldre (Helsedirektoratet)
• Råd for skjermbruk blant barn og unge (Helsenorge)
• Skjermråd for ungdom (ung.no)
• Slik får du bedre kontroll på mobilbruken din (Medietilsynet)