Slik snakker du med barn og unge om ungdomskriminalitet

Mange foreldre kjenner på en økende uro for sitt barn eller ungdom etter siste tiders avsløringer om hvordan mindreårige verves på nett til å gjøre kriminelle handlinger.

Det er bekymringer vi skal ta på alvor, men det er også viktig å huske på at de fleste barn og unge ikke begår kriminalitet. Det er bra, og for å passe på at andelen ikke øker, men aller helst går ned, må vi voksne ha noen kjøreregler og støtte barna i hva som er greit og ikke, når vi er på nett.

Vis interesse for barnas nettliv

Snakk med barna helt fra starten av deres internettliv om hvordan man oppfører seg på nett; Hvordan snakker vi sammen, hva kan vi klikke oss inn på, og hva gjør vi dersom det skjer noe som ikke kjennes ålreit eller er direkte skremmende?

I dag er det like viktig å spørre barnet ditt om hvordan det har hatt det på nett, som i skolegården. Har noen nye begynt å følge deg i sosiale medier? Har noen tatt kontakt med deg i direktemelding? Eller har du tatt del i nye chattetjenester?

Minn den unge på at ikke alle har gode hensikter, eller er den de utgir seg for å være på nett. Det er lett å bli lurt, og noen som starter som en uskyldig, digital venn, kan vise seg å være noe helt annet. I en digital verden kommer man langt med litt sunn skepsis!

Som forelder er du den viktigste personen i ditt barns liv. Vis at du bryr deg og er der, uansett hva som skjer.

Bruk egne erfaringer

Ofte handler foreldreskap om å komme i posisjon til å nå inn til barnet eller ungdommen din uten å virke formanende eller dømmende. Fortell om en gang du tok feil og lærte av det selv. Sørg for at barnet ditt vet at en samtale, en telefon eller en melding til deg, alltid er en mulighet.

I en sårbar og utforskende ungdomstid, kan det føles som om barnet glir unna og at venner er viktigere enn familien. Inviter til noen uformelle samtaler der du kan stille spørsmål og lytte, som i bilen på vei til trening eller rundt middagsbordet.

Det viktigste er at den unge tør å være åpen med deg når det virkelig gjelder, og at det er trygt å fortelle om dumme ting de har gjort, eller dele bekymringer for noe de har sett på sosiale medier.

Mange barn (som oss voksne) kan trenge tid før de føler seg trygge nok til å dele en vond opplevelse. Vær tålmodig, og forsøk å ikke reagere med sinne - selv om redselen tar overhånd.

Rekrutterer i åpne plattformer og møteplasser

De kriminelle gjengene bruker helt vanlige plattformer som SnapChat, TikTok og Instagram for å rekruttere barn. De kan også kommunisere via nettbaserte spill, eller dukke opp der barn og unge er, for eksemple i skolegården, på fritidsklubben, eller i sentrum.

Etter hvert som den kriminelle har oppnådd en vennskapelig tillit hos barnet, flyttes samtalen over til en kryptert meldingstjeneste, som ikke lar seg spore. Eksempler på slike tjenester er Signal og Telegram.

Les mer om hvordan kriminelle gjenger rekrutterer via sosiale medier (ung.no), og hva du skal se etter av faresignal (politiet.no).

Spørsmål for å få samtalen igang

Som foreldre er vi stort sett flinke til å følge opp barnas aktiviteter på internett, men vi kan bli enda bedre på å snakke med dem om hva de ser og deres opplevelser. Er du bekymret for hva barnet ditt opplever og foretar seg digitalt, er det aldri feil å vise interesse og spørre. Og kanskje viktigst, si til barnet eller ungdommen din at dette kan vi alltids finne ut av sammen!

Det du som forelder skal være obs på

Organisert kriminalitet begynner som regel med små, subtile endringer. Vi har her samlet noen faresignaler politiet har listet opp.

Søk hjelp

Ha lav terskel for å ta kontakt med forebyggende tjenester dersom noen av faresignalene samsvarer med din bekymring. Du kan snakke med ansatte på barnets skole, kontakte politiet, eller drøfte problemstillingen med barnevernet, dersom du har en reell bekymring for sitt eget barn.

Det kan virke som et stort steg å ta, men husk at instanser som politi og barnevern kan gi gode råd, og har god erfaring med å snakke med barn på en ikke-skremmende måte.

Kommunen tilbyr også støtte til familier, selv om tilbudene varierer fra sted til sted.

Kilder: Politiet.no, NUBU, ung.no