Foreldreansvar - hva innebærer det?
Foreldreansvaret handler om ansvaret for å ta vare på barnet og ta viktige avgjørelser på barnets vegne. Dette er først og fremst et ansvar – ikke en rett til å bestemme over barnet. Målet er å sikre at barnet får trygghet, omsorg og støtte til utvikling og at barnets rettigheter blir ivaretatt.
Foreldreansvaret betyr at du som forelder har:
- plikt til å gi barnet omsorg, omtanke og oppfølging (omsorgsplikt)
- rett og plikt til å ta viktige avgjørelser for barnet (beslutningsmyndighet)
Som forelder skal du alltid ta utgangspunkt i barnets beste. Det betyr at du i alle viktige valg må tenke på hva som er best for barnet, og ikke deg som forelder.
Det vanligste er at foreldrene har foreldreansvar for barna sine, men det er ikke alltid slik. For enkelhets skyld snakker vi her bare om «foreldrene». For at du som forelder skal kunne ivareta foreldreansvaret på en god måte, er det viktig at du kjenner til ansvaret du har etter loven.
Når du har foreldreansvar, skal du gi barnet omsorg og omtanke med respekt for barnets egenverd. Du er også ansvarlig for å forsørge barnet økonomisk og bidra til at barnet får skolegang og utdanning etter evne og forutsetninger.
Du skal ta hensyn til hva som er barnets beste. Det betyr at du skal ta utgangspunkt i barnets interesser og behov, som personlighet, evner og potensial. Det er viktig å huske på at barnets behov kan endre seg gjennom oppveksten, blant annet etter alder og modenhet.
Eksempelvis skal du som forelder sørge for at barnet ditt blant annet:
- har en trygg og stabil hverdag
- får mat, klær og et forsvarlig sted å bo
- får kjærlighet, oppmerksomhet og følelsesmessig støtte
- får nødvendig oppfølging til skole og utdanning
- får utvikle seg ut fra egne forutsetninger, interesser og ressurser
Foreldre med foreldreansvar har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet om «personlige forhold». Avgjørelsene skal alltid ta utgangspunkt i barnets beste. Loven stiller krav til at den eller de som har foreldreansvar må la barnet få lov til å si meningen sin om det de skal bestemme. De skal også sørge for at barna får lov til å bestemme mer og mer jo eldre og mer modne de blir.
Med «personlige forhold» regnes mange av de viktigste juridiske avgjørelsene som den eller de med foreldreansvar må ta på vegne av barnet.
Eksempler på denne typen avgjørelser i ulike lover er:
- søknad og utstedelse av pass
- navnevalg
- medisinsk behandling (som er planlagt, ikke akutt)
- å åpne bankkonto og bestille bankkort
- valg av skole (andre enn offentlige skoler)
- inn- og utmelding i trossamfunn
I de fleste lovene står det at foreldrene må ta avgjørelsene frem til barnet fyller 18 år, men i noen lover er det bestemt at barnet selv kan ta avgjørelsen ved en annen alder. Et eksempel er at når barnet er 16 år, kan det selv bestemme i helsespørsmål.
Barneloven forbyr alle former for vold (fysisk og psykisk), og annen skadelig og krenkende behandling mot barn. Dette gjelder uansett om det gjøres for å oppdra barnet. Det betyr at det blant annet er forbudt å slå, sparke, lugge, true, skremme, ydmyke eller få barnet til å føle seg verdiløst, redd eller uønsket. Også «lettere klaps» eller «forsiktige klaps» er forbudt.
Brudd på dette er straffbart, og kan føre til at barnevernet må vurdere om barnet og familien har behov for hjelp.
Barneloven gir regler om hvem som har foreldreansvar for barn. Som hovedregel er det barnets foreldre som har foreldreansvaret sammen, men det er ikke alltid slik.
Dere har felles foreldreansvar
- Barnelovens utgangspunkt er at foreldre får felles foreldreansvar ved fødsel, uansett om dere er gift, samboere eller ikke bor sammen.
- Felles foreldreansvar fortsetter også hvis dere flytter fra hverandre, om dere ikke avtaler noe annet.
Bare én av dere har foreldreansvar
- Foreldrene kan avtale seg imellom at bare en av dere skal ha foreldreansvar.
- Domstolen kan ha bestemt at bare en av dere skal ha foreldreansvaret alene.
- Det er også noen andre unntaksregler om fastsettelse av foreldreansvar.
Andre enn foreldrene har foreldreansvaret
I spesielle tilfeller kan andre enn foreldrene ha foreldreansvar. Hvis foreldrene er døde, eller ute av stand til å ha foreldreansvaret, kan foreldreansvaret gis til noen andre som står barnet nær, for eksempel en slektning, eller en annen oppnevnt verge.
Det å være forelder kan noen ganger være krevende, enten du har foreldreansvaret alene eller sammen. Du kan oppleve utfordringer knyttet til usikkerhet i foreldrerollen, stress, samarbeid og konflikter.
Dersom du trenger støtte for å kunne ivareta barnet på en god måte, er det viktig å vite at det er mulig å få hjelp. Å be om råd eller støtte ved behov, er en del av det å utøve foreldreansvaret på en god måte.
Dersom du har behov for råd og veiledning/støtte, kan du for eksempel:
- finne trygge råd om livet med barn og foreldrerollen på foreldrehverdag.no
- ta kontakt med familievernkontoret for veiledning, samtaler eller hjelp til å håndtere samarbeid og konflikter
God informasjon og støtte kan gjøre det lettere å håndtere utfordringer, og bidra til at du kan være en trygg og god omsorgsperson for barnet ditt.
Samarbeid ved felles foreldreansvar
Er dere to foreldre som har felles foreldreansvar, må dere samarbeide. Det betyr at dere:
- sammen har ansvaret for å gi barnet forsvarlig omsorg og oppfølging
- må ta viktige avgjørelser for barnet sammen
- alltid må vurdere hva som er til barnets beste
Hvis samarbeid eller kommunikasjon mellom dere er vanskelig, kan det være nødvendig å søke hjelp, for eksempel hos familievernkontoret. Familievernkontoret kan hjelpe dere med å bedre samarbeidet og kommunikasjon, men kan likevel ikke bestemme eller ta avgjørelser for dere.