Familievernet er en offentlig, gratis tjeneste som tilbyr mekling, rådgivning og terapi til familier i konflikt eller krise. Tjenesten er regulert av lov om familievernkontorer og knyttet til barneloven og ekteskapsloven. Overordnet mål er barnets beste og å forebygge eskalering av konflikter gjennom frivillige løsninger.

Forskjell fra barnevernet: Familievernet bygger på frivillighet (med unntak av lovpålagt mekling), fatter ingen vedtak og stiller ingen diagnoser. Tjenesten har ingen beslutningsmyndighet over familier.

Familievernet er et landsdekkende lavterskeltilbud. I 2022 mottok familievernet henvendelser fra cirka 52 000 familier. Dette utgjør anslagsvis 110 000 personer, ettersom de fleste saker involverer to voksne og noen inkluderer flere familiemedlemmer (Bufdir. Statistikk om familievernet). Tilbud gis i hovedsak på dagtid; kurs/grupper kan også foregå ettermiddag/kveld/helg. De ansatte er primært psykologer og sosionomer - familieterapeuter, og familievernkontorene har også studenter i praksis.

Samtaler i familievernet kan vekke sterke følelser. Gode fysiske rammer gir trygghet for besøkende og ansatte og støtter samfunnsoppdraget. Viktige kvaliteter er:

• Sikkerhet: Ytre/indre sone, god oversikt, alternative utganger
• Universell utforming: Trinnfri adkomst, HCWC og HC-parkering, god veifinning og belysning
• Funksjon: Lydisolerte terapikontor (48dB), små ventesoner nær terapikontor, kurs/møterom
• Arbeidsmiljø: Logisk planløsning, bærekraftig renhold, med gode arbeidsforhold for terapeuter, kontoransatte, og studenter
• Atmosfære: Gjennomtenkt fargebruk, materialer, belysning, planter og kunst

Det er 81 familievernkontorer i Norge (53 statlige, 28 kirkelige). Kontorene skal plasseres sentralt i det geografiske området de dekker; to timers reisevei er vurdert som rimelig tilgjengelighet (i grisgrendte strøk). Se kart over statlige og private familievernkontor i Norge.

• Arkitektonisk- og bygningsmessig kvalitet: Bufdir/Bufetat vektlegger arkitektur og gode byggesaksprosesser som virkemiddel for å nå virksomhetens overordnede mål: hjelpe barn og unge. Dette gjøres gjennom god bygningsmessig kvalitet, effektiv eiendomsutvikling og riktig ressursbruk.
• Miljø og bærekraft: Bufdir/Bufetat skal bidra til å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk gjennom kravspesifikasjon, materialvalg og formuleringer i leiekontrakt.
• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)/Statsbygg: Statsbygg skal benyttes som rådgiver der leieforpliktelser overstiger 30 mill. kr over leieforholdets levetid. Ser man familievernkontorene samlet, utgjør de en betydelig sum når det gjelder leiekostnader og drift.
• Utredningsinstruksen: For prosjekter under 30 mill. kr er det frivillig å benytte seg av Statsbyggs rådgivningstjeneste, men kan tilpasse oppdraget med hensyn til leieforholdets omfang. Uansett sier instruksen at utredningen skal dekke arealbehov, lokalisering, kostnad/risiko og vurdering av leie i markedet vs. statlige lokaler.
• Foreleggelse: Saker med leieforpliktelser ≥ 100 mill. kr forelegges DFD for uttalelse.
• Familievernets særbehov: Sonedeling for sikkerhet, alternative utganger og enkeltkontorer fremfor åpent landskap.

Veilederen legges til grunn ved ny leie, ombygging/tilbygg, utvidelse eller flytting. Den inngår i Bufdirs styringsbibliotek sammen med nærhetsdiagram, rom- og funksjonsprogram og kravspesifikasjon.

• Bufetat (oppdragsgiver) – initierer behov og bestiller
• Bufdir (godkjenner) – kvalitets sikrer før kontrakt
• Statsbygg / rådgivere (inkl. interiørarkitekt) – søker, vurderer, prosjekterer
• Enhetsleder og ansatte – brukermedvirkning
• Utleier (med egen arkitekt) – leverer og tilpasser lokaler

A. Oppstart

• Avklare behov (sikkerhet, UU, brann, areal og modernisering)
• Oppdragsbrev / oppdragsmøte
• Prosjektmandat og prosjektgruppe; plan for brukermedvirkning

B. Gjennomføring

• Søk i markedet, befaringer og nærhetsdiagram
• Kravspesifikasjon og rom og funksjonsprogram
• Rådgivers anbefalinger; beslutning om lokasjon og program
• Prosjektering, bygging/tilpasning

NB: husk å utarbeide databehandleravtale, som legges ved leiekontrakten

C. Ferdigstillelse

• Innflytting, innkjøring, opplæring
• Evaluering og justering

Sjekkliste (kort): Formål → lokasjon → generelle/lokale behov → økonomi → kravspesifikasjon (funksjon, størrelse, beliggenhet og kvalitet) → leieavtale (regulering, oppsigelse/forlengelse, kjøpsopsjon og drift) → tomgangsleie for eksisterende lokaler.

Beliggenhet og diskresjon: Nær kollektivknutepunkt, HCparkering, ikke i konflikt med skjenkested, og anonymiserende plassering der det er mulig. Samlokalisering med kommunalt barnevern anbefales ikke.

Fleksibilitet: Velg lokaler som lar seg endre med enkle grep i leieperioden (flere terapirom ved behov).

Universell utforming (UU)

• Terskelfri adkomst; tydelig veifinning og kontraster
• Automatisk døråpner på tunge dører
• Trapper med håndløper og trinnmerking
• Ryddig møblering: ingenting i gangsone
• God belysning og akustikk (støtter både syn/hørsel og samtalesituasjonen)

Prinsipp: Følg forskrift (TEK17), bruk faglig skjønn i eksisterende bygg; løsninger avklares i samspill mellom byggherre, utførende og fagkonsulenter.

Soneinndeling:

Se prinsippskisse sikkerhet

• Ytre sone: Venterom med resepsjonsluke; fri ferdsel for besøkende; HC-toalett med stellebord. Ansatte/kontorfaglig skal ha visuell oversikt, og kunne se inn i venterommet.
• Indre sone (sikker sone): Arbeidsplasser og terapi/kurs. Skal ha alternativ utgang (rømningstrapp) for å kunne skille parter ved høykonflikt.

Adgangskontroll

• Dørskjema og adgangsnivåer: adgangskontroll/dørskjema planlegges tidlig.
• Differensiering mellom nøkler/kort/elektronisk adgang.

Alarm og varsling

• Alle kontor der ansatte møter brukere én-til‑én – inkludert terapirom og merkantile kontorer – bør ha en lett tilgjengelig og diskré varslingsmulighet.
• Løsningen kan være lyd- eller lydbasert, eller en kombinasjon, avhengig av planløsning.

Trygge terapikontor:

Se prinsippskisse av terapikontor

• Terapeut plasseres nær dør som slår ut av rommet
• Korridorbredde som gir fri utfartsvei
• Møbelavstand som ivaretar intimsone og sikkerhet

Sosiale soner for ansatte:

• Sosiale soner er viktig for å styrke tverrfaglig samarbeid, gi rom for debrief og avlasning mellom klientmøter, og skape et hyggelig arbeidsmiljø.
• Man bør unngå plassering av te-kjøkken som skaper forstyrrelser eller logistiske flaskehalser i sosiale soner, (der de evt. brukes til kurs- eller møterom).

Rengjøring:

• Rengjøring skal gjennomføres regelmessig og etter faste rutiner for alle arealer.
• Renholdet skal sikre god hygiene og bidra til trygg og smitteforebyggende drift.
• Leverandøren skal ha dokumenterte prosedyrer for renhold og sørge for at disse følges i tråd med gjeldende HMS‑krav.

Brannsikkerhet:

• Ordinære krav (ikke særskilt brannrisiko som institusjon)

• TEK17 gjelder ved ombygginger; rømning/brannvern er utleiers ansvar

• Kontoret utstyres med evakueringsstoler dersom adkomst er via heis

Infrastruktur og lyd:

• Luftmengder iht. forskrift; kontroller ved ombygging
• NS 8175 klasse C for kontorer; lydkrav dokumenteres gjennom hele prosessen

• Naturlig lys, god grunnbelysning og mulighet for dimming
• Materialer: treverk foretrekkes; unngå krom/metallpreg som virker kaldt
• Tekstiler kan skape lunhet; vurdér bruk av tepper med tanke på det akustiske og hygieniske.
• Farger: en palett som støtter ro og konsentrasjon i samtaler (unngå overstimulerende, sterke farger i terapikontor)
• Kunst og markører: profesjonelt uttrykk i fellesarealer; terapeutene kan tilpasse eget rom. Bruk inkluderende markører (verdenskart o.l.). Balanser høytids- og seremonisymboler.

Familievernkontoret kan ikke løses som åpent kontorlandskap (statlig norm 23 m² BTA/ansatt gjelder ikke for terapeutdelen). Primærfunksjoner: mekling, terapi og kurs/gruppe – i lukkede rom.

Veiledende dimensjonering (utdrag):

• Venterom (ytre sone): ~20 m²; soner, informasjon (skjerm/brosjyrer), vann/kaffe, HC-toalett med stellebord. Se prinsippskisse av venterom.
• Små ventesoner (indre sone): 2–3 soner à ~3 m² (risikobasert mekling/partner eller barn venter utenfor)
• Barnesone (indre): 5–10 m², eller nær kontorfaglige
• Kontor kontorfaglige: 6–8 m² pr. kontor; visuell kontakt med venterom; lydkrav
• Terapikontor (terapeuter/enhetsleder/student): 16–18 m² (minimum 14 m² ved to voksne); plass til inntil 6 personer; skjerm på vegg; møblering som ivaretar intimsone og sikkerhet. Se prinsippskisse av terapikontor.
• Familierom: 20–25 m²; tilrettelegging for barn; vurder observasjonsrom/kamera ved behov
• Observasjons-/multirom: ~8 m²; kan brukes som lite grupperom/besøkskontor
• Stort møterom/kurs: ~36 m²; 18–22 plasser; klasseromsoppsett; nært tekjøkken
• Spiserom/sosial sone: ~25 m²; kan brukes til møter uten å forstyrre pauser
• Tekjøkken: ~10 m² (veiledende) med kjøl, oppbevaring, varme og oppvask
• Toaletter: min. 1 pr. 15 ansatte; 1 i ytre sone (besøkende), 2 i indre sone
• HC-toalett med stellebord: ~6 m²; min. 1 pr. etasje; plasseres i ytre sone
• Lager/arkiv/printer: ~12 m²; låsbart; plass til arkiv og rekvisita
• Garderobe: tilpasset antall ansatte; hengeskap/yttertøy

For detaljer henvises til Kravspesifikasjon familievernkontor.

Se prinsippskisse for familievernkontor

Nærhetsdiagram

Se nærhetsdiagram for familievernkontor.

• Kontorfaglige: Egne kontorer med god lydisolering; mulighet for diskré kontakt via resepsjonsluke uten å slippe inn i indre sone.
• Terapeuter/enhetsleder: Faste terapikontor; skjerm for meklingsarbeid; fleksibel møblering (sofa/stoler på hjul). Se prinsippskisse av terapikontor.
• Ekstern behandler/studenter: Et ekstra kontor er en fordel.

• Kurs for par skal kunne gjennomføres internt (redusere ekstern leie).
• Stort møterom dimensjoneres for 18–22 personer; god ventilasjon. Ved små terapikontor, med lavere kapasitet/klientmasse, tilpasses arealet på kursrommet.
• Det må være tilgang til flere rom for gruppe-/paroppgaver i kurs.

• Arkiv: Fjernarkiv og åpent arkiv i tråd med lovkrav; låsbare rom
• IT: Låsbart patcheskap; datasikring
• Sanitær: AnsattWC og dusj etter arbeidsmiljølovens krav
• Uterom: Bakgård/terrasse/balkong kan være nyttig for regulering/avreagering

• Direktoratet for byggkvalitet/universell utforming
• Familievernkontorloven
• Arbeidsmiljøloven
• Arbeidsplassforskriften
• NS 5834 og NS 5835 gjelder sikringstiltak og beskyttelse i bygg og eiendom.
• NS 8175 Lydforhold i bygninger/kontorer klasse C
• NS 11001:2018. Universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygg
• KORO (kunst i offentlege rom)
• Rom for kvalitet_ Nasjonal arkitekturstrategi
• Handlingsplan universell utforming (2021-2026)
• Berekraftig kostnadseffektiv og samordna bygg og eigedomsforvaltning

Relevante dokumenter

• Kravspesifikasjon familievernkontor
• Rom og funksjonsprogram
• Nærhetsdiagram familievernkontor