Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner

Trusler, hets og sjikane - råd for håndtering og oppfølging av barnevern og fosterhjem

Trusler, hets og sjikane - råd for håndtering og oppfølging av barnevern og fosterhjem

Skriv ut veileder

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt, leder eller fosterforelder kan, bør og skal gjøre når du selv eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Fosterhjem

Det kan være vanskelig for deg som fosterforelder å beskytte deg helt mot enhver uønsket situasjon eller hendelse. Derfor er det viktig å kjenne til hva du selv kan gjøre og hvem du kan kontakte når en uønsket/alvorlig situasjon eller hendelse har oppstått.

Formålet med denne veilederen er å gi konkrete råd om hva du som fosterforelder kan, bør og skal gjøre hvis du blir utsatt for sjikane, hets og trusler av personer utenfor fosterhjemmet, enten direkte/muntlig eller i sosiale medier.

Kommunalt barnevern

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når du eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Veilederen handler om sjikane, hets og trusler fra tredjeperson – altså personer utenfor virksomheten – direkte/muntlig eller i sosiale/digitale medier. Den gjelder for sjikane, hets og trusler som blir fremsatt mot deg som ansatt i barneverntjenesten og/eller dine familiemedlemmer, og uavhengig av om det skjer i arbeidstiden eller på fritiden.

Formålet er at du kan få konkrete råd om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når slike situasjoner har oppstått mot deg eller en av dine medarbeidere.

Ansatte i barnevernet må være åpne for kritikk, men skal ikke tåle enhver form for hatefulle ytringer, sjikane eller trusler.

Veilederen er skrevet i samarbeid med KS, kommunesektorens organisasjon.

Statlig barnevern

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når du eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Veilederen handler om sjikane, hets og trusler fra tredjeperson – altså personer utenfor virksomheten – direkte/muntlig eller i sosiale/digitale medier. Den gjelder for sjikane, hets og trusler som blir fremsatt mot deg som ansatt i barneverntjenesten og/eller dine familiemedlemmer, og uavhengig av om det skjer i arbeidstiden eller på fritiden.

Formålet er at du kan få konkrete råd om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når slike situasjoner har oppstått mot deg eller en av dine medarbeidere.

Ansatte i barnevernet må være åpne for kritikk, men skal ikke tåle enhver form for hatefulle ytringer, sjikane eller trusler. 

Sist faglig oppdatert 24. januar 2024

Trusler og truende atferd (psykisk vold)

Trusler og truende atferd (psykisk vold) kan uttrykkes både verbalt (for eksempel «jeg vet hvor du bor»), gjennom kroppsspråk (for eksempel «gi fingeren», vise knyttneve) og ved skade på materiell. Formålet er å skape ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.

Sjikane/hets

Sjikane/hets handler om personlig hetsing og ærekrenkende utsagn, å snakke nedsettende om en person/personlige forhold for å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Kan skje i fysisk møte eller per telefon, e-post, brev eller i sosiale medier.

Hatefulle ytringer

Ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt minoritetsgruppe og ytringen er fremsatt offentlig, eller i andres nærvær og den er rettet mot en bestemt gruppe eller et individs (antatte) gruppetilhørighet (straffeloven § 185). Ytringer som ikke retter seg mot disse grunnlagene, men mot deg i kraft av ditt oppdrag som fosterforelder, kan være vel så hatefulle. Hatefulle ytringer rettet mot fosterhjem omfattes derfor også av denne veilederen.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak med lyd og bilde. Det er heller ikke straffbart å gjøre hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen. Å publisere eller offentliggjøre opptak dersom de som er med i opptaket ikke samtykker kan være brudd på ytringsfriheten og personopplysningsloven. Sosiale medier og internett anses som offentlige arenaer.

Lydopptak kan være ulovlig etter straffeloven dersom:

  • den som gjør opptaket ikke selv er til stede
  • vedkommende ikke selv deltar i samtalen som tas opp 

Publisering av bilde, lyd- og videoopptak, som for eksempel droneopptak, uten samtykke fra personer som kan identifiseres på opptaket, vil på samme måte være ulovlig etter straffeloven.

Fosterhjem

Informér alltid barneverntjenesten, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende.

Det er viktig at barneverntjenesten, og andre fagpersoner som du er i kontakt med i forbindelse med oppdraget ditt som fosterforelder, får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Å melde fra om hendelser er også viktig fordi det gir viktig informasjon for forebyggende arbeid.

Det er viktig at barneverntjenesten blir informert om den belastningen du som fosterforelder har, siden dette vil kunne ha innvirkning på barnet også.

Barneverntjenesten i omsorgskommunen (bydelen) har ansvaret for at fosterhjemmet får nødvendig råd og veiledning i forbindelse med det enkelte barnet. Dette vil også innebære å hjelpe og støtte i vanskelige situasjoner.

Det følger av fosterhjemsavtalen at barneverntjenesten skal være tilgjengelig for fosterforeldrene og gi nødvendig veiledning. Dette gjelder i hovedsak veiledning med hensyn til hvordan ivareta barnet, men må også gjelde veiledning og oppfølging etter sjikane, hets og trusler.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte være ulik og basert på den enkeltes behov.

Du kan få råd og veiledning fra fagpersonell – også utenfor arbeidstid. Din lokale fosterhjemtjeneste har en vakttelefon som kan bistå med råd dersom det oppstår en akuttsituasjon rundt barnet.

Dette må også gjelde i situasjoner hvor du, i kraft av å være fosterforelder, blir utsatt for sjikane, hets og trusler.

Les mer om veiledning i hverdagen, kurs og annen oppfølging du kan få som fosterforelder.

Det vil ikke være mulig å angi noen eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller kan være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din barneverntjenesten og din lokale fosterhjemtjeneste. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være å:

Hvis det er en bagatellmessig hendelse, og du ikke bryr deg om det som ble sagt eller skrevet, kan en løsning være å ignorere meldingen eller innlegget. Vurder om en reaksjon vil gjøre vondt verre.

I samråd med barneverntjenesten kan du alltid vurdere å ta kontakt med personen som har ytret seg/skrevet innlegget eller meldingen. Personen kan komme på andre tanker når du forklarer hvordan du opplever sjikanen.

Hvis det gjelder en ytring i sosiale medier vil en slik forklaring kanskje føre til at personen selv sletter innlegget.

I noen tilfeller vil det være naturlig å spørre om innlegget er å oppfatte som en trussel, noe som kan virke bevisstgjørende. Kanskje avsenderen for eksempel ikke forsto på forhånd at meldingen kan bli oppfattet som en trussel?

Du har alltid muligheten til å rapportere innlegget til sosiale medier som Facebook eller Twitter. Jo flere som rapporterer inn hendelser, desto tydeligere blir signalet om at dette er uønsket.

Ta alltid et skjermbilde av innlegget for å kunne dokumentere hendelsen hvis behov.

Hvis sjikanen foregår på avsenders profil/side har ingen andre mulighet til å slette, men du kan rapportere innlegget som upassende ved å klikke på «haken» til høyre for innlegget og så krysse av i aktuelt felt (for «upassende innlegg» eller lignende).

På Twitter kan du eller den som administrerer Twitter-kontoen blokkere «avsender». Da skjules innlegget fra diskusjoner på egen profil, men selve innlegget kan du ikke fjerne.

Du kan rapportere innlegget ved å klikke på «Mer – Rapporter innlegg».

Merk at de forskjellige sosiale mediene kan ha ulike funksjoner for redigering/sletting, og disse vil også stadig utvikles og endres. 

For andre sosiale/digitale medier, se slettmeg.no.

Sjikane, hets og trusler som du, eventuelt etter å ha diskutert saken med barneverntjenesten, ikke ønsker å politianmelde, kan du tipse politiet om via tips.kripos.no. 

Du kan snakke med barneverntjenesten om mulighetene for å anmelde forholdet til politiet. Både du som fosterforelder og barneverntjenesten kan anmelde forholdet.

Dersom du ønsker å politianmelde sjikanen hetsen eller trusselen, er det viktig å levere anmeldelsen så raskt som mulig. En anmeldelse må minimum inneholde:

  • Informasjon om hva man ønsker å anmelde
  • Informasjon om tidspunkt og sted for hendelsen
  • Informasjon om evntuelle vitner
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede) og anmelder

En anmeldelse om sjikane, trussel mv. fremsatt i sosiale medier må i tillegg minimum inneholde:

  • Informasjon om hvor på nettet ytringen/trusselen er funnet
  • Skjermbilde av ytringen/trusselen og sammenhengen den er fremkommet i
  • Skjermbilde av profilen til den som anmeldes
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede), anmelder og den som først observerte trusselen/ytringen

Uavhengig av hvilken type fosterhjem (ordinært fosterhjem, familiehjem, beredskapshjem, fosterhjem fra private leverandører) er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har et ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet.

Mennesker reagerer forskjellig på belastninger vi blir utsatt for. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan forekomme også i lang tid etter hendelsen.

Det er viktig at du ikke bagatelliserer hendelsen, men tar reaksjonen din på alvor og har tett dialog med barnevernstjenesten eller andre.

  • Norsk fosterhjemsforening
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om straff (straffeloven)

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Kommunalt barnevern

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Du kan snakke med barneverntjenesten om mulighetene for å anmelde forholdet til politiet. Både du som fosterforelder og barneverntjenesten kan anmelde forholdet.

Dersom du ønsker å politianmelde sjikanen hetsen eller trusselen, er det viktig å levere anmeldelsen så raskt som mulig. En anmeldelse må minimum inneholde:

  • Informasjon om hva man ønsker å anmelde
  • Informasjon om tidspunkt og sted for hendelsen
  • Informasjon om evntuelle vitner
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede) og anmelder

En anmeldelse om sjikane, trussel mv. fremsatt i sosiale medier må i tillegg minimum inneholde:

  • Informasjon om hvor på nettet ytringen/trusselen er funnet
  • Skjermbilde av ytringen/trusselen og sammenhengen den er fremkommet i
  • Skjermbilde av profilen til den som anmeldes
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede), anmelder og den som først observerte trusselen/ytringen

Hvis det er en bagatellmessig hendelse, og du ikke bryr deg om det som ble sagt eller skrevet, kan en løsning være å ignorere meldingen eller innlegget. Vurder om en reaksjon vil gjøre vondt verre.

Du har alltid muligheten til å rapportere innlegget til sosiale medier som Facebook eller Twitter. Jo flere som rapporterer inn hendelser, desto tydeligere blir signalet om at dette er uønsket.

Ta alltid et skjermbilde av innlegget for å kunne dokumentere hendelsen hvis behov.

Hvis sjikanen foregår på avsenders profil/side har ingen andre mulighet til å slette, men du kan rapportere innlegget som upassende ved å klikke på «haken» til høyre for innlegget og så krysse av i aktuelt felt (for «upassende innlegg» eller lignende).

På Twitter kan du eller den som administrerer Twitter-kontoen blokkere «avsender». Da skjules innlegget fra diskusjoner på egen profil, men selve innlegget kan du ikke fjerne.

Du kan rapportere innlegget ved å klikke på «Mer – Rapporter innlegg».

Merk at de forskjellige sosiale mediene kan ha ulike funksjoner for redigering/sletting, og disse vil også stadig utvikles og endres. 

For andre sosiale/digitale medier, se slettmeg.no.

I samråd med barneverntjenesten kan du alltid vurdere å ta kontakt med personen som har ytret seg/skrevet innlegget eller meldingen. Personen kan komme på andre tanker når du forklarer hvordan du opplever sjikanen.

Hvis det gjelder en ytring i sosiale medier vil en slik forklaring kanskje føre til at personen selv sletter innlegget.

I noen tilfeller vil det være naturlig å spørre om innlegget er å oppfatte som en trussel, noe som kan virke bevisstgjørende. Kanskje avsenderen for eksempel ikke forsto på forhånd at meldingen kan bli oppfattet som en trussel?

Sjikane, hets og trusler som du, eventuelt etter å ha diskutert saken med barneverntjenesten, ikke ønsker å politianmelde, kan du tipse politiet om via tips.kripos.no. 

Undersøk hvilke rutiner kommunen har for registrering av hets, sjikane- og trusselhendelser. Slike hendelser bør registreres i kommunens interne system for skade- og avviksrapportering.

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Du som leder, eller den du har delegert oppgaven til, har ansvar for å sikre at slike hendelser blir registrert i internt system for skade- og avvik. Rapporteringen skjer av den ansatte selv, eller av deg som leder, i henhold til interne rutiner.

Som leder har du, sammen med medarbeideren, ansvaret for å vurdere om hendelsen skal anmeldes. Både du og medarbeideren som var utsatt for trusselen eller sjikanen kan anmelde forholdet til politiet, men som leder har du ansvaret for å følge opp at en eventuell anmeldelse blir levert.

Politiet skal godta at anmeldelsen kommer fra arbeidsgiver, som har fullmakt til å anmelde.

Sjikane, hets og trusler som oppstår utenfor arbeidsstedet og arbeidstiden og som skjer på grunn av arbeidsforholdet, skal dere vurdere å anmelde på lik linje med om hendelsen oppstår på jobb i arbeidstiden. 

Avhengig av hendelsens art/alvorlighet og medarbeiderens behov, kan det være at hendelsen skal rapporteres som en arbeidsulykke eller personskade.

Fosterforeldre kan også oppleve å bli utsatt for sjikane, hets og trusler. Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet. Derfor kan det være nyttig for deg som jobber i kommunalt barnevern å lese kapittelet om veiledning til fosterforeldre om hvordan de skal gå frem hvis de blir utsatt for sjikane, hets og trusler.

  • Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
  • Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Statlig barnevern

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Du kan snakke med barneverntjenesten om mulighetene for å anmelde forholdet til politiet. Både du som fosterforelder og barneverntjenesten kan anmelde forholdet.

Dersom du ønsker å politianmelde sjikanen hetsen eller trusselen, er det viktig å levere anmeldelsen så raskt som mulig. En anmeldelse må minimum inneholde:

  • Informasjon om hva man ønsker å anmelde
  • Informasjon om tidspunkt og sted for hendelsen
  • Informasjon om evntuelle vitner
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede) og anmelder

En anmeldelse om sjikane, trussel mv. fremsatt i sosiale medier må i tillegg minimum inneholde:

  • Informasjon om hvor på nettet ytringen/trusselen er funnet
  • Skjermbilde av ytringen/trusselen og sammenhengen den er fremkommet i
  • Skjermbilde av profilen til den som anmeldes
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede), anmelder og den som først observerte trusselen/ytringen

Hvis det er en bagatellmessig hendelse, og du ikke bryr deg om det som ble sagt eller skrevet, kan en løsning være å ignorere meldingen eller innlegget. Vurder om en reaksjon vil gjøre vondt verre.

Du har alltid muligheten til å rapportere innlegget til sosiale medier som Facebook eller Twitter. Jo flere som rapporterer inn hendelser, desto tydeligere blir signalet om at dette er uønsket.

Ta alltid et skjermbilde av innlegget for å kunne dokumentere hendelsen hvis behov.

Hvis sjikanen foregår på avsenders profil/side har ingen andre mulighet til å slette, men du kan rapportere innlegget som upassende ved å klikke på «haken» til høyre for innlegget og så krysse av i aktuelt felt (for «upassende innlegg» eller lignende).

På Twitter kan du eller den som administrerer Twitter-kontoen blokkere «avsender». Da skjules innlegget fra diskusjoner på egen profil, men selve innlegget kan du ikke fjerne.

Du kan rapportere innlegget ved å klikke på «Mer – Rapporter innlegg».

Merk at de forskjellige sosiale mediene kan ha ulike funksjoner for redigering/sletting, og disse vil også stadig utvikles og endres. 

For andre sosiale/digitale medier, se slettmeg.no.

I samråd med barneverntjenesten kan du alltid vurdere å ta kontakt med personen som har ytret seg/skrevet innlegget eller meldingen. Personen kan komme på andre tanker når du forklarer hvordan du opplever sjikanen.

Hvis det gjelder en ytring i sosiale medier vil en slik forklaring kanskje føre til at personen selv sletter innlegget.

I noen tilfeller vil det være naturlig å spørre om innlegget er å oppfatte som en trussel, noe som kan virke bevisstgjørende. Kanskje avsenderen for eksempel ikke forsto på forhånd at meldingen kan bli oppfattet som en trussel?

Sjikane, hets og trusler som du, eventuelt etter å ha diskutert saken med barneverntjenesten, ikke ønsker å politianmelde, kan du tipse politiet om via tips.kripos.no. 

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Alvorlige hendelser av sjikane, hets og trusler skal registreres i Bufetats interne avviks- og forbedringssystem Netpower.

Sist faglig oppdatert 10. februar 2024

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Du som leder, eller den du har delegert oppgaven til, har ansvar for å sikre at slike hendelser blir registrert i internt system for skade- og avvik. Rapporteringen skjer av den ansatte selv, eller av deg som leder, i henhold til interne rutiner.

Som leder har du, sammen med medarbeideren, ansvaret for å vurdere om hendelsen skal anmeldes. Både du og medarbeideren som var utsatt for trusselen eller sjikanen kan anmelde forholdet til politiet, men som leder har du ansvaret for å følge opp at en eventuell anmeldelse blir levert.

Politiet skal godta at anmeldelsen kommer fra arbeidsgiver, som har fullmakt til å anmelde.

Sjikane, hets og trusler som oppstår utenfor arbeidsstedet og arbeidstiden og som skjer på grunn av arbeidsforholdet, skal dere vurdere å anmelde på lik linje med om hendelsen oppstår på jobb i arbeidstiden. 

Avhengig av hendelsens art/alvorlighet og medarbeiderens behov, kan det være at hendelsen skal rapporteres som en arbeidsulykke eller personskade.

  • Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
  • Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.