Informasjonsdeling er sentralt for å starte og holde i gang samarbeidet mellom instansene i laget rundt barnet. I mange tilfeller kan du dele opplysninger om barnet, selv om de i utgangspunktet er taushetsbelagt. Ikke trekk deg ut av samarbeidet så lenge det er til barnets beste og regelverket tillater det.   

Snakk med lederen din hvis du er bekymret for et barn eller en ungdom. Beskriv årsaken til bekymringen. Det kan for eksempel være bekymring for psykisk og fysisk helse, rusmisbruk, rekruttering til kriminalitet, fare for tvangsekteskap eller at barnet/ungdommen blir utsatt for omsorgssvikt.

Avklar hvilke kontaktpersoner dere har hos aktuelle samarbeidspartnere. Dette kan blant annet være barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege, spesialisthelsetjenesten, barnevernet, politiet og Nav.

Det fins tilsvarende tiltakskort for politi, skole, helsetjeneste og barnevernsinstitusjoner.

I noen tilfeller har du som krisesenteransatt plikt til å dele opplysninger selv om de er underlagt taushetsplikt.

Under står de rettslige grunnlagene for dette.

Meldeplikt til barnevernstjenesten

Meldeplikten gjelder alvorlige forhold, og utløses blant annet når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utsatt for mishandling, alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom barnet, etter opphold på krisesenteret, blir tatt med tilbake til voldsutøver(ne) og det er risiko for at barnet vil bli utsatt for vold, herunder å bli vitne til vold mellom omsorgspersoner.

Du har også meldeplikt hvis barnet har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd eller har problematisk bruk av rusmidler, eller når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Avvergingsplikt

Du har plikt til å forsøke å avverge enkelte alvorlige straffbare handlinger, enten ved å kontakte politiet eller barnevernet, eller forhindre at handlingen skjer på annen måte. Avvergingsplikten gjelder også hvis du ved å varsle kan forhindre alvorlige følger av handlingen, som at en allerede inntrådt skade forverrer seg.

Eksempler på lovbrudd du har plikt til å forsøke å avverge er drap, voldtekt, seksuelt misbruk av barn, grov menneskehandel og mishandling i nære relasjoner.

Du har avvergingsplikt hvis du mener det er sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet vil skje eller at følgen vil inntreffe.

Det kan være flere rettslige grunnlag som gir deg mulighet til å dele opplysninger, også i situasjoner der foreldrene ikke samtykker. Det å ha opplysningsrett betyr at du ikke har en plikt til å dele informasjon, men det kan være nødvendig for å ivareta omsorgen for barnet.

Deling av relevante opplysninger med andre instanser kan styrke samarbeidet og bidra til at barnet får bedre oppfølging. I vurderingen av om det er riktig å gi opplysninger, og i hvilket omfang, skal du alltid ta hensyn til barnets beste.

Under står de rettslige grunnlagene som gir deg mulighet til å dele.

Du kan innhente samtykke for å dele opplysninger

Foreldre kan samtykke til å dele opplysninger om barnet/ungdommen. Samtykket bør være skriftlig, og det bør fremgå klart hvilke opplysninger som kan deles, hvorfor de deles og hvem opplysningene kan deles med.

Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger. Det anbefales å alltid forsøke å innhente samtykke selv om det finnes andre grunnlag for å dele informasjon, siden dette kan styrke tilliten mellom deg, barnet og foreldrene.

Du kan dele anonymiserte opplysninger

Du kan dele opplysninger når de er anonymiserte, og du kan drøfte saker anonymt. Opplysningene du deler må verken direkte eller indirekte kunne identifisere personen som har krav på taushet.

Du kan dele visse opplysninger når det er nødvendig for å fremme oppgavene etter krisesenterlova eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse

Hvilke opplysninger?

Du kan informere andre forvaltningsorganer om at barnet bor på krisesenter. Du kan også gi opplysninger om at det er truffet en avgjørelse og hva avgjørelsen gjelder.

Du kan ikke gi opplysninger om avgjørelsens begrunnelse, opplysninger som avgjørelsen er truffet på grunnlag av, korrespondanse med sakens parter eller informasjon som har kommet frem i kontakten med krisesenteret på annen måte.
Du kan varsle politiet om lovbrudd, når det er «ønskelig av allmenne omsyn». Dette kan være særlig aktuelt ved grove lovbrudd.

Når kan disse opplysningene deles?

For det første kan slike opplysninger deles når det er nødvendig for å ivareta krisesenterets oppgaver etter krisesenterlova. Krisesenterets hovedoppgave er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og bidra til at brukere får et samordnet tjenestetilbud under krisesenteroppholdet og i reetableringsfasen. Krisesenteret skal ta vare på barn på en god og individuelt tilpasset måte.

Du må gjøre en konkret og individuell vurdering av om delingen av opplysninger er nødvendig for å fremme krisesenterets lovpålagte oppgaver. I vurderingen skal det legges vekt på om opplysningsdeling bidrar til å at barnet ivaretas på en god måte og om delingen er til barnets beste.

For det andre kan disse opplysningene deles for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse.

• Les mer om plikten til å samarbeide i nasjonal veileder for samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
• Les mer om avvergingsplikten på plikt.no