Barnevernstjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter barnevernloven § 4-3. Dersom fristen på en uke ikke overholdes blir det fristbrudd.

Kilder

• Kommunenes halvårsrapportering
• Tjenestenes egne systemer

Hvorfor?

Dersom tjenesten bruker mer enn en uke på å gjennomgå meldingen vil det bli et fristbrudd. Dette er med andre ord et lovkrav, som må følges opp. Det vil være sentralt å kommentere fristbrudd i rapporteringen, imidlertid må det her avveies om det er relevant informasjon å inkludere i rapporten.

De fleste barnevernstjenestene opprettholder fristen for behandling av meldinger, og det vil da ikke alltid være nødvendig å rapportere på dette. Dersom det imidlertid er utfordringer med fristbrudd vil vi anbefale at dette kommenteres.

Dersom fristbrudd er en utfordring bør det redegjøres for årsaker til at det forekommer fristbrudd, og hva som gjøres for å redusere dem.

Det kan være relevant, som en introduksjon til temaet meldinger, å kort orientere om hvordan tjenesten arbeider med meldingsarbeidet.

Hvorfor?

Det er ulik praksis i tjenestene når det gjelder rutiner for gjennomgang og vurdering av innkomne bekymringsmeldinger. En forskningsrapport fra 2019 om meldinger til barnevernet viste at det er store geografiske forskjeller knyttet til arbeidet med bekymringsmeldinger.

Tjenestene jobber med meldingene på ulike måter, de er ulikt organisert rundt mottak av meldinger, og ulikheter knyttet til vurdering og beslutning. Dette henger blant annet sammen med hvordan de ulike kommunene har valgt å organisere sin barneverntjeneste.

Tall på hvor mange meldinger barneverntjenesten mottar er relevant å ha med, og det vil da være nyttig å vise utvikling over tid.

Kilder

Tall om antall og andel barn med bekymringsmelding finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet
• Mer detaljert statistikk om meldinger finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Detaljert statistikk på kommunenivå må hentes fra tjenestens egne systemer, som for eksempel hvilke aktører som melder.

Hvorfor?

Et økende antall bekymringsmeldinger kan skyldes at det er flere barn i kommunen som lever under vanskelige forhold og som har behov for bistand fra barnevernet. Det kan også bety at befolkningen har fått en økt kjennskap til barnevernets rolle, og at instanser som skole og barnehage, har fått større kunnskap og kompetanse om forhold som gir skadevirkninger for barn.

Et svært lavt antall bekymringsmeldinger i forhold til innbyggertallet kan indikere at terskelen for å melde fra til barnevernet er for høy.

Med andre ord sier ikke nødvendigvis tallet på meldinger så mye i seg selv, men må fortolkes i lokal kontekst for kommunen.

Tilleggsinformasjon som også kan inkluderes

• Hvor stor andel av barn og unge i kommunen mottar barnevernstjenesten bekymringsmelding for?
• Hvilke instanser sender inn bekymringsmeldingene?
• Hvordan er aldersfordelingen for barna det blir sendt bekymringsmelding om?

Hvor mange av meldingene blir henlagt og hvor mange går videre til undersøkelse? Her vil det være relevant å vise utvikling over tid.

Dette kan også vises som henleggelsesprosent, det vil si hvor stor andel av alle meldinger blir henlagt.

Kilde

Tall om antall henlagte meldinger og henleggelsesprosent finner du her:

• Statistisk sentralbyrå
• Kommunenes halvårsrapportering

Hvorfor?

Når barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding, skal de snarest, og senest innen en uke, avgjøre om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges. Det varierer fra kommune til kommune hvor mange bekymringsmeldinger barnevernstjenesten undersøker nærmere. Noen henlegger mange, andre nesten ingen.

Det finnes ingen fasit på hvor stor andel av meldingene som bør henlegges, og variasjon mellom tjenester og kommuner vil naturlig forekomme. Imidlertid er det viktig å ha en bevisst holdning til hvor stor andel av meldingene som går videre til undersøkelse eller henlegges.

Hvilke aktører melder bekymring for barn i din kommune?

Kilder:

Tall om hvilke aktører som melder i din kommune må hentes fra tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er relevant å ha oversikt over hvem som melder, spesielt med tanke på samarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Er det noen aktører som melder mindre enn forventet? I så fall bør det vurderes om det skal igangsettes tiltak for å opplyse om plikten til å melde fra.

Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at:

• Et barn blir mishandlet i hjemmet
• Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
• Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker

Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover.