< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming

Om retningslinjene

Om retningslinjene

Disse retningslinjene retter seg primært til deg som arbeider med voksne personer med utviklingshemming. Retningslinjene er også aktuelle for fagpersoner og studenter på helse- og sosialfaglige linjer.

Slik bruker du retningslinjene
Dette bør kommunene gjøre
Praktisk informasjon om retningslinjene
Tips for opplæring i kommunene
Ressurser

Hva er seksuelle overgrep?

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep omfatter fysisk og/eller psykisk krenkelse av en persons seksuelle integritet. Noen ganger er det opplagt at det dreier seg om overgrep, andre ganger er man i tvil. Du skal iverksette retningslinjene også ved tvil.

Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter.

Enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke, og hvor handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse defineres som seksuelt overgrep.

Seksuelle overgrep innebærer med andre ord å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til.

Slike overgrep kan straffes etter straffeloven, som også definerer seksuelle overgrep i ulike alvorlighetsgrader (Straffeloven kapittel 19).

Eksempler på seksuelle overgrep
Sjekkliste - Tegn på at fysiske og/eller seksuelle overgrep kan ha funnet sted

Risikohåndtering

Risikohåndtering

En av de viktigste oppgavene du har når det foreligger mistanke om et overgrep er å håndtere risikoen for gjentatte overgrep eller nye overgrep mot andre personer. Ved håndteringen av overgrepet og ivaretakelse av offeret, kan en systematisk risikovurdering være et verdifullt hjelpemiddel når man skal vurdere tiltak, og som dokumentasjon på vurderinger og tiltak som er iverksatt.

Ledelsen ved tjenestestedet, et eventuelt overgrepsteam og/eller politiet, avgjør hvordan risikovurderingen foretas.

Det er viktig at følgende aspekter blir tatt med i vurderingen av risiko
Bruk av - og eksempel på risikomatrise

Overgrepsteam

Overgrepsteam

Det avdekkes med jevne mellomrom overgrepssaker i norske kommuner. Noen av disse sakene har pågått over flere år. Uten gode rutiner går det ofte galt og håndteringen bærer noen ganger preg av tilfeldigheter.  

For å sikre en god håndtering av slike vanskelige saker, anbefales det det å opprette overgrepsteam i kommunen/ fylket. Gode rutiner i systemene vil sikre god håndtering i større grad enn dersom dere er avhengige av enkeltpersoner.

Fylkes- eller interkommunale team sikrer også en nødvendig avstand mellom de som skal håndtere saken og de involverte. Mangel på slik avstand kan bli en utfordring i håndteringen av saken, spesielt i mindre kommuner.

Hva skal rollen til et overgrepsteam for voksne være?
Hvem bør sitte i et overgrepsteam?
Fylkesvise overgrepsteam
Interkommunale team
Kommunale team

Samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse

I utgangspunktet har alle voksne kompetanse til selv å foreta informerte valg med hensyn til deres egen sikkerhet og hvordan de velger å leve livet sitt. Spørsmål om samtykkekompetanse står sentralt i alle saker som har med overgrep å gjøre.
Alle tiltak som iverksettes må ta hensyn til personens evne til å velge hvordan de ønsker å leve og hvilken risiko de ønsker å utsette seg selv for. En faglig vurdering av samtykkekompetanse bør foreligge så snart som mulig. Habiliteringstjenesten kan kontaktes for bistand til en faglig vurdering. Det inkluderer en vurdering av personens evne til å:

  • Forstå konsekvensene av situasjonen vedkommende er i.
  • Selv å foreta handlinger som reduserer risikoen for overgrep.
  • Så langt som mulig selv å være deltakende i beslutningsprosessen rundt eventuelle tiltak.
  • Forstå informasjon relevant i forhold til beslutninger som tas.
  • Kommunisere sin egen beslutning (enten ved å snakke, bruke tegnspråk, annen assistert kommunikasjon, bevegelser, blikk, og lignende).

Samtykkekompetanse er tids- og situasjonsspesifikk. Dette betyr at personen kan ta noen beslutninger, men ikke andre, på et gitt tidspunkt i tid. Samtykkekompetansen kan også endre seg over tid.

Beslutninger som ansvarlig leder (eller overgrepsteam) må ta

Beslutninger som ansvarlig leder (eller overgrepsteam) må ta
  • Avgjør hvem som bør ha en samtale med offeret (dersom det ikke allerede er gjort), og hvordan det skal dokumenteres. Dersom det er mulig, vær to til stede. Samtalen skal ikke ta form av et vitneavhør. Still åpne spørsmål med fokus på vedkommendes behov. 
  • Avgjør hvem som skal sikre at offeret er involvert i hele prosessen, så langt som vedkommende er villig, og har evner og krefter til det. Beskriv hvordan denne målsetningen kan oppnås.
  • Avklar hvem som skal bistå offeret gjennom etterforskningen, slik at vedkommendes behov for støtte, for eksempel i forbindelse med avhør, er ivaretatt.
  • Avgjør hvem som er ansvarlig for at offerets sikkerhet er ivaretatt.
  • Dersom samtykkekompetansen ikke er avklart, må det tas foreløpig stilling til graden av samtykkekompetanse. Dokumenter grunnlaget for denne vurderingen.  
  • Dersom samtykkekompetansen er klart begrenset, avgjør hvem som på best måte kan ivareta offerets interesser gjennom hele prosessen.
  • Identifiser om vedkommende trenger rådgivning, støtte, bistand eller helsetjenester utover det personen allerede får.
  • Identifiser personens behov for tilrettelegging ved kommunikasjon.
  • Identifiser om det er forhold knyttet til kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse som bør ivaretas.
  • Avgjør hvem som skal informere offeret om hva som skjer i saken, og hvilke opplysninger som skal deles med denne personen.
  • Når offeret har samtykkekompetanse i disse spørsmålene, påse at vedkommendes ønsker om informasjonsdeling blir respektert, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å gjøre det.
  • Dersom det er grunn til å frykte at mistenkte vil forsøke å kontakte offeret, er det mulig å begjære kontakt- og besøksforbud. Dette begjæres overfor påtalemyndigheten, som kan iverksette forbudet.
Case oppgaver

Slik kan du jobbe med oppgavene

Slik kan du jobbe med oppgavene

Under finner du seks caser. Alle kommer med ulike løsningsforslag, og i venstremenyen er ekspertens kommentarer til disse. Casene kan brukes til å øve på retningslinjene, enten på egenhånd, men helst i en personalgruppe.

  • Les casene og reflekter.
  • Anvend retningslinjene på de ulike løsningsforslagene.
  • Se på ekspertens tips til slutt. Bruk dem like mye som grunnlag for videre refleksjon som fasit.
  • Begrunn svar og løsningsforslag du/dere kommer med ut fra retningslinjene.
  • Benytt anledningen til å oppdatere kontaktopplysningene i retningslinjene
  • Dersom du ønsker mer opplæring om temaet og retningslinjene, kan du prøve deg på e-læringskurset «Ingen hemmeligheter». Kurset er utviklet av stiftelsen SOR i samarbeid med NFU og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering
Case 1: Lise er opprørt
Case 2: Kari drar på byen
Case 3: Anders skal på hytta
Case 4: Turid går gjennom skogen
Case 5: På hjemmebesøk hos Linda og Olav
Case 6: Kristin og Lars er kjærester
Det har skjedd et overgrep - Hva gjør du?

Trinn 1: varsle

Trinn 1: varsle
  • Du har plikt til å melde fra og skal varsle ansvarlig leder så fort som mulig.
  • Ansvarlig leder skal varsle politiet.
  • Dersom kontakt med nærmeste leder ikke er mulig å få til umiddelbart eller ikke er hensiktsmessig, ta kontakt med ledernivået over eller politiet.
  • I samråd med politiet skal offeret til voldtektsmottak/legeundersøkelse.
Mens du venter på politiet

Trinn 2: Dokumenter det som skjer

Trinn 2: Dokumenter det som skjer

Det er viktig for politiets etterforskning av overgrepet at du noterer alt som skjer underveis. Denne dokumentasjonen kan bli et viktig bevis senere.

Slik skriver du rapporten

Du skal dokumentere alt som sies, alt som skjer og alt som gjøres. Vær nøye med å tilstrebe objektivitet i det som noteres, ikke vær moraliserende. Dokumentet må vise så nøyaktig som mulig hva som har blitt sagt og gjort av personene som har vært involvert: Offeret, potensiell overgriper og mulige vitner.
Rapporten skal baseres på fakta. Dersom deler av rapporten inneholder dine vurderinger eller meninger skal det være tydelig. Dersom den inneholder informasjon fra andre personer må det gå klart frem hvem dette er.

Last ned sjekkliste

Trinn 3: Hvordan anmelde?

Trinn 3: Hvordan anmelde?

Hvilken måte du anmelder et forhold på avhenger av situasjonen. Det er uansett nødvendig at politi og påtalemyndighet er informert om at offeret har en utviklingshemming, slik at det tas nødvendige hensyn ved tilrettelegging av vitneforklaring/dommeravhør.

Alternative måter å anmelde

  • Offeret anmelder selv – eventuelt sammen med pårørende og/eller verge.
  • Det blir foretatt en anmeldelse på vegne av offeret. I disse tilfellene blir det skrevet en anmeldelse på vegne av offeret, denne leveres til påtalemyndigheten sammen med et skriftlig samtykke fra offeret.
  • Det leveres anmeldelse uten samtykke fra offeret. Det kan være tilfeller hvor offeret ikke ønsker at et forhold skal anmeldes. Dette kan du av ulike grunner velge å overprøve. En overprøving kan skje av frykt for at overgriper begår nye overgrep mot offeret eller andre, eller at du vurderer overgrepene som så graverende at det vil være av offerets interesse at det anmeldes.

Trinn 4: Hva med den mistenkte overgriperen?

Trinn 4: Hva med den mistenkte overgriperen?

Hvordan du skal forholde deg til den mistenkte overgriperen avhenger i noen grad av hvem overgriperen er.  Noen generelle regler er likevel:

  • Den mistenkte skal ikke konfronteres, dette er politiets oppgave.
  • Dersom det er opprettet overgrepsteam/ressursgruppe i kommunen/ fylket, skal ansvarlig leder håndtere saken i samråd med denne.
Den mistenkte er en ansatt
Den mistenkte har utviklingshemming
Den mistenkte er en utenforstående

Trinn 5: Varsle pårørende

Trinn 5: Varsle pårørende

Skal pårørende varsles når en person med utviklingshemming er utsatt for overgrep? Når og hvordan skal dette i så fall skje? I hvilken grad og på hvilken måte pårørende skal involveres og informeres avhenger av situasjonen og på den utsattes ønsker.

Avklar med den som er utsatt for overgrep om hvorvidt og eventuelt hvordan han eller hun ønsker at pårørende informeres. Pårørende kan være en uvurderlig støtte for offeret gjennom eventuelle medisinske undersøkelser, avhør hos politi/Barnehus og ikke minst med tanke på å bearbeide av det som har skjedd. 

I de fleste tilfeller er det naturlig at pårørende varsles. I saker hvor noen i offerets familie er mistenkt, skal pårørende orienteres etter avklaring med politiet. Årsaken til at dere velger å involvere (eller ikke involvere) pårørende må dokumenteres av sakskoordinator.

Hvem er nærmeste pårørende?
Pårørendes rett til informasjon

Trinn 6: Ivaretagelse og oppfølging av den utsatte

Trinn 6: Ivaretagelse og oppfølging av den utsatte
  • Ansvarlig leder har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt og fulgt opp - enten saken blir anmeldt eller ikke. Les mer i kapittelet om hvilke beslutninger som ansvarlig leder (eller overgrepsteam) må ta så fort som mulig.
  • Personer som trenger å vite om overgrepet for å ivareta offeret skal informeres.
  • Ansvarlig leder må snarest drøfte med påtalemyndigheten om det bør pålegges et besøks- og kontaktforbud mens saken etterforskes.
  • Offer/pårørende har også rett til bistandsadvokat.
  • Dersom offeret ikke har verge, eller vergen er inhabil, kan det oppnevnes en midlertidig setteverge.
  • Dersom den mistenkte er en annen person med utviklingshemming, må virksomheten også vurdere ivaretakelse og oppfølging av denne personen.

Trinn 7: Fare for nytt overgrep - Hva gjør du?

Trinn 7: Fare for nytt overgrep - Hva gjør du?

Dersom du mistenker, eller har fått vite, at en person med utviklingshemming tidligere er utsatt for overgrep, og at vedkommende er i ferd med å sette seg i en situasjon hvor faren for nye overgrep er overhengende, har du plikt til å handle.

Først og fremst må du sørge for å håndtere faren for gjentagelse. Dette kan innebære at en planlagt tur til det stedet eller den arenaen hvor du mistenker at nye overgrep kan skje avlyses. Det kan også innebære at en planlagt tur hvor det er fare for at offeret treffer igjen mistenkte avlyses. Videre kan det innebære at det gis et mer attraktivt tilbud til offeret enn den planlagte aktiviteten. Det viktige er å unngå en situasjon med fare for nye overgrep.

Deretter må man håndtere overgrepet, enten i tråd med prosedyren beskrevet over dersom det har skjedd et overgrep, eller som prosedyrene ved mistanke om seksuelle overgrep dersom du mistenker et overgrep.

Mistanke om seksuelle overgrep. Hva gjør du?

Trinn 1: Hva skal jeg gjøre dersom jeg mistenker at noen er utsatt for seksuelle overgrep?

Trinn 1: Hva skal jeg gjøre dersom jeg mistenker at noen er utsatt for seksuelle overgrep?

Mistenker du at en person med utviklingshemming har blitt utsatt for seksuelle overgrep? Fysiske tegn eller endringer i en vedkommendes oppførsel kan være tegn på dette. At en ansatt eller andre bryter intimitetsgrenser eller har seksualisert atferd som virker påfallende kan også være tegn på at overgrep har skjedd.

  • Ved mistanke om seksuelle overgrep skal alle relevante observasjoner noteres forløpende. Noter ned når du fikk mistanken og hva den besto i (hendelsesforløp):
    •  Dato
    • Arena for observasjon
    • Hvem som er til stede når observasjon forekommer
    • Nøyaktig beskrivelse av observasjoner
    • Navn på den som har laget notatet
    • Se trinn 2 for utdypende informasjon
  • Du skal ikke være alene med mistanken. Henvend deg til nærmeste/ansvarlig leder, eller ved behov (dersom du for eksempel ikke blir lyttet til), gå direkte til ledernivå over dette, eller til politiet.
  • Antatt overgriper må ikke konfronteres med mistanke pga. fare for bevisforspillelse. Se trinn 4.
  • Søk råd hos politiet, kommunepsykolog, ressursgrupper, Habiliteringstjenesten eller andre relevante instanser.
  • Dersom den utsatte forteller selv, så skal det oppfordres til å fortelle fritt uten press
  • Skriv ned ordrett hva som blir fortalt. Du kan spørre når hendelsen skjedde sist gang. Bruk åpne spørsmål! Skriv ned detaljer og uttalelser den utsatte kommer med så ordrett som mulig. Se trinn 2.
  • Si at du vil hjelpe. Ikke lov at du ikke skal si det til noen. Forklar at du må fortelle det videre.
  • Dersom mistanke ikke rettes mot foreldre/pårørende skal leder i de fleste tilfeller sørge for at de blir informert om mistanken, i tråd med den utsattes ønsker og behov, gjerne i samråd med politiet. Se trinn 5.
  • Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med den utsatte; skriv ned sinnstilstand – for eksempel gråt, sinne og hva som sies.

Les mer om hva seksuelle overgrep er og sjekkliste for tegn på at fysiske og/eller seksuelle overgrep kan ha funnet sted i innledende kapitler.

Trinn 2: Dokumenter det som skjer

Trinn 2: Dokumenter det som skjer

Det er viktig for politiets etterforskning av overgrepet at du noterer alt som skjer underveis. Denne dokumentasjonen kan bli et viktig bevis senere.

Slik skriver du rapporten

Du skal dokumentere alt som sies, alt som skjer og alt som gjøres. Vær nøye med å tilstrebe objektivitet i det som noteres, ikke vær moraliserende. Dokumentet må vise så nøyaktig som mulig hva som har blitt sagt og gjort av personene som har vært involvert: Offeret, potensiell overgriper og mulige vitner.
Rapporten skal baseres på fakta. Dersom deler av rapporten inneholder dine vurderinger eller meninger skal det være tydelig. Dersom den inneholder informasjon fra andre personer må det gå klart frem hvem dette er.

Last ned sjekkliste

Trinn 3: Hvordan anmelde?

Trinn 3: Hvordan anmelde?

Hvilken måte du anmelder et forhold på avhenger av situasjonen. Det er uansett nødvendig at politi og påtalemyndighet er informert om at offeret har en utviklingshemming, slik at det tas nødvendige hensyn ved tilrettelegging av vitneforklaring/dommeravhør.

Alternative måter å anmelde

  • Offeret anmelder selv – eventuelt sammen med pårørende og/eller verge.
  • Det blir foretatt en anmeldelse på vegne av offeret. I disse tilfellene blir det skrevet en anmeldelse på vegne av offeret, denne leveres til påtalemyndigheten sammen med et skriftlig samtykke fra offeret.
  • Det leveres anmeldelse uten samtykke fra offeret. Det kan være tilfeller hvor offeret ikke ønsker at et forhold skal anmeldes. Dette kan du av ulike grunner velge å overprøve. En overprøving kan skje av frykt for at overgriper begår nye overgrep mot offeret eller andre, eller at du vurderer overgrepene som så graverende at det vil være av offerets interesse at det anmeldes.

Trinn 4: Hva med den mistenkte overgriperen?

Trinn 4: Hva med den mistenkte overgriperen?

Hvordan du skal forholde deg til den mistenkte overgriperen avhenger i noen grad av hvem overgriperen er.  Noen generelle regler er likevel:

  • Den mistenkte skal ikke konfronteres, dette er politiets oppgave.
  • Dersom det er opprettet overgrepsteam/ressursgruppe i kommunen/ fylket, skal ansvarlig leder håndtere saken i samråd med denne.
Den mistenkte er en ansatt
Den mistenkte har utviklingshemming
Den mistenkte er en utenforstående

Trinn 5: Varsle pårørende

Trinn 5: Varsle pårørende

Skal pårørende varsles når en person med utviklingshemming er utsatt for overgrep? Når og hvordan skal dette i så fall skje? I hvilken grad og på hvilken måte pårørende skal involveres og informeres avhenger av situasjonen og på den utsattes ønsker.

Avklar med den som er utsatt for overgrep om hvorvidt og eventuelt hvordan han eller hun ønsker at pårørende informeres. Pårørende kan være en uvurderlig støtte for offeret gjennom eventuelle medisinske undersøkelser, avhør hos politi/Barnehus og ikke minst med tanke på å bearbeide av det som har skjedd. 

I de fleste tilfeller er det naturlig at pårørende varsles. I saker hvor noen i offerets familie er mistenkt, skal pårørende orienteres etter avklaring med politiet. Årsaken til at dere velger å involvere (eller ikke involvere) pårørende må dokumenteres av sakskoordinator.

Hvem er nærmeste pårørende?
Pårørendes rett til informasjon

Trinn 6: Ivaretagelse og oppfølging av den utsatte

Trinn 6: Ivaretagelse og oppfølging av den utsatte
  • Ansvarlig leder har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt og fulgt opp - enten saken blir anmeldt eller ikke. Les mer i kapittelet om hvilke beslutninger som ansvarlig leder (eller overgrepsteam) må ta så fort som mulig.
  • Personer som trenger å vite om overgrepet for å ivareta offeret skal informeres.
  • Ansvarlig leder må snarest drøfte med påtalemyndigheten om det bør pålegges et besøks- og kontaktforbud mens saken etterforskes.
  • Offer/pårørende har også rett til bistandsadvokat.
  • Dersom offeret ikke har verge, eller vergen er inhabil, kan det oppnevnes en midlertidig setteverge.
  • Dersom den mistenkte er en annen person med utviklingshemming, må virksomheten også vurdere ivaretakelse og oppfølging av denne personen.
Oppfølging og kommunalt ansvar

Trinn 1: Hvem bør involveres i saken?

Trinn 1: Hvem bør involveres i saken?

Hvilke samarbeidspartnere som bør involveres i saken kan variere i ulike deler av landet fordi både organisering og kompetanse varierer. Derfor er det viktig at den enkelte virksomheten har avklart, og har oppdatert info om, hvem som skal involveres i overgrepssaker.

Hver enkelt virksomhet anbefales å laste ned veilederen til "Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming" (se ressurser i innledende kapittel). I del 3, "Kontaktpersoner", kan opplysninger om hvilke eksterne instanser som skal involveres føres inn.

Leders ansvar
Hvem skal involveres?

Trinn 2: Avholde strategimøte

Trinn 2: Avholde strategimøte

I første omgang er det politiet og nærmeste leder som koordinerer saken. Deretter samles relevante parter, for eksempel overgrepsteamet, offer og pårørende/verge. Når kommunen og/eller organisasjonen har samlet relevante parter i saken avholdes et strategimøte.

Målsetning for møtet

  • Å enes om hvem som gjør hva hvor og når.
  • Analysere risiko for offeret og andre.
  • Ivareta offerets umiddelbare behov.
  • Samle informasjon om hva som har skjedd.
Hvem skal delta på strategimøtet?
Hva bør dere legge vekt på i strategimøtet?

Trinn 3: Oppfølgingsmøter

Trinn 3: Oppfølgingsmøter

Ivaretagelse av offeret og risikoanalyser/risikoplaner må evalueres kontinuerlig. Det er viktig at alle organisasjoners representanter prioriterer arbeidet med saken frem til den er avsluttet. Pårørende eller verge kan delta på oppfølgingsmøtene dersom offeret selv ønsker det, men dette må avklares før møtet.

Målsetninger ved oppfølgingsmøtene

Trinn 4: Hvordan ivareta en overgrepsutsatt med utviklingshemming

Trinn 4: Hvordan ivareta en overgrepsutsatt med utviklingshemming

Alle kommuner skal ha gode internkontrollrutiner på hvordan utsatte for overgrep skal ivaretas. Det er kommunen skal ta initiativ til, og samordne, innsatsen. 

Viktig å skape trygghet
Avhør og oppfølging av psykolog
Egen kontaktperson i boligen
Kristin kan være bekymret for Lars
Behov for kunnskap om sex og grensesetting

Trinn 5: Hvordan ivareta en mistenkt med utviklingshemming

Trinn 5: Hvordan ivareta en mistenkt med utviklingshemming

Som tjenesteytere og kommuner kan dere komme i den situasjon at dere må ivareta en utviklingshemmet som er mistenkt for å ha begått et seksuelt overgrep. Da er det flere hensyn å ta.

Mennesker med utviklingshemming har en økt risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Norske fagmiljøer anser denne risikoen å være 2-3 ganger høyere enn i normalpopulasjonen. En andel av disse overgrepene begår av andre personer med utviklingshemning, slik som i caset med Kristin og Lars (se kapittel med caseoppgaver)

Unngå rykter
Viktig å handle raskt
Politiets ansvar for å sikre spor hos Lars
Lars bør ha en egen kontaktperson
Anmeldelse – hva skjer med Lars?
Videre tiltak fra kommunen

Trinn 6: Intern evaluering

Trinn 6: Intern evaluering

I kjølevannet av en overgrepssak bør dere vurdere håndteringen av prosedyrene gjennom en intern granskning og evaluering av det som har skjedd i saken.

Ansvarlig for intern granskning

I møte med de involverte partene avgjøres det hvem som skal stå ansvarlig for den interne granskningen i organisasjonen. Personens habilitet må vurderes, og vedkommende må samarbeide tett med/bli veiledet av politiet. Vedkommende må ikke være linjeleder til, eller jobbe på samme sted/avdeling/enhet som, den påståtte overgriperen. Sikkerheten til den/de som utfører den interne granskningen må vurderes fortløpende. Dersom det er snakk om straffeforfølgelse skal politiet alltid ha den ledende rollen.

Tidsfrister for intern granskning

Granskningen bør være avsluttet innen 20 dager fra strategimøtet, men må ikke på noe tidspunkt komme i konflikt med etterforskning av selve overgrepet.

Rapport fra intern granskning

Rapporten bør begrense opplysninger om offeret, overgriper og andre til et minimum. Den bør kun deles med personer eller organisasjoner som må ha informasjon for å beskytte offeret. Rapporten danner grunnlag for revurdering av plan for beskyttelse og tiltak overfor personen som begått overgrepet, dersom overgrepet er dokumentert.

Trinn 7: Avslutning av saken, lærdom og anbefalinger

Trinn 7: Avslutning av saken, lærdom og anbefalinger

I etterkant av overgrepssaken bør dere utarbeide en sluttrapport hvor dere vurderer styrker og svakheter ved håndteringen underveis. Videre må dere avgjøre om erfaringene fra prosessen skal få konsekvenser for praktiseringen av retningslinjene, intern opplæring av disse eller skriftlige presiseringer i retningslinjene, og dere må avgjøre om saken skal rapporteres til kontrollorganer.

Hva bør koordinator påse?
Mulige konsekvenser av evaluering av innsatsen i saken