Hvis barnevernstjenesten mener at det vil være til barnets beste å bli adoptert av fosterforeldrene, og at også de øvrige vilkårene for å innvilge adopsjon er oppfylt, kan det fremmes sak om adopsjon for fylkesnemnda.
Et vedtak om adopsjon er det mest inngripende tiltaket som kan iverksettes etter barnevernloven. Dette innebærer at det stilles strenge krav til dokumentasjon og begrunnelse når slike saker skal fremmes for fylkesnemnda. Høyesterett har fremhevet at den overordnede målsettingen etter en omsorgsovertakelse, både etter norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), er å oppnå tilbakeføring – gjenforening – av barn og foreldre. Dette innebærer at alle omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som midlertidige. Dette utgangspunktet skal komme klart frem i avgjørelser om omsorgsovertakelse, ved fastsettelse av samvær og i adopsjonssaker. Høyesterett skriver blant annet at staten "har en positiv plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes (HR-2020-661-S).
Med henvisning til EMDs avgjørelse i Strand Lobben-dommen, peker Høyesterett på at det går en grense hvor gjenforening av familien ikke lenger er aktuelt. Det kan skje hvis de biologiske foreldrene er «særlig uegnet» eller hvis tiltaket det er snakk om vil skade barnet. Gjenforening av familien kan også være utelukket når «betydelig tid har gått siden omsorgsovertakelsen, slik at barnets interesse i stabilitet kan veie tyngre enn hensynet til gjenforening». Men når myndighetene har oppgitt målet om en gjenforening, stilles et skjerpet krav til begrunnelse. Dersom et tiltak reduserer eller umuliggjør en tilbakeføring, må det fremgå uttrykkelig av begrunnelsen hvorfor dette ikke er aktuelt, og herunder må det fremgå hva som er gjort for å muliggjøre en tilbakeføring.
Manglende bånd eller tilknytning mellom barnet og foreldrene vil i mange saker være et argument som taler for en adopsjon. Dette argumentet svekkes dersom den manglende tilknytningen skyldes at barnevernstjenesten ikke har oppfylt sin forpliktelse til å legge til rette for en tilbakeføring. Sagt på en annen måte, hvis myndighetene må bære hele eller deler av ansvaret for at foreldrene har mistet kontakten med barnet, kan ikke en manglende tilknytning brukes som et argument som støtter en adopsjon.
Høyesterett har gått grundig inn i spørsmålet om praksis fra EMD tilsier en hevet terskel for adopsjon. Konklusjonen er at de materielle vilkårene for adopsjon står ved lag. Høyesterett mener altså at hvis vilkårene i barnevernloven § 4-20 er oppfylt, vil en adopsjon ikke krenke menneskerettighetene. Men det kreves særlig tungtveiende grunner, «så tungtveiende grunner for adopsjon fremfor fortsatt fosterhjemsplassering at de rettferdiggjør at familiebåndene kuttes helt». Dette stiller omfattende krav til saksbehandlingen og beslutningsgrunnlaget.
Krav til adopsjonssøknaden
Når barnevernstjenesten fremmer saken for fylkesnemnda, skal adopsjonssøknaden fra fosterforeldrene følge med som vedlegg. Kravene til søknaden fremgår av forskrift om adopsjon § 3. Fosterforeldrene må benytte søknadsskjema fastsatt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Søknad om adopsjon. En adopsjonssøknad må i tillegg inneholde:
- fødselsattest eller kopi av gyldig pass
- adressehistorikk fra folkeregisteret
- egenerklæring om helse på et skjema fra Bufdir, egenerklæring om helse for adopsjonssøker
- legeerklæring på et skjema fra Bufdir, legeerklæring for adopsjonssøker
- uttømmende politiattest
- utskrift av det siste grunnlaget for skatt
- vigselsattest når søkerne er ektefeller
- utskrift fra folkeregisteret som dokumenterer statsborgerskap
Dokumentasjonen som skal ligge vedlagt adopsjonssøknaden skal være originaldokumenter som ikke er eldre enn seks måneder. Fødselsattest, vigselsattest og pass kan framlegges i kopi som er bekreftet av offentlig tjenesteperson eller advokat. Fødselsattesten og utskriften av det siste grunnlaget for skatt kan være eldre enn 6 måneder.
Skjemaene kan lastes ned fra Bufdirs nettsider om adopsjon
Barneverntjenesten skal ikke fremme en adopsjonssak for fylkesnemnda før en eventuell farskapssak er endelig avsluttet.
Det er viktig at barnets familierettslige identitet er avklart før en adopsjonssøknad behandles. Det sikrer at begge foreldrene får mulighet til å uttale seg om spørsmålet om adopsjon av barnet. Det sikrer også at barnet kan få opplysninger om sin bakgrunn og hvem de biologiske foreldre er, jf. adopsjonsloven § 39 og barnekonvensjonen artikkel 7.
Barneloven § 5 fastslår at det offentlige har ansvaret for å få fastsatt farskapet. Oppgaven er lagt til Arbeids- og Velferdsetaten (NAV). NAV skal opplyse barnets mor om barnets rett til å kjenne begge sine foreldre og om at hun har plikt til å oppgi hvem som kan være barnets far.
En farskapssak er avsluttet når den som er oppgitt som far har erkjent farskapet, vedtatt et farskapsforelegg, når farskapet er fastsatt ved rettskraftig dom eller når farskapssaken er henlagt med endelig virkning.