Barneverntjenesten har et særlig ansvar ovenfor ungdom som fengsles og gjennomfører straff. Barneverntjenesten kan også ha et ansvar for å samarbeide med kriminalomsorgen når barnets foreldre fengsles eller gjennomfører straff. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har gitt et rundskriv om informasjonsutveksling og samarbeid mellom barneverntjenesten og Kriminalomsorgen.

Barneverntjenesten skal delta i møter om fengsling av barn, uttale seg og informere om behov for tiltak overfor ungdommen, med mindre retten finner det åpenbart unødvendig, jf. barnevernloven § 3-5. Videre skal barneverntjenesten gi informasjon om arbeid som pågår med å iverksette tiltak. Barneverntjenesten skal bistå dommeren med faglige vurderinger og råd, og møteplikten skal sikre at barneverntjenestens ansvar etter barnevernloven utøves selv om barnet er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt. (Prop. 135 L (2010-2011) side 178).

Det er påtalemyndigheten som er forpliktet til å varsle barneverntjenesten om fengslingen, jf. lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr. 25 (Straffeprosessloven) § 183 tredje ledd. Bestemmelsen skal bidra til å styrke forberedelsen til løslatelse av barn samt legge til rette for at det lokale hjelpeapparatet kommer raskt i gang med etableringen av nødvendige tiltak. Det er kriminalomsorgen som skal utarbeide en koordinert løslatelsesplan for ungdommen som forplikter de ulike aktører til oppfølgings- og tilbakeføringsarbeidet.

Ungdom som oppholder seg i fengsel skal kunne motta tiltak etter barnevernloven ved løslatelse, og barneverntjenesten skal delta i vurderingen av hvilke tiltak ungdommen kan ha behov for etter endt soning. Dette gjelder uavhengig av om ungdommen har mottatt tiltak fra barneverntjenesten før påbegynt soning, eller om ungdommen fyller 18 år før løslatelsen. Ungdom som fyller 18 år før løslatelsen skal tilbys etterverntiltak, jf. barnevernloven § 1-3, uavhengig av om de har hatt tiltak fra barnevernet tidligere.