Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Retningslinje for når det skal innhentes uttalelse fra faglig rådgivende utvalg for adopsjonssaker, når tildelingsforslag fra utlandet er mottatt

Retningslinje for når det skal innhentes uttalelse fra faglig rådgivende utvalg for adopsjonssaker, når tildelingsforslag fra utlandet er mottatt

Utarbeidet av: Bufdir

Publisert:

Retningslinjen er forankret i: Haagkonvensjonen av 1993 om internasjonale adopsjoner artikkel 17, adopsjonsloven §§ 4 første ledd og 22, adopsjonsforskriften § 14 og rundskriv om saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon (BUFDIR-2020-9002. Se pkt. 8.5)

Retningslinjen skal sikre at det blir innhentet uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker i alle saker hvor loven stiller krav om innhenting av en slik uttalelse før adopsjonsmyndigheten avgjør om et forslag om tildeling fra utlandet til norske adoptivsøkere kan godkjennes. Formålet er å sikre at alle adopsjoner til Norge, så godt det lar seg gjøre på tidspunktet for godkjenning av tildelingsforslag, blir til barnets beste.

Retningslinjen gir veiledning om:

  • I hvilke saker det skal innhentes en uttalelse fra utvalget før adopsjonsmyndigheten avgjør om forslag om tildeling fra utlandet til norske adoptivsøkere kan godkjennes.
  • Hvilke opplysninger om barnet og barnets bakgrunn det er relevant å legge vekt på når det beror på skjønn om det skal innhentes uttalelse fra utvalget.

Retningslinjen gjelder for adopsjonsmyndigheten og for godkjente adopsjonsorganisasjoner så lenge de er delegert myndighet til å vurdere forslag om tildeling fra utlandet til norske adoptivsøkere.

Adopsjonsloven § 22 lyder:

Landet der barnet har sitt vanlige bosted, tildeler barnet til en søker som har fått forhåndssamtykke til å adoptere. Tildelingen skal godkjennes av adopsjonsmyndigheten. Før godkjenningen skal det vurderes om barnet har behov for spesiell støtte. Har barnet behov for spesiell støtte, skal det innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker. Ved avgjørelsen av om tildelingen skal godkjennes, skal det legges stor vekt på uttalelsen.

Adopsjonsmyndigheten etter første ledd kan delegere myndigheten til å godkjenne tildelinger av barn fra utlandet til organisasjoner som har tillatelser etter §§ 31 og 32.

Adopsjonsforskriften § 14 lyder:

Dersom adopsjonssøker får tildelt barn som har fylt fem år, søskengrupper på flere enn to barn eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer at barnet har behov for spesiell støtte, skal Bufdir innhente en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker, se § 16. Bufdir skal legge stor vekt på uttalelsen, og ikke godkjenne tildelingen dersom det er tvil om adopsjonen vil bli til barnets beste, se adopsjonsloven § 4.

Godkjennes tildelingen, kan adopsjonen gjennomføres.

Søkere kan ikke klage på avgjørelsen om å godkjenne eller ikke godkjenne et forslag om tildeling av barn fra utlandet med behov for spesiell støtte.

At forslag til tildeling av barn fra utlandet til norske adoptivsøkere skal godkjennes av adopsjonsmyndigheten gjennomfører forpliktelsen i Haagkonvensjonen 1993 artikkel 17 bokstav c om at norske adopsjonsmyndigheter må avgjøre om adopsjons-prosessen kan fortsette, og utstede en erklæring på dette. Se Prop. 88 L (2016-2017) i spesialmerknaden til adopsjonsloven § 22.

Ansvaret for å vurdere tildelingsforslagene fra utlandet til norske adopsjonssøkere og utstede artikkel 17 c-erklæring har hittil vært delegert til adopsjonsorganisasjonene. I saker hvor tildelingen skal vurderes av faglig rådgivende utvalg for adopsjonssaker før den eventuelt kan godkjennes og prosessen kan gå videre, treffer Bufdir beslutning om tildelingen kan godkjennes eller ikke, jf. adopsjonsloven § 22 og adopsjonsforskriften § 14. I løpet av 2025 skal Bufdir vurdere alle tildelingsforslag fra utlandet, herunder vurdere om det skal innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker, avgjøre om adopsjonsprosessen kan fortsette, og utstede artikkel 17 c-erklæringer.

Faglig rådgivende utvalg tar alltid utgangspunkt i det enkelte barns utfordringer og spesifikke behov slik disse framkommer gjennom tilsendt dokumentasjon. Utvalget ønsker hvis mulig tilgang til video- og bildemateriale av barnet som viser fysisk utfoldelse og samspill, helst sammen med tilknytningsperson. Ytterligere ønskes videodokumentasjon eller bilder som belyser relevante helsemessige problemstillinger.

Faglig rådgivende utvalg skiller mellom:

  1. de sakene adopsjonssøkere må vise at de har forstått hvilke særlige behov et konkret barn har, hva det vil kreve av dem dersom de skulle bli dette barnets foreldre (blant annet til dels utstrakt kontakt med hjelpeapparatet), samt vise at de har ressurser og erfaring for å mestre dette.
  2. de sakene der det er nødvendig at søkerne selv har en spesiell egnethet

I den første gruppen kreves det at søkerne kan vise at de har forstått barnets utfordringer. Med dette menes hva det vil kreve av dem som mulige fremtidige omsorgspersoner for barnet. Eksempler på utfordringer kan være fysiske sykdommer, skader og/eller tilstander hos barnet som krever spesialisert behandling over tid, og en del psykososiale forhold og utviklingsforstyrrelser.

I den andre gruppen innbefattes spesielt tilknytningsvansker. Barn med ulik grad forstyrret tilknytning kan representere spesielle utfordringer for søkerne som mulige blivende foreldre. Slike utfordringer kan gå langt utover det man kan forvente at «vanlige foreldre» kan makte eller klare, også med hjelp fra hjelpeapparatet. Her vil det være behov for å sikre at helt spesiell kompetanse og ressurser finnes hos søkerne. I slike tilfeller vil vurdering av både formal- og realkompetanse om barn, barns utvikling og tilknytningsforstyrrelser være sentralt, i tillegg til å sikre at søkernes egne tilknytningshistorier er godt bearbeidet og gjort rede for.

Faglig rådgivende utvalg skiller også mellom barn med en statisk tilstand, for eksempel en sansedefekt, og barn med usikkert utviklingspotensial. Det siste vil være mer krevende for søkerne.

Hvis adopsjonsorganisasjonen eller adopsjonsmyndigheten er i tvil om hvorvidt det er nødvendig å innhente uttalelse fra utvalget, skal det alltid innhentes uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker.

Det skal innhentes uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget i tre tilfeller:

1. Forslag om tildeling som gjelder barn som har fylt 5 år

Denne gruppen omfatter barn som har fylt 5 år på tildelingstidspunktet, herunder at ett barn i en søskengruppe er over 5 år. Hvis barnet blir 5 år i tiden fra utenlandske myndigheter har foreslått å tildele barnet til søkere i Norge til adopsjonsmyndigheten er ferdig med sin vurdering av tildelingsforslaget, skal det innhentes uttalelse fra utvalget.

At barnet er nesten 5 år på tildelingstidspunktet kan, i seg selv eller sett i sammenheng med andre opplysninger om barnet og dets bakgrunn, tilsi at det bør vurderes at barnet har behov for spesiell støtte og at uttalelse fra utvalget bør innhentes.

Hvis det er i tvil om vilkåret er oppfylt, skal uttalelse fra utvalget innhentes.

2. Forslag om tildeling som gjelder søskengrupper på flere enn to barn

Denne gruppen omfatter tildelingsforslag hvor søskengruppen består av tre barn eller flere. En søskengruppe som består av ett barn og et tvillingpar er omfattet av vilkåret.

3. Forslag om tildeling som gjelder barn som adopsjonsorganisasjonen eller adopsjonsmyndigheten vurderer har behov for spesiell støtte

Retningslinjene nedenfor er nettopp retningslinjer. En viss grad av skjønn vil alltid måtte utøves. Barn har forskjellig sårbarhet. Nedenfor framgår faktorer som kan øke risikoen for fremtidig utviklingsutfordringer, og som kan tilsi at barnet har behov for spesiell støtte. Faktorene må ses i en helhet, der den samlede belastningen til barnet er avgjørende. Eksemplene under er ikke uttømmende.

a. Når barnet er definert som å ha behov for spesiell støtte i rapporter fra opprinnelseslandet

Det er ikke avgjørende om betegnelsen «behov for spesiell støtte» eller lignende er brukt i rapportene fra utlandet. Det er nok at det framgår av rapportene om barnet at noe konkret må følges opp av helsevesenet, hjelpeapparatet eller av adoptivforeldrene, eller at adoptivforeldrene må regne med at barnet vil kunne få behov for slik oppfølging i oppveksten. Hvis det er tvil om opprinnelseslandet har definert barnet som et barn som har behov for spesiell støtte, skal det innhentes uttalelse fra utvalget.

b. I saker der det er få eller ingen opplysninger om barnets bakgrunn og fungering og det kan være grunnlag for å tro at det kan dreie seg om et barn med behov for spesiell støtte

I saker med få opplysninger er terskelen lav for å innhente uttalelse fra utvalget. Hvis det er tvil om barnet kan ha behov for spesiell støtte, skal uttalelse innhentes.

c. Hvis det er beskrevet prenatale belastninger for mor og/eller foster, herunder vesentlige utfordringer eller mangler under svangerskapet i barnets dokumenter
  • Prenatale belastninger kan for eksempel være:
  • Særlig utfordrende boforhold
  • Mistanke om rus (inkl. alkohol og nikotin)
  • Manglende svangerskapskontroll og/eller oppfølging
  • Voldsutsatthet
  • Seksuelle overgrep (inklusiv genetisk risikofaktorer knyttet til incest)
  • Prostitusjon
d. Hvis det i barnets dokumenter er beskrevet forstyrrelser i tilknytningen
  • Forstyrrelser i tilknytningen kan for eksempel være:
  • Omsorgssvikt (f. eks vold i hjemmet, at barnet vært mye overlatt til seg selv eller annen forsømmelse)
  • Mishandling (fysisk eller psykisk)
  • To eller flere relasjonsbrudd/tap i barnets tilknytning (ikke medregnet brudd hvor barnet blir omsorgsplassert direkte ved fødsel).
  • Oppvekst over flere år i institusjon eller institusjonsliknende forhold
  • Seksuelt misbruk og/eller incest
e. Hvis det er beskrevet arvelige og/eller psykososiale forhold i barnets dokumenter

Arvelige og/eller psykososiale forhold kan for eksempel være:

  • Alvorlig psykisk sykdom hos biologiske foreldre og/eller omsorgspersoner (eks. schizofreni, manisk-depressiv lidelse, psykosetilstander og alvorlige personlighetsforstyrrelser)
  • Beskrivelse av kognitiv svikt hos biologiske foreldre, deres foreldre eller søsken eller hos omsorgsgiver
  • Autismetilstander hos biologiske foreldre
  • Uttalt funksjonsnedsettelse hos omsorgspersoner, eksempelvis manglende kapasitet til å ivareta seg selv og barnet
f. Hvis det er beskrevet fysiske/somatiske forhold i barnets dokumenter

Disse tilfellene omfatter fysisk sykdommer, skader og tilstander hos barnet som krever spesialisert medisinsk behandling over tid, og kan for eksempel være:

  • Prematuritet under uke 34 og/eller lav fødselsvekt, under 2 kilo
  • Medisinske problemstillinger som har pågående medisinering og/eller skal følges nøye opp
  • Medfødte infeksjoner, spesielt HIV og Hepatitt B og C
  • Uavklarte medisinske problemstillinger
g. Når infeksjoner og sykdommer er ferdigbehandlet er ikke barnet sykt

En slik sak skal ikke til det faglig rådgivende utvalget dersom det ikke er andre forhold som kvalifiserer til det.