Departementet har understreket at barnevernloven § 4-29 kun skal benyttes i tilfeller der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende beskyttelse og omsorg for barnet på annen måte. Dersom vilkårene i en av barnevernlovens øvrige plasseringsbestemmelser er oppfylt, og de tiltakene som kan iverksettes etter den enkelte bestemmelsene gir et tilstrekkelig vern mot å bli utnyttet til menneskehandel, er det denne bestemmelsen som skal benyttes. Dette innebærer at det er aktuelt for barneverntjenesten å vurdere plasseringer også etter andre hjemmelsgrunnlag enn barnevernloven § 4-29 for barn som kan være eller er utsatt for menneskehandel, og det kan også tenkes tilfeller hvor andre hjemmelsgrunnlag i barnevernloven benyttes i forkant og /eller i etterkant av en plassering etter barnevernloven § 4-29.