Dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å «forbli i hjemmet», har barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) hjemmel til å treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet i institusjon eller fosterhjem uten samtykke, jf. barnevernloven § 4 6 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-14. Det kan treffes vedtak etter denne bestemmelsen også dersom barnet er plassert i en annen omsorgssituasjon «enn i hjemmet» og som ikke er forsvarlig. Det gjelder også der den mindreårige bor på asylmottak eller omsorgssenter, og barnevernet vurderer at botilbudet ikke er forsvarlig i forhold til den mindreåriges konkrete omsorgsbehov. Vedtaket kan kun opprettholdes i seks uker.

Rent unntaksvis kan barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) i stedet iverksette midlertidig vedtak om å plassere et barn som har vist alvorlige atferdsvansker på institusjon eller i forsterket fosterhjem etter barnevernloven § 4-25 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-27. Et slikt midlertidig vedtak kan bare fattes når det foreligger en tilspisset situasjon som innebærer akutt fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende dersom det ikke tas hånd om straks, og vedtaket kan bare opprettholdes i to uker. Grunnvilkåret for at det kan treffes vedtak etter barnevernloven § 4-25 annet ledd er at vilkårene i barnevernloven § 4-24 første ledd er til stede.

Vedtak etter § 4-6, annet ledd og § 4-25, annet ledd må godkjennes av fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-22.