Denne veilederen gir anbefalinger om håndtering av legemidler i barnevernsinstitusjoner. Veilederen er gyldig fra 04.04.20 og vil bli oppdatert ved behov.

Målgruppen for veilederen er alle barnevernsinstitusjoner i Norge.

Det er institusjonseieren som er ansvarlig for at institusjonen drives i tråd med barnevernloven med tilhørende forskrifter. Institusjonseier er derfor ansvarlig for at legemidler blir håndtert på en forsvarlig måte. Institusjonseier har også ansvar for å sikre at institusjonen har forskriftsmessige internkontrollrutiner.

Alle barnevernsinstitusjoner er regulert av barnevernsloven med tilhørende forskrifter. I denne sammenhengen er forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner særlig viktig. Forskriften § 10 slår fast at institusjonen har plikt til å sørge for at beboernes rett til medisinsk tilsyn og behandling blir ivaretatt, og at institusjonen har rutiner som sikrer dette.

• Barnevernsloven
• Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner

Beboere i barneverninstitusjoner har, som alle andre som oppholder seg i en kommune, rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste og fra spesialisthelsetjenesten. Dette står i pasient- og brukerrettighetsloven §§2-1 og 2-2.

Legemiddelhåndtering i helsetjenesten er regulert i en egen forskrift om legemiddelhåndtering, og rundskriv utgitt av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har uttalt at legemiddelhåndteringsforskriften, rundskrivet til forskriften og felles rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning, også kan anvendes så langt de passer i barneverninstitusjoner.

På side 11 i rundskrivet er det tydeliggjort at legemiddelhåndteringsforskriften ikke gjelder «når pasienten håndterer legemidlene selv, eller når pasienten får bistand fra andre personer som ikke er helsepersonell. Dette gjelder uansett om pasienten er hjemme i egen bolig eller befinner seg i en eller annen institusjon som ikke yter helsehjelp og derfor ikke faller inn under helselovgivningens område. I de institusjonene som ikke er regulert i helselovgivningen, som for eksempel barneverninstitusjoner, skole, barnehager eller lignende, er det institusjonens ledelse som må avtale med den som har foreldreansvaret hvordan bistanden til håndtering av legemidler bør foretas når barnet er innenfor institusjonens ansvarsområde, jf. legemiddelhåndteringsforskriften § 2 andre ledd.»

Når ungdommen ikke håndterer legemidlene selv, må altså institusjonslederen avtale med den/de som har foreldreansvaret, hvordan eventuelle legemidler skal håndteres på barnevernsinstitusjonen.

• Legemiddelhåndteringsforskriften
• Rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften
• Rutiner for legemiddelhåndtering i skole, barnehage og skolefritidsordninger

I veilederen bruker vi disse begrepene på denne måten:

• Barn: Barn og unge under 18 år og ungdom over 18 år som har ettervern
• Helsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten
• Reseptfrie legemiddel: Legemiddel som kan kjøpes uten resept fra rekvirent, for eksempel Ibux og paracetamol
• Reseptbelagte legemidler: Legemidler på resept som må hentes på apotek og kan deles inn i tre grupper:
  • A - narkotiske stoffer
  • B - andre vanedannende legemidler
  • C - ikke vanedannende, reseptpliktige legemidler

Institusjonen har den daglige omsorgen for barnet på vegne av foreldrene eller barnevernstjenesten, og bør derfor i utgangspunktet kun påta seg legemiddelrelaterte oppgaver som kunne vært utført av barnets foreldre. Selv om ansatte på institusjonen har helsefaglig bakgrunn, skal de ikke yte helsehjelp på institusjonen.

Den kommunale helsetjenesten har plikt til å yte hjelp til legemiddelhåndtering, når dette må regnes som nødvendig helsehjelp. Dette følger av retten til nødvendig helsehjelp i Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-1.

Det er rekvirerende lege/tannlege og helsetjenesten, ikke institusjonen, som skal vurdere om barnet har behov for bistand fra helsepersonell til legemiddelhåndtering. Hvis rekvirenten/helsetjenesten vurderer at institusjonen har behov for opplæring for å håndtere barnas legemidler, skal helsetjenesten gi den opplæringen som er nødvendig.

I sin vurdering av om institusjonen skal ha et helt eller delvis ansvar for håndtering av barnets legemiddel, eller om de bør bistå barnet med håndteringen, bør institusjonen sikre at blant annet dette blir tatt hensyn til ved vurderingen:

• hva slags type legemiddel det er snakk om
• hvilke andre legemidler barnet bruker
• om det er mistanke om bruk av rusmidler
• at de legemiddelrelaterte oppgavene ikke blir utført av helsepersonell
• at helselovgivningen ikke gjelder for ansatte i barnevernsinstitusjon
• antall barn på institusjonen
• eventuelle turnusordninger

Det er institusjonslederen sitt ansvar at institusjonen har rutiner som sikrer forsvarlig legemiddelhåndtering. I rutinen bør det være tydelig hvem leder gir fullmakt til å håndtere legemidler på institusjonen. Institusjonslederen må vurdere hvem det er mest hensiktsmessig at har denne fullmakten, utfra institusjonens organisering (for eksempel turnusordning), slik at det institusjonen alltid er sikret forsvarlig legemiddelhåndtering.

Institusjonen bør til enhver tid ha oversikt over hvilke legemidler barna som bor der bruker. Institusjonen bør også sørge for at helsetjenesten har vurdert hvordan legemidlene skal håndteres når barnet bor på barnevernsinstitusjon. Dette gjelder alle medikamenter, men særlig A- og B-preparater.

Når et barn benytter reseptbelagte legemidler, bør institusjonen undersøke om barnet kan bruke reseptfrie legemidler, som eksempelvis Ibux og Paracetamol, sammen med de reseptbelagte.

Institusjonen bør ha individuelle samtaler med barn som bruker legemidler, om legemidlene. Formålet er å ha en dialog om håndtering av legemidler mens barnet bor på institusjon. Aktuelle temaer er:

• oppbevaring og utdeling av legemidler
• barnets syn på hvordan legemidlene bør håndteres
• samarbeid mellom institusjonen og barnet om legemidlene
• ansvarsforhold mellom helsetjenesten og institusjonen
• barnets behov for informasjon fra helsetjenesten om egen legemiddelbruk, eventuelle skadevirkninger og alternativer
• samtykke til samarbeid med helsetjenesten
• eventuell mistanke om bruk av rusmidler

Institusjonen bør som hovedregel oppbevare og dele ut legemidler. Dette gjelder selv om barnet har fylt 16 år, av hensyn til forsvarlig drift av institusjonen og ansvaret for å ivareta trygghet og trivsel for alle på institusjonen. I vurderingen av om et barn kan håndtere legemidler selv, bør institusjonen også få helsetjenestens vurdering.

Vurderingen bør basere seg på disse forholdene:

• alder og modenhet
• barnets egen mening
• barnets erfaring med selvadministrering
• hensyn til trygghet og trivsel for alle på institusjonen
• institusjonens omsorgsansvar
• legemiddelets art

Barnet bør alltid få tilbud om bistand til å håndtere legemidler.

Barn er helserettslig myndige når de er 16 år. Ifølge loven har personer mellom 16 og 18 år «rett til å samtykke til helsehjelp, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art», og kan i de fleste tilfellene selv om bestemme om de skal ha behandling og hvem som skal vite hva om helsen deres.

Hovedregelen er at barn over 16 år har samtykkekompetanse, med mindre barnet åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det skal med andre ord en del til før samtykkekompetansen bortfaller (Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3). Barn over 16 år med samtykkekompetanse må derfor samtykke til at det deles helseinformasjon og medisiner med institusjonen.

Institusjonen bør tilstrebe å få barnets samtykke til at institusjonen er kjent med barnets helseinformasjon og bistår med medisinering. Dersom barn over 16 år med samtykkekompetanse ikke samtykker, bør institusjonen ha dialog med barnevernstjenesten om dette.

Institusjonen skal oppbevare legemidler trygt og utilgjengelig for uvedkommende, for å hindre tyveri og misbruk, og av hensyn til taushetsplikt om barnas helseopplysninger.

Legemidler bør oppbevares:

• etter anvisning fra produsenten og i låste skap. Dette gjelder også reseptfrie legemidler som Ibux og Paracetamol
• i originalemballasjen eller i emballasje/dosett fra helsetjenesten
• merket med barnets navn og fødselsdato

Institusjonslederen bør sikre at det er svært begrenset hvem som har adgang til skapet med legemidler, men at det alltid er en ansatt til stede som har slik tilgang. Institusjonsleder bør sikre at det gjennomføres ukentlige kontroller av innholdet i skapet og at avvik blir registrert.

Se mer om oppbevaring av legemidler i rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften

Det er institusjonsleder eller ansatte med fullmakt fra leder, som skal håndtere og fylle legemidler i dosett.

Når det legges legemidler i dosett, bør det gjennomføres dobbeltkontroll av ifylling av medisiner. Det vil si at to ansatte, hver for seg, bør kontrollere at doseringen antall medisiner som blitt lagt i dosett stemmer og bekrefte skriftlig at oppgaven er utført.

Avtaler med apotek om ferdig i fylte dosetter kan også brukes der det er mulig.

Reseptbelagte legemidler skal deles ut av institusjonsleder eller ansatte med fullmakt fra leder, etter anvisningen fra helsetjenesten.

Ikke resept-belagte legemidler skal deles ut etter anvisningen på pakningsvedlegget. Alle pakningsvedleggene finnes også på felleskatalogen.no.

Den som gir barnet ikke resept-belagte legemidler bør forsikre seg om at legemiddelet er forenlig med andre legemidler barnet bruker, eller om barnet har allergier som gjør legemiddelet uegnet.

Den som deler ut legemidler bør påse at legemidlene blir tatt på riktig tid og på riktig måte. Dette innebærer for eksempel å se at tabletter svelges.

Hvis barnet ikke vil ta legemiddelet, bør institusjonen ta kontakt med helsetjenesten og følge opp situasjonen i samarbeid med helsetjenesten. Hvis det oppstår en akutt situasjon, skal institusjonen kontakte legevakt eller medisinsk nødsentral 113.

Ansatte bør følge med på reaksjoner og bivirkninger hos barnet og dokumentere disse. Ansatte bør også følge med på og dokumentere, reaksjoner og bivirkninger som kommer senere og som kan knyttes til legemiddelbruken. Ved mistanke om forgiftning skal ansatte ta kontakt med fastlege eller legevakt.

Ansatte kan få råd og informasjon ved forgiftninger og forgiftningsfare på helsenorge.no sin side om giftinformasjon eller ringe giftinformasjonens døgnåpne telefon 22 59 13 00.

For å sikre at rett barn får rett legemiddel til rett tid, bør alle barna ha et eget skjema for registrering av legemiddelbruk.

Skjemaet bør inneholde følgende opplysninger:

• barnets navn og fødselsdato
• eventuelle allergier
• hvilke legemidler (både reseptbelagte og ikke reseptbelagte) og dose
• om reseptfrie legemidler kan/ikke kan kombineres med reseptbelagte legemidler
• Logg over utdeling
  
  • dato for inntak/bruk
  • begrunnelse for utdeling av ikke-reseptbelagte legemidler
  • navn på ansatt som har delt ut legemiddelet
  • reaksjoner og bivirkninger
  • merknader

Hver gang barnet får utdelt reseptbelagte eller ikke-reseptbelagte legemidler bør den ansatte som deler ut registrere hvilket legemiddel som er gitt, dose, tidspunkt og hvem som har gitt legemiddelet i skjemaet. Ansatte bør også registrere eventuelle reaksjoner og bivirkninger. Hvis barnet for eksempel ikke vil ta legemiddelet, bør den ansatte registrere dette i merknadsfeltet.

Institusjonsleder eller de ansatte med fullmakt fra leder, bør gjennomgå alle registrerings-skjemaene en gang i uken og registrere avvik i avviksskjemaet.

Hvis det er mulig, bør institusjonen ha en samarbeidsavtale med nærmeste apotek om bestilling og henting av legemidler, nødvendige fullmakter og fakturering.

Barn over 16 år har rett til å bestille og hente reseptbelagte legemidler på apotek selv eller de kan gi institusjonen fullmakt. Institusjonen bør be om fullmakt til å hente barnets legemidler, eller følge med barnet til apoteket. Apotekforeningens fullmaktsskjema kan benyttes.

Institusjonen får fullmakt fra barnet, barnets foreldre eller barnevernstjenesten. Hvem som må gi fullmakt, avhenger av plasseringsgrunnlag og barnets alder.

Når barnet skal være andre steder enn på institusjonen i kortere eller lengre perioder, bør institusjonen overlate legemidlene til den/de som skal ha ansvar for barnet, og sørge for nødvendig informasjon. Institusjonen bør vurdere om det er behov for dialog med helsetjenesten om legemiddelhåndteringen i den perioden barnet skal være fraværende.

Hvis barnet oppbevarer og administrerer legemidler selv, bør institusjonen påse at barnet tar med seg legemidlene.

Institusjonen bør vurdere om det er behov for at registreringsskjema blir brukt i perioden, ut fra lengden på oppholdet, antall personer som har ansvar for barnet og legemiddelets art.

Den ansatte som leverer ut legemidlene bør sørge for at den/de som skal ha ansvar for barnet skriftlig bekrefter å ha mottatt barnets legemidler og har påtatt seg ansvar for håndteringen.

Når barnet kommer tilbake til institusjonen, bør institusjonen kontrollere at legemidler, emballasje og eventuelt kontrollskjema blir returnert.

Hvis foresatte eller barnet selv henter ut nye legemidler til barnet under fravær fra institusjonen, bør institusjonen sørge for å innhente nødvendig informasjon om legemidlene. Institusjonen bør til enhver tid ha oversikt over hvilke legemidler barna bruker, se kapittel 5 i denne veilederen.

Når barnet flytter fra institusjonen, bør institusjonen:

• levere fra seg legemidler og brukerutstyr til den/de barnet flytter til
• sørge for å gi informasjon om hvordan legemidler og utstyr brukes
• vurdere om det er behov for dialog med rekvirent om legemiddelhåndteringen

Barn som flytter for seg selv får med seg sine legemidler når rekvirenten har vurdert at det er forsvarlig.

Hvis informasjon om barnets legemidler ikke er tilgjengelig når barnet flytter til en ny institusjon, bør den nye institusjonen ta kontakt med instansen barnet har vært i kontakt med før det kommer til institusjonen, for å få den nødvendige informasjonen. Hvis dette ikke er mulig, bør institusjonen ta kontakt med helsetjenesten for å få hjelp til legemiddelhåndtering.

Legemidler som ikke skal brukes, skal alltid returneres til apotek, som tar imot dem uten kostnad. Medisiner er miljøfarlig avfall, og skal ikke helles i vasken, kastes i søppelkassen eller i toalettet.

Institusjonsleder eller ansatte med fullmakt fra leder, bør levere legemidler som ikke lenger er i bruk, har gått ut på dato, eller blir igjen etter barn som flytter til nærmeste apotek for kassasjon. Retur av legemidler bør registreres i eget skjema.

Institusjonen bør registrere avvik i legemiddelhåndteringen. Avvik kan for eksempel være at medisinskapet er ulåst, at ingen ansatt på vakt har nøkkel til medisinskapet, at legemidler er forsvunnet eller blir at legemidler blir funnet utenfor skapet.

Avvik bør registreres på eget skjema som bør inneholde disse punktene:

• dato og klokkeslett
• hva avviket består i
• hvem som oppdaget avviket
• den umiddelbare oppfølgingen
• leders oppfølging av avviket

Ansatt som oppdager avvik registrerer de første fire punktene, sørger for umiddelbar oppfølging og varsler leder/vaktansvarlig.

Institusjonens leder følger opp avvik med nødvendige tiltak og registrerer siste punkt i skjemaet.

Avvik som gjelder det enkelte barn bør registreres i merknadsfeltet i barnets registreringsskjema og følges opp individuelt.

I 2017 bestilte Bufdir rapporten «Legemidler og deres håndtering i barnevernsinstitusjoner» (Bramnes J.G. et.al, 2018). Rapporten avdekket flere risikomomenter ved legemiddelhåndtering i norske barnevernsinstitusjoner, blant annet feilmedisinering og at legemidler kommer på avveie.

I 2019 ba Bufdir alle Bufetats regioner, private barnevernstiltak og Oslo kommune om å oversende sine rutiner for håndtering av legemidler i barnevernsinstitusjon. Bufdir gjennomgikk alle rutinene, tilsendte dokumenter og innspill.

Bufdir opprettet samarbeid med Helsedirektoratet for å avklare ansvarsforhold mellom sektorene og et førsteutkast av veilederen ble oversendt og drøftet med helsedirektoratet.

Bufdir sendte utkast til retningslinje på innspillsrunde til Bufetats regioner, private barnevernstiltak, Oslo kommune og deltakere i Bufdirs Brukerråd.

Bufdir gjennomgikk alle innspill, systematiserte dem og gjorde faglige og juridiske vurderinger av hvilke innspill som ble fulgt opp. Bufdir har dokumenterte begrunnelser der innspill ikke er tatt til følge.

Bufdir sendte siste utkast til Helsedirektoratet på innspillsrunde før ferdigstilling av veilederen.

I 2024 har Bufdir oppdatert veilederen. Det ble gjennomført innspillsmøter med deltakere fra både statlige og private institusjoner og omsorgssenter. Innspillsmøtene ble gjennomført med Oslo kommune og samtlige regioner med deltakere både på enhets- og regionsnivå. I tillegg ble det gjort en gjennomgang av registrerte avvik i Netpower. Med utgangspunkt i innspillene og registrerte legemiddelrelaterte avvik, har Bufdir gjort en gjennomgang av innholdet i veilederen og oppdatert veilederen.