Det er viktig at du som ansatt har evnen til og tar ansvar for å skape en god relasjon til barna på institusjonen. Et kjennetegn ved en god relasjon er at du og det enkelte barnet anerkjenner, respekterer og aksepterer hverandre.

Barn er ulike og har ulike behov for oppfølging og ivaretagelse. Ansatte må derfor være nysgjerrige og være oppmerksomme på barnas individuelle behov. Behovene kan være farget av mange ulike faktorer slik som etnisk bakgrunn, usikker seksuell orientering eller kjønnsidentitet, fysiske eller psykiske utfordringer.

En god relasjon mellom deg og barna som bor i institusjonen bidrar til at:

• du responderer hensiktsmessig på tegn på frustrasjon
• du kan enklere oppdage og forebygge konflikter
• du har bedre forutsetninger for å løse og håndtere eskalerende konflikter på en god måte
• barna føler seg trygge og stoler på deg
• barna åpent og trygt kan ta opp ting de er opptatt av

"Å skape gode relasjoner handler også om å være tydelig i sine forventninger." (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Gode relasjoner gir deg bedre forutsetninger for å reagere tidlig

En god relasjon med barna innebærer at du kjenner dem godt. Når dere kjenner hverandre godt, har du som ansatt bedre forutsetninger for å oppdage og respondere hensiktsmessig på tidlige tegn på frustrasjon som mulig kan eskalere til uønsket hendelse.

Ha en genuin tilnærming til barna

• Søk å forstå barna på deres premisser.
• Vis at du har tid.
• Vær genuint til stede og interessert i hva barna er opptatt av og hvordan de opplever virkeligheten.

Gi barna rom

• Gi barna nok rom i relasjonen; utvis varsomhet og senk tempoet.
• Gi barna rom til å reagere, og til å formulere seg.

Bekreft og aksepter barna

• Vis forståelse og aksept for barnas opplevelser på deres premisser, og ikke basert på din oppfatning av virkeligheten.
• Vær en aktiv lytter; Still oppfølgende og bekreftende spørsmål.
• Vis at du godtar barna som de er, og at dere er likeverdige.

Legg til rette for uformelt samspill

• Gi av deg selv ved å dele egne erfaringer og opplevelser med barna.
• Gjør relasjonsbyggende aktiviteter i det daglige og tilrettelegg for uformelt samspill; lag mat sammen, gå turer
• Skap felles prosjekter som kan stimulere til interesser og bidra til utvikling og mestring. Vis interesse for aktiviteter barna er opptatt av, og delta.
• By på deg selv i situasjonene, vis entusiasme og glede, og bruk humor.

Vær forutsigbar

• Skap tillit gjennom å være forutsigbar og ekte
• Ikke bryt avtaler

Vær omsorgsfull, oppmuntrende og støttende

• Utfør handlinger som viser at du bryr deg om ungdommen.
• Anerkjenn vonde følelser og forsøk å hjelpe ungdommen til å reformulere sine fortolkninger av virkeligheten når den oppleves håpløs og vanskelig.
• Vær varm og raus; gi omsorg med ord og med fysisk kontakt der relasjonen tillater det.
• Møt avvisning med varsom tilnærming. Ikke gi deg.

Sørg for at barn har reell innflytelse og ha rutiner som sikrer og dokumenterer medvirkning.

Det er et lederansvar å legge til rette for reell medvirkning og sørge for at institusjonen har rutiner for medvirkning. Som ansatt skal du bidra aktivt til at barna opplever reell medvirkning, og involvere deg i arbeidet med å utforme og ajourføre rutinene.

Forutsigbarhet og trygghet

Å bli involvert og ha innflytelse på egen hverdag gir opplevelse av forutsigbarhet, trygghet og kontroll. Når du jobber aktivt med medvirkning, får du frem barnets perspektiv og meninger. Medvirkning er mer enn å få si sin mening. Barna må få bruke egen kunnskap og innsikt til å påvirke sin hverdag og fremtid. Som ansatt er du avhengig av denne kunnskapen og innsikten for å kunne gi barnet god omsorg.

"Forutsigbarhet kan være en setting vi ikke fungerer så godt under. Nettopp fordi det i livet vårt har vært slik at det unormale har vært det normale. Kanskje kan en uforutsigbar dagsplan være en nyttig plattform for å tilnærme seg, og lære å fungere under forutsigbarhet" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Styrker barns posisjon

Medvirkning styrker barnets posisjon og gir bedre rettsikkerhet. For å kunne medvirke, er det en forutsetning at barnet får tilstrekkelig og tilpasset informasjon og at de forstår informasjonen de har fått. Som ansatt må du derfor sørge for at informasjonen og formidlingen av denne er tilpasset barnets alder, modenhet, individuelle forutsetninger og situasjonen.

Verdifulle innspill til institusjonstilbudet

Barn som bor på institusjon, kan gi verdifulle innspill til utvikling og forbedring av institusjonstilbudet. Dra nytte av barnas ressurser og bruk deres meninger og råd til å videreutvikle og forbedre tilbudet, for eksempel når dere skal:

• utarbeide og evaluere institusjonens rutiner og gjøremål
• planlegge felles fritidsaktiviteter, mattilbud og lignende

Å få til reell medvirkning kan kreve mye av dere som ansatte. Mange barn opplever ikke å bli hørt og forstått, selv om de sier tydelig ifra om hva som er viktig for dem. Når barna ikke opplever å medvirke, og behovene deres ikke blir oppfattet eller forstått, er det vanskelig å gi barna riktig hjelp. Å høre og forstå barna er derfor en forutsetning for å kunne hjelpe.

Dere som ansatte må derfor legge til rette for at barnet fritt kan gi uttrykk for sine meninger og ta meningene deres med i vurderingen av hva som er best for barnet. Det å høre barnet må gjennomføres på en ivaretagende og barnevennlig måte. Det kan være nødvendig å motivere, inspirere og finne kreative løsninger for å sikre medvirkning.

"Medvirkning må ses på som en prosess og ikke enkelthendelser. Vi må vite hva vi kan medvirke til, og hvordan for å kunne utøve medvirkning." (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Rutiner som sikrer og dokumenterer medvirkning kan bidra til at du som ansatt jobber aktivt med å:

• gi god og tilpasset informasjon, og avklare om barnet de har forstått informasjonen
• informere om hva opplysninger fra barnet skal brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene
• tilrettelegge for at barnet fritt kan gi uttrykk for sine egne meninger
• vektlegge barnets meninger ut fra alder og modenhet
• dokumentere at barnet har fått informasjon, blitt hørt og hva som er barnets meninger og hvordan disse er vurdert
• innhente og vektlegge barnets mening før det bestemmes at opplysningene skal deles med andre

Eksempel på rutiner for medvirkning på systemnivå

Rutinene for medvirkning på systemnivå bør blant annet beskrive følgende:

• Hvordan kan institusjonen legge til rette for at barna kan gi innspill til forbedring og utvikling av institusjonstilbudet?
• Hvordan kan barna medvirke i utformingen og evaluering av rutiner som gjelder på institusjonen, herunder husordensregler, mattilbudet, felles gjøremål og aktiviteter?
• Finnes det aktuelle fora, arenaer, og møter hvor barna kan gi uttrykk for sine synspunkter - for eksempel husmøter?
• Hvordan kan foreldre, representant/verge, kommunal barneverntjeneste og andre relevante samarbeidsaktører medvirke til utviklingen av institusjonstilbudet?

Eksempel på rutiner for medvirkning på individnivå

Rutinene for medvirkning på individnivå bør blant annet beskrive hvordan institusjonen legger til rette for hvordan det enkelte barn kan få:

• tilrettelagt informasjon om forhold som angår dem, for eksempel situasjoner, hendelser eller rettigheter
• delta i utarbeidelsen og evalueringer av planer som gjelder dem selv
• delta på møter som handler om dem selv
• medvirke når valg og beslutninger treffes, for eksempel når det de ansatte begrenser og gjør inngrep i barnets rettigheter

Rutinene for medvirkning på individnivå bør også beskrive hvordan:

• foreldre, representant/verge, barneverntjeneste og andre relevante samarbeidsaktører medvirker i oppfølgingen av det enkelte barn

Gjennomfør samtaler om hvordan barnet vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner. Barn som bor på institusjon, skal oppleve å bli hørt og møtt på en god måte når det oppstår konfliktfylte situasjoner.

Du blir bedre kjent med barnet

Gjennom samtalen kan du bli bedre kjent med og bli bevisst på barnets reaksjonsmønstre, samt om det er spesielle ting barnet reagerer på (triggere). Dermed kan du møte barnet på en god måte.

Du kan forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner

Når du kjenner barnets reaksjonsmønstre, kan du forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner på en god måte.

"Forebygging av konflikter starter allerede i den delen av plasseringa-arbeidet hvor dere bestemmer hvor vi skal bo" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Gjennomfør den første samtalen så snart som mulig

Du bør gjennomføre den første samtalen om mulige konfliktsituasjoner så snart som mulig (helst innen den første uken etter at barnet har kommet til institusjonen). Gjenta samtalene jevnlig. Det kan hende barnet ønsker å fortelle mer etter hvert som barnet blir mer kjent med deg.

Hva skal vi snakke om i den første samtalen?

I den første samtalen kan dere snakke om barnets reaksjonsmønstre og hvordan hun/ han ønsker å bli møtt i konfliktfylte situasjoner. Dere kan også snakke om det er spesielle ting barna reagerer på (triggere).

• Oppsummer samtalen i samarbeid med barnet.
• Registrer samtalen i institusjonens fagsystem.

Eksempler på spørsmål du kan stille i samtalen

• Hva kan vi som ansatte gjøre for at du skal trives og være trygg?
• Hva gjør deg redd?
• Hva gjør deg frustrert eller sint?
• Hva vil du at vi ansatte skal gjøre dersom du blir redd, frustrert eller sint?
• Hva skal vi IKKE gjøre?

Dersom barnet ofte blir frustrert og sint, bør dere utarbeide en plan sammen. I planen bør det stå noe om hva både barnet selv og dere som ansatte på institusjonen bør gjøre når det oppstår konfliktfylte situasjoner. Planen kan for eksempel inneholde følgende punkter:

• Hva skal barnet gjøre?
• Hva skal den ansatte gjøre?
• Når og hvordan kan en samtale om den konfliktfylte situasjonen gjennomføres?
• Hvis en ansatt må bruke fysisk makt eller gjøre inngrep i barnets rettigheter - hva skal den ansatte være spesielt oppmerksom på når han/ hun skal gjennomføre dette?
• Hvilke ønsker har barnet for hvordan vedtak om inngrep og protokoll til statsforvalter skal gjennomgås?

Institusjonen bør ha rutiner som sikrer at alle barna på institusjonen får informasjon og forstår sine rettigheter.

Rutiner bidrar til at du som ansatt vet hvordan du skal sikre at det enkelte barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om:

• sine rettigheter
• ansattes adgang til å begrense, og gjøre inngrep i barns rettigheter
• statsforvalterens rolle som tilsynsmyndighet og klageorgan
• Sivilombudets arbeid med torturforebygging og klagehjelp til barn og unge

Det er et lederansvar å sørge for at institusjonen har rutiner som sikrer at alle barna får informasjon og forstår sine rettigheter.

Gode rutiner kan bidra til å sikre at alle barna får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om hvilke rettigheter de har og hvilken adgang ansatte har til å begrense rettigheter og gjøre inngrep i rettighetene.

"Vi må lære om våre rettigheter, og vi må lære det på en måte som vi forstår. Dette må tilpasses vårt språk og våre forutsetninger" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Ha jevnlig dialog med barna

Det er viktig at dere som er ansatte på institusjonen har jevnlige samtaler med det enkelte barn og barna som gruppe om deres rettigheter på en god og forståelig måte. Da gir du det enkelte barn større forutsigbarhet og trygghet, og mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Institusjonens rutiner bør involvere og være forankret i institusjonens ledelse. Involver barna både når dere skal utarbeide og evaluere rutinene.

Rutinene bør beskrive:

• når og hvordan dere gir barnet på institusjonen god og tilpasset informasjon om sine rettigheter
• når dere kan begrense barnets rettigheter
• når dere kan gjøre inngrep i barnets rettigheter
• hvordan dere kan sikre at barnet får god og tilpasset informasjon om hvor ofte statsforvalter kommer på tilsynsbesøk, og hva som er formålet med besøkene
• hvordan dere kan sørge for at barnet vet om sin rett til å klage til statsforvalter
• hvordan dere kan sikre at barnet får bistand til å klage dersom barnet ønsker det
• når det er nødvendig og krav til å bruke tolk

Rettigheter

• Barnekonvensjonen – en barnevennlig og forkortet utgave
• Hvilke rettigheter har du som bor på institusjon? (ung.no)

Klage

Barn og foreldre kan klage direkte til statsforvalteren over forhold som gjelder oppholdet på institusjonen.

Det er best å klage til statsforvalteren først. Hvis barn og foreldre ikke er fornøyd med svaret fra statsforvalteren, kan de klage til Sivilombudet.

Gjennomfør opplæring for alle ansatte i barns rettigheter og ansattes adgang til å begrense og gjøre inngrep i rettighetene, og sørg for jevnlig vedlikehold av ansattes kunnskap.

Opplæring og vedlikehold av kunnskap skal bidra til at ansatte gir barna forsvarlig omsorg og behandling, og at barnas personlige integritet og rettsikkerhet blir ivaretatt.

Det er et lederansvar å sørge for at ansatte ved institusjonen gjennomfører opplæring og har nødvendig kunnskap om barnas rettigheter.

Alle ansatte skal ha kunnskap om hvilke rettigheter barna har. De ansatte skal være trygge på hva de kan og ikke kan gjøre, også i konfliktfylte situasjoner. Da er det viktig at du har kunnskap om:

• barns rettigheter
• hvilke krav og hensyn du må vurdere for å begrense barnets rettigheter
• hvilke krav og hensyn du må vurdere for å gjøre inngrep i barnets rettigheter

Det er viktig at alle ansatte får opplæring, også vikarer og tilkallingsvakter. Vi anbefaler at det fremgår av institusjonens institusjonsplan og opplæringsplan:

• når og hvordan de ansatte skal gjennomføre opplæring
• når og hvordan institusjonen skal vedlikeholde kunnskapen

Inngrep i barns personlige integritet må ha hjemmel i lov. Begrensninger og inngrep må være egnet og nødvendig for å oppnå formålet. Andre mindre inngripende fremgangsmåter må være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige.

En begrensning må stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas både i omfang og varighet. Bruk av fysisk makt og inngrep må du gjennomføre så skånsomt som mulig og du må sørge for at det ikke varer lenger enn nødvendig.

Ved flere begrensninger og inngrep samtidig eller etterfølgende, som for eksempel begrensninger og innskrenkinger i bevegelsesfrihet og andre kontaktbegrensende tiltak, må du gjøre en samlet vurdering av om tiltakene i omfang og varighet er forholdsmessig, og ikke innebærer isolasjon.

Arbeid aktivt og kontinuerlig med etisk refleksjon. I de ulike typer relasjoner vi inngår i handler det om hvem vi er og hvem vi bør være som profesjonsutøvere. Etikk handler om holdninger og verdier i praksis og hvorvidt vi uttrykker de verdiene i praksis. Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål. Etisk refleksjon er en metode for å forsøke å besvare etiske spørsmål/ utfordringer/ dilemmaer.

Det er et lederansvar å legge til rette for at etiske drøftinger gjennomføres jevnlig og systematisk i institusjonen. De ansatte må bidra aktivt med å foreslå møteplasser og ta initiativ til aktuelle dilemmaer, utfordringer og spørsmål som kan gi grunnlag for etisk refleksjon.

Du blir bedre rustet til å møte etiske dilemma

Når du bruker refleksjon på en bevisst måte, er dette en læringsprosess som gjør deg bedre rustet til å møte etiske dilemma og situasjoner i hverdagen på en institusjon.

Du kan få økt bevissthet og håndtere utfordrende situasjoner på en bedre måte

Etisk refleksjon kan bidra til

• økt bevissthet og bedre håndtering av utfordrende problemstillinger og situasjoner
• å danne grunnlag for gode og reflekterte væremåter, handlinger og avgjørelser
• å utvikle evnen til å ivareta barn og ansattes verdighet
• å realisere grunnleggende verdier som omsorg, trygghet og sikkerhet

Dere bør gjennomføre etiske drøftinger jevnlig og systematisk i institusjonen. Det kan være viktig å bruke etisk refleksjon når dere skal diskutere følgende:

• om en avgjørelse var riktig eller ikke
• når dere blir konfrontert med vanskelige verdivalg eller uforståelig personalatferd
• situasjoner der det oppstår motstridende interesser

Foreslå møteplasser på institusjonen hvor dere drøfter utfordringer som dere opplever i hverdagen, for eksempel på personalmøter, fagdager ol. Dere kan også drøfte etiske dilemma sammen med barna på f.eks husmøter. Vurder om det er behov for at noen ansatte får opplæring gjennomføring av etisk refleksjon.

I barnevernet som i mange andre yrker, er spørsmålene ofte hvordan vi bør handle, og hvordan vi bør være. For å kunne svare på slike spørsmål, er det noen andre spørsmål vi må finne svar på først.

Sjekklisten nedenfor tar utgangspunkt i at etisk refleksjon består i å forsøke å besvare en del etisk relevante spørsmål. I sjekklisten nedenfor er disse systematisert i 10 hovedspørsmål, dels med utgangspunkt i etisk teori.

1. Hva er (valg-)situasjonen/problemet (inkludert faglige aspekter)?
2. Hvem er de berørte partene (og på hvilke måter blir de berørt)?
3. Hva sier verdier og prinsipper jeg/vi er forpliktet av?
   • Institusjonens verdier, retningslinjer, veiledere og faglige anbefalinger osv.
   • relevante lover, forskrifter og konvensjoner (barnevernloven, rettighetsforskriften, arbeidsmiljøloven etc.)
   • Allmennetikken (rettferdighet, den gylne regel, ikke-skade-prinsippet, det kategoriske imperativ osv.)
4. Hva består det etiske dilemmaet/problemet i (verdikonflikten)?
5. Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
6. Hvilke konsekvenser kan vi forvente (av et handlingsvalg og generalisert som rutine)?
7. Hva er mine primære plikter, og overfor hva eller hvem (inkludert ny runde med spørsmål 3)?
8. Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette (hvilke egenskaper og verdier prioriterer vi)?
9. Alt tatt i betraktning: Hva bør vi gjøre og hvorfor (begrunnelse)?
10. Hvordan bør vi følge opp problemstillingen (inkludert reduksjon av eventuelle skadevirkninger)

_{Kilde: (omarbeidet fra) Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester, 2008, Tom Eide og Einar Odland}

Gjennomgå husordensregler jevnlig med barna og vurder behov for justeringer.

Gi barna informasjon om hvordan vi vil ha det på institusjonen for å sikre at de kjenner til hvilke felles regler som gjelder. Det er viktig at barna får mulighet til å påvirke reglene. Dette vil kunne bidra til eierskap til innholdet og på den måten redusere uønskede hendelser.

Husordensregler kan være nyttig for at institusjonen skal fungere best mulig som et sosialt fellesskap og ivareta alles trygghet og trivsel på institusjonen.

Husordensreglene kan ikke innskrenke barnas rettigheter etter barnevernsloven. Du må ikke bruke reglene på en måte som vil være urimelig overfor barna i det enkelte tilfellet.

Dere kan gjennomgå reglene på husmøter, fellesmøter eller andre egnede fora. Dere kan gjennomgå følgende temaer:

• Hva er formålet med reglene?
• Skal reglene være muntlige eller skriftlige?
• Hvordan kan barna bidra til et godt sosialt fellesskap og trygghet og trivsel for alle på institusjonen?
• Identifiser punkter i reglene som kan føre til konflikt, og reflektere over hvordan vi kan løse og forebygge slike konflikter
• Hvordan kan vi praktisere reglene på en god måte for alle i hverdagen og på hvilken måte bør reglene håndteres fleksibelt?
• Hvordan kan vi formulere reglene på en tydelig og positiv måte?

Eksempler på positivt formulerte regler

• Du kan være oppe til 23:00 på hverdager og til 24:00 i helgene.
• Du kan spille musikk på rommet (ta hensyn til naboen).
• Bank på før du går inn på rommet til andre.
• Du kan se TV i stua.
• Du kan vaske klær helt fram til 23:00.

Gjennomfør risikovurderinger av fysisk miljø, bemanning og andre forhold som kan øke risikoen for konfliktfylte situasjoner. Å gjennomføre risikovurderinger er en del av institusjonens ansvar for å ha internkontroll. Institusjoner skal både etter arbeidsmiljøloven og barnevernsloven ha internkontroll for å sikre at oppgaver blir utført i samsvar med krav i lov og forskrifter.

Det er institusjonens leder som har ansvaret for å etablere og følge opp institusjonens internkontroll. God internkontroll forutsetter at du som ansatt bidrar aktivt i dette arbeidet. Verneombud og lokalt arbeidsmiljøutvalg er en sentral arena for institusjonens systematiske HMS arbeid.

Institusjoner som er oppmerksom på risikofaktorer og iverksetter nødvendige risikodempende tiltak, kan forebygge konflikter og uønskede hendelser. Risikodempende tiltak er tiltak som reduserer sannsynligheten for slike hendelser eller tiltak som reduserer konsekvenser av dem. Det betyr blant annet at leder og ansatte ved institusjonen skal:

• kartlegge områder det er fare for svikt
• vurdere risikoforhold
• iverksette planer og tiltak for å fjerne eller redusere risikoforholdene
• følge opp og evaluere tiltakene

Det er visse situasjoner og omstendigheter i en barneverninstitusjon som i seg selv kan skape frustrasjon og forhøyet risiko for konflikter og uønskede hendelser. Forhold som kan øke risikoen for uønskede hendelser er:

• håndtering av husordensregler (vekking, leggetider, bruk av utstyr)
• Begrensninger i rettigheter (grensesetting i mobilbruk, penger, besøk og samvær)
• Inngrep i rettigheter (kroppsvisitasjon, undersøkelse av rom og eiendeler, inndragning av farlige gjenstander mv., rusmiddeltesting, innskrenkninger i bevegelsesfrihet, besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler)
• individuelle risikofaktorer (for eksempel historie med utagering i bestemte situasjoner)
• mobbing, trakassering og diskriminering mellom barna, mellom barn og ansatt og mellom ansatte
• seksuell trakassering

(listen er ikke uttømmende)

Utvis varsomhet og fleksibilitet

Når det er sannsynlig at overnevnte faktorer øker risikoen for uønskede hendelser bør dere utvise varsomhet og fleksibilitet. Finn alternative løsninger slik at dere kan unngå konflikter.

Institusjonen skal arbeide systematisk for å forebygge bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter.

Dere bør foreta jevnlige vurderinger av det nåværende og fremtidige risikonivået i institusjonen. Det gjelder både det generelle risikonivået i institusjonen og risiko knyttet til den enkelte ungdom.

Særlig om individuelle risikofaktorer

Barn har ulike forutsetninger og behov. Barn som bor i barnevernsinstitusjoner har ofte store og sammensatte behov som krever ekstra oppmerksomhet og oppfølging fra deg som ansatt. Det kan være barn som:

• har kraftige følelse- og smerteuttrykk og/ eller utfordrende adferd
• er til fare for seg selv eller andre

Institusjonen bør vurdere om det er behov for særskilte risikovurderinger av individuelle forhold slik at nødvendige planer og tiltak kan iverksettes. Barnevernstjeneste og institusjonen må sammen vurdere om andre tjenester som for eksempel helsetjenesten og politiet bør delta i risikovurderingene og i eventuelle tiltak.

Aktuelle tiltak kan være:

• Samarbeid med helsetjenesten om det enkelte barn, for eksempel:
  • kartlegging/utredning
  • henvisning
  • behandling
  • veiledning til ansatte

• Forsterket bemanning både når det gjelder antall og kompetanse
• Opplærings- eller kompetansetiltak

• Møblement og interiør som kan bli ødelagt og/eller bli brukt til å gjøre skade.
• Dårlig planløsning (uoversiktlig, trange og intime fellesrom, dårlig lys og luft i lokalene).
• Skjulesteder i eller i nærheten av bygningsmassen (for rusmidler, våpen eller andre farlige gjenstander som kan påføre skade etc.).

• For lav og for høy bemanning
• Tids- og arbeidspress- høyt stressnivå
• Mangelfull opplæring og veiledning
• Sykefravær og bruk av vikarer
• Alenearbeid
• Nyansatte
• Manglende informasjon til ansatte om risikoforhold
• Manglende informasjon fra ansatte til leder om risikoforhold

Vurder hva som er forsvarlig bemanning

Institusjonen skal ha en stillingsplan som til enhver tid sikrer faglig forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning ut fra hva som er institusjonens målgruppe, målsetting og metodikk. Institusjonen skal til enhver tid kunne begrunne bemanningstetthet, også på natten.

Når institusjonen vurderer hva som er forsvarlig bemanning, skal dere legge vekt på hensynet til at tjenestene skal være trygge og sikre både for barna og de ansatte. Kravet til internkontroll medfører at institusjonen med utgangspunkt i det enkelte barns behov og gruppens samlede behov, må foreta jevnlige risikovurderinger av hva som er forsvarlig bemanning.

Vurder risiko ved alenearbeid ​

Ansatte skal så langt det er mulig være beskyttet mot vold og trusler. Organiser-, tilrettelegg- og led arbeidet på en slik måte at de ansatte ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at sikkerhetshensyn blir ivaretatt.

Lederen av institusjonen skal sørge for at arbeidet er utformet slik at det er mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre ansatte. Når dere planlegger og utformer arbeidet, skal dere legge vekt på å forebygge skader og sykdommer.

Det kan være en belastning å arbeide alene, særlig hvis det skulle skje noe uventet. Når dere kartlegger og gjør risikovurderinger av arbeidet, må dere derfor ta med alenearbeid som et element. Det kan for eksempel være situasjoner hvor deler av gruppa er på tur eller at bygningsmessige forhold gjør at man i realiteten er alene i en arbeidssituasjon.

Institusjonen skal ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser fastsatt i eller i samsvar med barnevernsloven og arbeidsmiljøloven. Dokumenter internkontrollen i den form og det innholdet som er nødvendig på bakgrunn av institusjonens størrelse, aktiviteter og risikoforhold.

Dokumentasjonen må til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.

• Dere skal registrere vold og trusler mot ansatte i institusjonens avvikssystem.
• Institusjonens leder skal sørge for å registrere alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid.
• Ansatte må rapportere hendelser inn i avvikssystemet slik at institusjonens leder får oversikt over omfang og type hendelser som ansatte blir utsatt for.

Institusjonen skal arbeide systematisk for å forebygge bruk av fysisk makt og inngrep i barns rettigheter.

Ved å gjennomgå og analysere bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter systematisk og rutinemessig, både på system- og individnivå, kan du bidra til å forebygge fremtidige situasjoner og hendelser. Det vil også bidra til at bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter kun benyttes når det er nødvendig og forholdsmessig.

Institusjonen skal gjennomgå bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter sammen med barnet så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet.

Bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter må være nødvendig og egnet til å oppnå formålet. Andre fremgangsmåter må være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelig. Gjennomføringen må skjes så skånsomt som mulig, og ikke vare lengre enn nødvendig.

Når ansatte bruker fysisk makt eller gjør andre inngrep i barnets personlige integritet kan det medføre alvorlig krenkelse og skade.

Avdekke svikt

Ansatte og leder ved institusjonene skal jobbe systematisk for å forebygge situasjoner og hendelser som kan føre til bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter. Ved å gjennomgå og analysere bruk av fysisk makt og inngrep, kan dere avdekke:

• svikt
• hva dere bør gjøre annerledes
• hvilke forbedringstiltak dere bør iverksette

Gjennomgangen og analysen bør gjøres regelmessig og systematisk på to nivåer. Husk også å gjennomgå og analysere konfliktfylte situasjoner som ikke ender med fysisk makt eller inngrep, som grunnlag for læring.

Når det blir brukt fysisk makt og inngrep i rettigheter bør de involverte (ansatte og barnet) gjennomgå hendelsen for å forebygge fremtidige hendelser eller håndtere liknende hendelser på en annen og bedre måte.

• Ved flere hendelser eller situasjoner knyttet til samme barn bør analysen se etter mønstre og sammenhenger
• Lag en plan for hvordan dere kan løse tilsvarende situasjoner eller hendelser på annen og bedre måte i fremtiden.
• Dokumenter gjennomgangen og analysen på individnivå i institusjonens fagsystem.

Diskusjonspunkter ved en gjennomgang:

• Var det noe spesielt i forkant av hendelsen som bidro til at situasjonen oppsto?
• Kunne noen av de involverte underveis i hendelsen gjort noe annerledes eller stoppet på noe tidspunkt?

Gjennomgang og analyse på systemnivå

Analyse på systemnivå handler om å gjøre en helhetlig og systematisk vurdering både av omfang og type inngrep, for eksempel bruk av fysisk makt i akutte faresituasjoner.

• Dere bør ha en gjennomgang og analyse av bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter på systemnivå regelmessig.
• Dokumenter gjennomgang og analyse av bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter på systemnivå i institusjonens internkontrollsystem.

Analysen bør også se på sammenhengene mellom bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter og andre forhold ved institusjonen. Eksempelvis kan slike analyser avdekke at slike tiltak kan knyttes til:

• bestemte steder (for eksempel stue, fellesrom)
• hvem som er til stede (for eksempel barn og ansatte, faglærte og vikarer)
• tid på døgnet, ukedag eller i forbindelse med spesielle situasjoner (for eksempel grensesetting, vekking eller vaktskifter)
• aktiviteter

Listen er ikke uttømmende.

Involver andre utenfor institusjonen (barneverntjenesten, statsforvalter, foreldre, BUP mv.) når dere skal gjennomgå bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter, både på individ- og systemnivå. De eksterne aktørene kan bidra til å avdekke svikt og finne andre fremgangsmåter enn bruk av fysisk makt og inngrep i rettigheter.

Institusjonen bør legge til rette for at barn får god helse gjennom regelmessig søvn, god ernæring og fysisk aktivitet. Dette er en del av omsorgsansvaret og kan forebygge konflikter og uønskede hendelser.

Det kan være krevende å hjelpe barn som kanskje ikke er vant med en regelmessig livsførsel med å komme inn i et godt spor hva gjelder oppmerksomhet på egen helse. Systematisk miljøterapeutisk arbeid vil på sikt kunne gi resultater som vil komme barna til gode.

Et variert kosthold, regelmessige måltider, fysisk aktivitet og god søvnhygiene har betydning for helse og sunnhet. Utilstrekkelig ernæring, lite aktivitet og dårlig søvn kan påvirke humør og grad av irritabilitet.

Som ansatt i institusjon bør du ha grunnleggende kompetanse på å tilrettelegge for gode søvnrutiner, samt å oppdage eventuelle søvnvansker som bør utredes. For å opprettholde god søvn og forebygge søvnvansker er det tre generelle råd du bør hjelpe barna med å følge:

Reduser aktivering om kvelden

• Unngå koffeininnholdige drikker.
• Unngå å være sulten eller innta et kraftig måltid rett før leggetid.
• Unngå å bruk elektronisk utstyr med skjerm i sengen (mobil, nettbrett, tv).
• Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet (bruk maske og ørepropper om nødvendig).

Bevar en god døgnrytme

• Stå opp og legg deg til omtrent samme tid hver dag (inkludert helger).
• Få minst 30 minutter dagslys hver dag, helst innen to timer etter oppvåkning.
• Unngå å bli eksponert for sterkt lys om du må stå opp om natten.

Ta vare på oppbygget søvnbehov

• Vær i regelmessig fysisk aktivitet, men avslutt minst tre timer før leggetid.
• Unngå å sove på dagtid (eventuell lur bør være på under 20 minutter).
• Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid.

Kilde: Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno)

Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket:

• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. 
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag. 
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. 
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. 
• Begrens godteri, snacks og søte bakevarer.
• Drikk vann! 

Spesiell tilrettelegging

Maten skal være tilpasset barnas forskjellige trosretninger og allergier.

Kilde: Nasjonale kostråd fra Helsedirektoratet (2024)

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Lystbetont fysisk aktivitet i ungdomsårene legger grunnlag for livslang bevegelsesglede.

Fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag

Barn bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert, allsidig og av moderat eller høy intensitet.

• Aktiviteten bør være med høy intensitet minst tre ganger i uka, og inkludere aktiviteter som styrker kondisjon, muskler og skjelett
• Fysisk aktivitet utover 60 minutter hver dag gir ytterligere helsegevinster så lenge behovet for restitusjon blir ivaretatt

Kilde: Råd om fysisk aktivitet for barn og unge 6-17 år fra Helsedirektoratet (2022)

Håndter konfliktfylte situasjoner på trygge, sikre og omsorgsfulle måter.

Forebygg konfliktfylte situasjoner og uønskede hendelser. Nedtrapp frustrasjon, eskalerende konflikter og utagerende oppførsel på trygge, sikre og omsorgsfulle måter for å fremme trygghet og sikkerhet.

Det er et lederansvar å sørge for at ansatte ved institusjonen får opplæring og har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere konfliktfylte situasjoner på en trygg, sikker og omsorgsfull måte.

Du skal, som ansatt i en institusjon, ha kompetanse om hvordan du skal håndtere konflikter og uønskede hendelser. Dette er viktig for å unngå at konflikter eskalerer og ender i bruk av fysisk makt. Konfliktfylte situasjoner skaper utrygghet, ikke bare for de som er i situasjonen, men også for andre beboere og ansatte. Du kan bidra med å skape trygghet og sikkerhet i institusjonen ved å håndtere denne type situasjoner på en god måte.

Gjennomfør opplæring i fysisk håndtering av utagering og vold

Institusjoner bør gjennomføre opplæring i fysisk håndtering av utagering og vold. Opplæringen bør være helhetlig og ha en tydelig terapeutisk profil med en defensiv holdning. For at du skal kunne vurdere kompleksiteten i slike vanskelige situasjoner, bør opplæringen gi relevant etisk og juridisk kompetanse.

Du bør være oppmerksom på at fysisk inngripen i seg selv kan øke risiko for skade på person. I tillegg til fysiske metoder og teknikker for beskyttelse, må opplæringen ha et betydelig forebyggende perspektiv der prinsippet om minste inngripende tiltak legges til grunn.

Det er over tid opparbeidet erfaringsbasert kunnskap i Bufetat om stabiliseringsteknikker og frigjøringsteknikker. Denne kunnskapen videreutvikles og implementeres av spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet i Bufetat.

Det er viktig at du er oppmerksom på situasjoner og faktorer som kan gi økt risiko for konflikt eller eskalering av konflikt. Sett deg inn i planene som er utarbeidet for det enkelte barn (se generelle anbefalinger). Når du er oppmerksom på dette, kan du gjøre avledende, hindrende eller nedtrappende handlinger. Du bør også ha en forståelse for årsaker til aggresjon og utagerende oppførsel, både generelt og for det enkelte barn.

Eksempler på håndtering av konfliktfylte situasjoner

Det kan være nyttig å bruke nedtrappingsteknikker. Nedenfor får du noen råd om:

• hvordan du kan forebygge og nedtrappe konflikter
• hvordan du kan håndtere uønskede hendelser på en trygg, sikker og mest mulig omsorgsfull måte

Ved frustrasjon

• Søk kontakt når du oppfatter at barnet endrer oppførsel som tegn på frustrasjon, uro eller tilbaketrekking.
• Vurder om det er noe som er uavklart og som krever en samtale mellom deg og barnet eller annen oppfølging her og nå. Om det ikke er mulig for dere å gjennomføre en samtale med det samme, gjør eventuelt en avtale med barnet om enesamtale på et annet tidspunkt.
• Reguler fysisk avstand og nærhet ut ifra kjennskap til det enkelte barns toleranse
• Avled barnets oppmerksomhet over på noe annet. En avledning kan hjelpe barnet til positivt fokus, og den ubehagelige frustrasjon vil kunne gå over.
• Bruke humor i tidlig frustrasjonsfase, dersom det passer seg.
• Avvent situasjonen. Noen ganger vil barnet ha behov for å være for seg selv, og innspill eller inngripen fra ansatte vil kunne være en trigger og noe barnet kan bruke for å rettferdiggjøre utagering.
• Gjør en kollega oppmerksom på situasjonen om du vurderer at risiko for eskalering er økt.

Ved eskalering

Vurder sikkerhet, og skap trygg avstand og gjensidig retrettmulighet

Én ansatt bør ta hovedrollen i å kommunisere med barnet. Både den ansatte og barnet må ha mulighet til å forlate rommet uten hindringer.

Tilkall eventuelt en kollega

I utgangspunktet fungerer konfliktdempende samhandling best i én-til-én-situasjoner, men øvrig personale bør likevel være tilgjengelig for å kunne bistå hvis situasjonen ikke roer seg, og aggresjonen akselererer over i utagering. Vurder også din egen relasjon med barnet; kan det være nyttig om du trekker deg unna situasjonen og lar en kollega ta over?

Vær oppmerksom på egen adferd

Vær oppmerksom på egen adferd, for eksempel stemmeleie, kroppsspråk, stressnivå og benytt eventuelt stressreduserende metoder, som for eksempel å puste dypt inn og rolig ut et par ganger.

Vær nedtrappende i samhandlingen med barnet:

• Vær bevisst på å senke tempo i konflikten. Vær rolig og snakk rolig.
• Se og hør den andre, og ta den andre på alvor. Snakk med og ikke til eller over hodet på den andre.
• Vær anerkjennende.

For eksempel: "jeg ser at du er sint/urolig/frustrert, ……."

• Vær raus, ta imot og tål noe av den andres sinne.
• Forsøk å skape en vinn – vinn situasjon. Barnet må kunne gå ut av situasjonen uten å tape verdighet.
• Spør eventuelt om barnet kan sette ord på årsaken til sinnet.

For eksempel: "jeg ser du er sint, og jeg har lyst å hjelpe deg, men jeg forstår ikke helt hva som skjer. Kan du hjelpe meg slik at jeg forstår."

• Sett grenser på en rolig og mild måte. Vær tydelig på hva du kan møte den andre på, og hva du eventuelt ikke kan imøtekomme.
• Synliggjør valg og muligheter som finnes i situasjonen, og synliggjør eventuelle følger av de valgene barnet står ovenfor.
• Ikke lås deg fast i en maktkamp.

For eksempel, dersom barnet sier: ”jeg vil ikke snakke med deg, jeg vil snakke med noen andre” - vurder om det lar seg gjøre.

Ved utagering

Bruk av milde former for fysisk makt

Bruk av fysisk makt skal alltid være siste utvei. Hvis det er åpenbart nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse, eller åpenbart nødvendig for å ivareta trygghet og trivsel for alle på institusjonen, kan dere benytte milde former for fysisk makt som å holde barnet kortvarig fast eller lede barnet.

Bruk av fysisk makt i akutte faresituasjoner

Hvis barnet er i ferd med å skade seg selv eller andre, og det ikke finnes andre muligheter til å avverge skaden, kan dere benytte nødvendig fysisk makt for å avverge eller begrense skaden. Det samme gjelder hvis barnet er i ferd med å gjøre vesentlig skade på eiendom. Bruk av fysisk makt må gjennomføres så skånsomt som mulig og opphøre straks skaden eller faren er avverget.

Teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold

Når det gjelder teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold, finnes det i dag mange ulike metoder og tilnærminger. De ulike tilnærmingene er lite utforsket, og dette begrenser mulighetene for å gi tilstrekkelig kvalitetssikrede anbefalinger om dem.

Andre anbefalinger

• Gjennomfør samtaler om hvordan barnet vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner.
• Gjennomgå og analyser bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter systematisk og rutinemessig.
• Gjennomfør samtaler med barnet som har vært involvert i eller vitne til konfliktfylte situasjoner.
• Sørg for støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av konfliktfylte situasjoner.

Gjennomfør samtaler med barn som har vært involvert i eller vært vitne til konfliktfylte situasjoner, bruk av fysisk makt eller andre inngrep i barnets rettigheter har som formål både å ivareta barnet, bearbeide hendelser, gjenskape trygghet og tillit, og felles læring for å forebygge slike situasjoner.

Både barn som har vært direkte involvert i og barn som har vært vitne til uønskede hendelser - det vil si sett eller hørt på - kan ha behov for å snakke om hendelsen i etterkant. Samtalen bør ha høy prioritet i de tilfeller der hendelsen gjelder bruk av fysisk makt i akutte faresituasjoner, da slike tiltak kan oppleves som spesielt skremmende og krenkende.

Ivaretar barnet

Når dere snakker sammen etter en konfliktfylt situasjon er dette en måte å ivareta barnet på. Å ivareta barnet etter slike situasjoner er en del av deres omsorgsansvar. Dette gjelder alle typer konfliktfylte situasjoner eller uønskede hendelser, også der fysisk makt og andre inngrep i barnets rettigheter har vært benyttet.

Opprettholder tillit

Å snakke sammen ganske raskt etter hendelsen kan bidra til å opprettholde tilliten mellom barnet og deg som ansatt. Dette bidrar til å ivareta trygghet og trivsel på institusjonen generelt.

Verdifull læring

Det kan også gi verdifull felles læring for å unngå liknende situasjoner i fremtiden og for å kunne håndtere fremtidige situasjoner på en måte som barnet vil oppleve som mer skånsom.

Gjennomfør samtalen på et tidspunkt som barnet ønsker, men helst i en rimelig tidsnærhet til hendelsen (innen to dager etter hendelsen). Når, hvor og hvordan samtalen gjennomføres bør tilpasses barnets utvikling, bakgrunn, tilstand og preferanser. Samtalen bør helst gjennomføres i trygge og rolige omgivelser.

"Det er veldig viktig at tid og sted for å snakke sammen etter en situasjon ikke skjer kun når de ansatte har tid" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Dere kan gjennomføre samtalen én til én, eller med flere sammen i gruppe. Dere må, sammen med barnet vurdere hva som er ønskelig og mest hensiktsmessig. Dersom barnet ønsker at egen hovedkontakt eller en annen nær voksen i personalgruppen skal delta i samtalen, bør dere innfri dette ønsket.

Motiver barnet

Du bør motivere barnet til å gjennomføre samtalen, og under samtalen kan prinsippene for motiverende samtaler benyttes.

Opplys om hensikten med samtalen

Opplys barnet om hensikten med samtalen, og at den ikke inngår som del av den formelle avgjørelsen (vedtak og protokollføring) dersom fysisk makt eller andre inngrep i barnets rettigheter er benyttet.

La samtalen være uformell

Samtalen bør være uformell og åpen. Det er et mål at barnet får gi uttrykk for sine synspunkter, tanker og følelser, og at dere som ansatte søker å svare på de spørsmålene barnet har knyttet til hendelsen.

"Vær arenafleksibel! Alt må ikke skje på et kontor..." (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Utforsk hendelsen

• Utforsk foranledningen til hendelsen. Reflekter om hvorfor hendelsen oppsto.
• Utforsk om noe kunne noe vært gjort annerledes, både fra den ansatte og barnets side. Innrøm og beklag eventuell feilhåndtering.
• Tydeliggjør at sinne er lov, men at vold ikke er akseptabelt, uansett bakgrunn for hendelsen.
• Utforsk nye strategier for å mestre sinne dersom det er aktuelt.

Snakk om ansattes adferd

Samtalen bør romme en redegjørelse og forklaring på ansattes adferd slik at barnet kan forstå hvordan dere som ansatte har tolket og opplevd hendelsen. Dette er spesielt viktig når dere har brukt fysisk makt eller foretatt andre inngrep i barnets rettigheter.

Gjenoppta tidligere samtale

For barn som har vært direkte involvert i en hendelse kan det være hensiktsmessig å gjenoppta samtalen som barnet hadde med ansatte ved innflytting om hvordan de ønsker å bli møtt i konfliktfylte situasjoner.

Gjennomfør samtaler om hvordan barnet vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner.

Oppsummering

• Avtal en ny samtale dersom det er behov eller barnet ønsker det.
• Oppsummer samtalen og legg en plan sammen med barnet før du registrerer dette i fagsystemet.

Sørg for støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av konfliktfylte situasjoner. Ivareta ansattes helse og velbefinnende i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Dette kan være uønskede hendelser med aggresjon, krenkelser, trusler, vold, personskader og bruk av fysisk makt. Det er den ansatte selv som definerer om hendelsen har vært vanskelig/krevende.

Det er viktig at du som leder ivaretar den ansatte i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Ved alvorlige hendelser kan den umiddelbare og langsiktige ivaretakelsen av ansatte ha stor betydning for å:

• normalisere ansattes krisereaksjoner
• fremme god bearbeiding av hendelser
• forebygge langvarig arbeidsfravær
• fremme god helse

Det sentrale i den umiddelbare oppfølgingen er å skape stabilitet og trygghet for den utsatte og de involverte. Kollegaer som var/ er tilstede bør ivareta dette.

Ansatte som har vært i alvorlige hendelser eller potensielt traumatiserende situasjoner bør ikke reise hjem uten å ha snakket ut om situasjonen med kolleger. Om den utsatte har reist hjem bør en kollega kunne reise hjem til vedkommende.

Råd til umiddelbar oppfølging

• Hjelp de involverte bort fra situasjonen og sørg for at de ikke er alene.
• Vurder eventuelle fysiske skader og behov for medisinsk hjelp.
• Kontakt pårørende eller gi den utsatte mulighet til å kontakte pårørende.
• Lytt til de involverte dersom de har behov for å snakke. Hjelp gjerne til med å fylle inn eventuelle hull i hendelsesforløpet, men forsøk å unngå å legge opp til samtale om følelsesmessige sider ved det som har hendt. Dette kan forsterke minnene fra hendelsen.
• Vær støttende, omsorgsfull og ta den utsatte og involverte på alvor.
• Ledelsen bør vurdere å samle kollegiet for en gjennomgang med de som ikke var direkte involvert i hendelsen. Gi informasjon om hva som har hendt, hvem som har vært involvert, hva som har blitt gjort av hjelpeinstanser, og hva som planlegges av videre oppfølging.

Nærmeste leder og institusjonens beredskapsteam bør planlegge den videre oppfølgingen. Dette kan inkludere både individuelle og gruppebaserte tiltak.

Noen arbeidsplasser har etablert organisert kollegastøtteordning (KSO) som lavterskel støtte til medarbeidere ved kriser. Dere bør involvere KSO i oppfølgingen av potensielt traumatiserende hendelser. Vurder behovet for psykososial oppfølging, rett særlig oppmerksomhet mot tegn til engstelse, frykt og avvikende oppførsel (oppførsel som er uvanlig for personen).

Når den ansatte ikke er i stand til å komme på jobb

Som leder bør du holde nær kontakt med involverte som ikke er i stand til å komme på jobb. Du bør gjøre følgende:

• Oppfordre den ansatte til å ta kontakt med helsepersonell.
• Tilrettelegg arbeidssituasjonen slik at de involverte kommer raskt tilbake i arbeid. Dette kan redusere traumereaksjoner.
• Involver helsepersonell dersom det er noen tvil om at dette er hensiktsmessig for den ansatte.
• Vurder å gjennomføre støttesamtaler med ansatte og/eller psykologisk debrifing, basert på hendelsens alvorlighetsgrad og dens påvirkning på de ansatte.

Gjennomfør en utvidet støttesamtale

Når det har oppstått alvorlige og uønskede hendelser kan det være hensiktsmessig at de direkte eller indirekte involverte gjennomfører en utvidet form for støttesamtale med en opplært fagperson. Vi oppfordrer til at dere samarbeider med for eksempel kommunalt kriseteam. Dette bør ikke foregå samme dag som hendelsen, men innen en uke.

Dere kan gjennomføre den utvidede støttesamtalen i grupper. Det anbefales et oppfølgingsmøte etter tre til seks uker. Støttesamtalen kan inneholde følgende temaer:

• gjennomgang av hendelsesforløp
• refleksjoner
• sanseinntrykk
• reaksjoner
• undervisning
• råd

Dersom en ansatt har vanskeligheter for å komme tilbake til jobb etter en hendelse og gradert eller full sykemelding er aktuelt, bør den ansatte og nærmeste leder samarbeide med helsepersonell om tilbakevending til arbeid og tilrettelegging av arbeidssituasjon.

Når en ansatt kommer tilbake på jobb etter en potensielt traumatisk hendelse, bør enhetslederen og/eller KSO være oppmerksomme på om den ansatte preges av hendelsen og utrykker negative følger som engstelse, frykt, nedstemthet, selvbebreidelse, apati, tilbaketrekning, unngåelse eller tegn på søvnvansker. Dersom dette er tilfellet, bør du oppfordre den ansatte til å søke hjelp hos helsepersonell.