Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner

Institusjon: Konfliktfylte situasjoner i barnevernsinstitusjon- faglige anbefalinger for forebygging og håndtering

Institusjon: Konfliktfylte situasjoner i barnevernsinstitusjon- faglige anbefalinger for forebygging og håndtering

Skriv ut veileder

Innholdet på denne siden kan være utdatert

Innholdet er ikke oppdatert i henhold til ny barnevernslov som trådte i kraft 1. januar 2023.

Les mer om ny barnevernslov

Generelle anbefalinger

Det er viktig at du som ansatt har evnen til- og tar ansvar for å skape en god relasjon til ungdommene på institusjonen.

Et kjennetegn ved en god relasjon er at du og den enkelte ungdom anerkjenner, respekterer og aksepterer hverandre. Ungdom er ulike og har ulike behov for oppfølging og ivaretagelse. Ansatte må derfor være nysgjerrige og være oppmerksomme på barnas individuelle behov. Behovene kan være farget av mange ulike faktorer som for eksempel etnisk bakgrunn, usikker seksuell orientering eller kjønnsidentitet, fysiske eller psykiske utfordringer.

En god relasjon mellom deg og ungdommene som bor i institusjon bidrar til at:

  • du responderer hensiktsmessig på tegn på frustrasjon
  • du kan enklere oppdage og forebygge konflikter
  • du har bedre forutsetninger for å løse og håndtere eskalerende konflikter på en god måte
  • ungdommene føler seg trygge og stoler på deg
  • ungdommene kan åpent og trygt ta opp ting de er opptatt av

"Å skape gode relasjoner handler også om å være tydelig i sine forventninger." (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Gode relasjoner gir deg bedre forutsetninger for å reagere tidlig

En god relasjon med ungdommene innebærer at du kjenner dem godt. Når dere kjenner hverandre godt, har du som ansatt bedre forutsetninger for å oppdage og respondere hensiktsmessig på tidlige tegn på frustrasjon som potensielt kan eskalere til uønsket hendelse. 

  • Søk å forstå ungdommene på deres premisser.
  • Vis at du har tid.
  • Vær genuint til stede og interessert i hva ungdommene er opptatt av og hvordan de opplever virkeligheten.
  • Gi ungdommene nok rom i relasjonen; utvis varsomhet og senk tempoet.
  • Gi ungdommene rom til å reagere, og til å formulere seg.
  • Vis forståelse og aksept for ungdommenes opplevelser på deres premisser, og ikke basert på din oppfatning av virkeligheten.
  • Vær en aktiv lytter; Still oppfølgende og bekreftende spørsmål.
  • Vis at du godtar ungdommene som de er, og at dere er likeverdige.
  • Gi av deg selv ved å dele egne erfaringer og opplevelser med ungdommene.
  • Gjør relasjonsbyggende aktiviteter i det daglige og tilrettelegg for uformelt samspill; lag mat sammen, gå turer
  • Skap felles prosjekter som kan stimulere til interesser og bidra til utvikling og mestring. Vis interesse for aktiviteter ungdommene er opptatt av, og delta.
  • By på deg selv i situasjonene, vis entusiasme og glede, og bruk humor.
  • Skap tillit gjennom å være forutsigbar og ekte
  • Ikke bryt avtaler
  • Utfør handlinger som viser at du bryr deg om ungdommen.
  • Anerkjenn vonde følelser og forsøk å hjelpe ungdommen til  å reformulere sine  fortolkninger av virkeligheten når den oppleves håpløs og vanskelig.
  • Vær varm og raus; gi omsorg med ord og med fysisk kontakt der relasjonen tillater det.
  • Møt avvisning med varsom tilnærming. Ikke gi deg.

Legg til rette for søvn, godt kosthold og fysisk aktivitet.

Institusjonen bør legge til rette for at ungdommen får god helse gjennom regelmessig søvn, god ernæring og fysisk aktivitet. Dette er en del av omsorgsansvaret og kan forebygge konflikter og uønskede hendelser. 

Det kan være krevende å hjelpe ungdom som kanskje ikke er vant med en regelmessig livsførsel med å komme inn i et godt spor hva gjelder oppmerksomhet på egen helse. Systematisk miljøterapeutisk arbeid vil på sikt kunne gi resultater som vil komme ungdommen til gode.

Et variert kosthold, regelmessige måltider, fysisk aktivitet og god søvnhygiene har betydning for helse og sunnhet. Utilstrekkelig ernæring, lite aktivitet og dårlig søvn kan påvirke humør og grad av irritabilitet. 

Som ansatt i institusjon bør du ha grunnleggende kompetanse på å tilrettelegge for gode søvnrutiner, samt å oppdage eventuelle søvnvansker som bør utredes. For å opprettholde god søvn og forebygge søvnvansker er det tre generelle råd du bør hjelpe ungdommene med å følge:

Rådene om søvn er hentet Norsk Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno).

  • Unngå koffeininnholdige drikker.
  • Unngå å være sulten eller innta et kraftig måltid rett før leggetid.
  • Unngå å bruk elektronisk utstyr med skjerm i sengen (mobil, nettbrett, tv).
  • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet (bruk maske og ørepropper om nødvendig).
  • Stå opp og legg deg til omtrent samme tid hver dag (inkludert helger).
  • Få minst 30 minutter dagslys hver dag, helst innen to timer etter oppvåkning.
  • Unngå å bli eksponert for sterkt lys om du må stå opp om natten.
  • Vær i regelmessig fysisk aktivitet, men avslutt minst tre timer før leggetid.
  • Unngå å sove på dagtid (eventuell lur bør være på under 20 minutter).
  • Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid.

Legg opp til et variert kosthold bestående av:

  • mye grønnsaker
  • frukt og bær
  • grove kornprodukter
  • fisk

Begrens mengder av:

  • bearbeidet kjøtt
  • rødt kjøtt
  • salt og sukker 

Råd om kosthold er hentet fra Helsedirektoratet (2016).

Institusjonen skal legge til rette for at ungdommene får mat tilpasset ungdommenes forskjellige trosretninger og allergier.

  • frukt
  • grønnsaker
  • eventuelt vitamintilskudd

Sørg for tilstrekkelig inntak av flerumettet omega 3-fettsyrer:

  • fet fisk
  • matoljer
  • eventuelt kosttilskudd

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Lystbetont fysisk aktivitet i ungdomsårene legger grunnlag for livslang bevegelsesglede.

Fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag

Ungdom bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert, allsidig og av moderat eller høy intensitet.

  • Aktiviteten bør være med høy intensitet minst tre ganger i uka, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke skjelettet.
  • Fysisk aktivitet utover 60 minutter hver dag gir friskere og mer robuste ungdom.
  • Tiden i ro bør begrenses, og langvarig stillesitting bør brytes opp med aktive pauser.

Rådene på fysisk aktivitet er hentet fra Nasjonale anbefalinger, Fysisk aktivitet og stillesitting – 13-17 år (Helsedirektoratet, 2014).

Gjennmgå og analyser bruk av tvangstiltak systematisk og rutinemessig.

Ved å gjennomgå og analysere tvangstiltak systematisk og rutinemessig kan du bidra til å forebygge fremtidige situasjoner og hendelser som kan føre til bruk av tvang. Det vil også kunne føre til at bruk av tvang blir gjennomført mer skånsomt, og ikke blir benyttet i større grad enn det som er absolutt nødvendig.

Det er leder som har ansvar for at institusjonen gjennomfører analyse av tvangsbruk. Det er viktig at du som ansatt bidrar aktivt i dette arbeidet.

Bruk av tvang er et alvorlig inngrep i ungdommens integritet

Bruk av tvang eller andre inngrep i den personlige integritet overfor ungdommen skal ikke benyttes i større grad enn det som er absolutt nødvendig. Du skal først prøve andre fremgangsmåter. Dersom det er nødvendig å benytte tvang, skal du gjennomføre dette så skånsomt som mulig.

Når ansatte bruker tvang mot ungdommer, er dette et alvorlig inngrep i ungdommens personlige integritet. Inngrepet kan medføre alvorlig krenkelse og skade.

Avdekke svikt

Leder og ansatte ved institusjonene skal jobbe systematisk for å forebygge situasjoner og hendelser som kan føre til bruk av tvang. Ved å gjennomgå og analysere tvangsbruk, kan dere avdekke:

  • svikt
  • hva dere bør gjøre annerledes
  • hvilke forbedringstiltak dere bør settes i verk

Gjennomgangen og analysen bør gjøres regelmessig og systematisk på to nivåer. Husk også å gjennomgå og analysere konfliktfylte situasjoner som ikke ender med tvangstiltak, som grunnlag for læring. 

Når det blir brukt tvangstiltak bør de involverte (ansatte og ungdommen)  gjennomgå hendelsen for å  forebygge fremtidige hendelser eller håndtere liknende hendelser på en annen og bedre måte.

  • Ved flere tvangshendelser knyttet til samme ungdom bør analysen se etter mønstre og sammenhenger i tvangsbruken.
  • Lag en plan for hvordan dere kan løse tilsvarende situasjoner eller hendelser  på annen og bedre måte i fremtiden.
  • Dokumenter gjennomgang og analyse av tvangstiltak på individnivå i institusjonens fagsystem.

Diskusjonspunkter ved en gjennomgang:

  • Var det noe spesielt i forkant av hendelsen som bidro til at situasjonen oppsto?
  • Kunne noen av de involverte underveis i hendelsen gjort noe annerledes eller stoppet på noe tidspunkt? 

Analyse på systemnivå handler om å gjøre en helhetlig og systematisk vurdering både av omfang og type tvangstiltak, for eksempel tvang i akutte faresituasjoner.

  • Dere bør gjennomføre en gjennomgang og analyse av tvangstiltak på systemnivå regelmessig.
  • Dokumenter gjennomgang og analyse av tvangstiltak på systemnivå i institusjonens internkontrollsystem.

Sammenheng  mellom bruk av tvangstiltak og andre forhold 

Analysen bør også se på sammenhengene  mellom bruk av tvangstiltak og andre forhold ved institusjonen. Eksempelvis kan slike analyser avdekke at tvang kan knyttes til:

  • bestemte steder (for eksempel stue, fellesrom)
  • hvem som er til stede (for eksempel ungdom og ansatte, faglærte og vikarer)
  • tid på døgnet, ukedag eller i forbindelse med spesielle situasjoner (for eksempel grensesetting, vekking eller vaktskifter)
  • aktiviteter

Listen er ikke uttømmende.

 

Involvér andre utenfor institusjonen (barneverntjenesten, fylkesmannen, foreldre, BUP mv.) når dere skal gjennomgå tvangstiltakene, både på individ- og systemnivå. De eksterne aktørene kan bidra til å avdekke svikt og finne andre fremgangsmåter enn bruk av tvang.

Det følger av rettighetsforskriften § 12 at andre fremgangsmåter skal være prøvd før det benyttes tvang eller andre inngrep i den personlige integritet. Bestemmelsen understreker krav til forebyggende arbeid.

Institusjonene skal arbeide systematisk for å forebygge situasjoner som kan føre til behov for bruk av tvang, jf. rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften (Q-19/2012).

Krav til internkontroll innebærer at institusjonene skal ha oversikt over områder det er fare for svikt, og iverksette nødvendige tiltak for å rette opp og forebygge overtredelse av krav stilt i blant annet rettighetsforskriften, jf. kvalitetsforskriften § 12. Internkontrollen må dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av institusjonens størrelse, aktiviteter og risikoforhold, jf. kvalitetsforskriften § 13

Gjennomfør risikovurderinger av fysisk miljø, bemanning og andre forhold som kan øke risikoen for konfliktfylte situasjoner

Gjennomfør risikovurderinger av fysisk miljø, bemanning og andre forhold som kan øke risikoen for konfliktfylte situasjoner. Å gjennomføre risikovurderinger er en del av institusjonens ansvar for å ha internkontroll. Institusjoner skal både etter arbeidsmiljøloven og barnevernloven ha internkontroll for å sikre at oppgaver blir utført i samsvar med krav (fastsatt i lov og forskrifter).

Det er institusjonens leder som har ansvaret for å etablere og følge opp institusjonens internkontroll. God internkontroll forutsetter at de ansatte bidrar aktivt i dette arbeidet. Verneombud og lokalt arbeidsmiljøutvalg er en sentral arena for institusjonens systematiske HMS arbeid.

Institusjoner som er oppmerksom på risikofaktorer og iverksetter nødvendige risikodempende tiltak, kan forebygge konflikter og uønskede hendelser. Risikodempende tiltak er tiltak som reduserer sannsynligheten for slike hendelser eller tiltak som reduserer konsekvenser av dem. Det betyr blant annet at leder og ansatte ved institusjonen skal:

  • kartlegge områder det er fare for svikt
  • vurdere risikoforhold
  • iverksette planer og tiltak for å fjerne eller redusere risikoforholdene
  • følge opp og evaluere tiltakene

Det er visse situasjoner og omstendigheter i en barneverninstitusjon som i seg selv kan skape frustrasjon og forhøyet risiko for konflikter og uønskede hendelser. Forhold som kan øke risikoen for uønskede hendelser er:

  • håndtering av husordensregler (vekking, leggetider, bruk av utstyr)
  • grensesetting (mobilbruk, penger, besøk og samvær)
  • tvangstiltak (kroppsvisitasjon, ransaking, beslag av eiendeler, rusmiddeltesting, begrensninger i bevegelsesfrihet, besøksnekt og nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler)
  • individuelle risikofaktorer (for eksempel historie med utagering i bestemte situasjoner)
  • mobbing, trakassering og diskriminering ungdommen i mellom, mellom ungdom og ansatt og mellom ansatte
  • seksuell trakassering

(listen er ikke uttømmende)

Når det er sannsynlig at overnevnte faktorer øker risikoen for uønskede hendelser bør dere utvise varsomhet og fleksibilitet. Finn alternative løsninger slik at dere kan unngå konflikter.

Husk

Bruk av tvang eller andre inngrep i den personlige integritet overfor ungdommen skal ikke benyttes i større grad enn det som er absolutt nødvendig. Andre fremgangsmåter skal være prøvd først.

Dere bør foreta jevnlige vurderinger av det nåværende og fremtidige risikonivået i institusjonen. Det gjelder både det generelle risikonivået i institusjonen og risiko knyttet til den enkelte ungdom.

Ungdom har ulike forutsetninger og behov. Flere ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner har psykiske vansker eller lidelser som krever ekstra oppmerksomhet og oppfølging fra deg som ansatt.

Det kan være ungdom som:

  • har kraftige følelse- og smerteuttykk og/ eller utfordrende adferd  
  • er til fare for seg selv eller andre

Institusjonen bør vurdere om det er behov for særskilte risikovurderinger av individuelle forhold slik at nødvendige planer og tiltak kan iverksettes. Vurder om  om kommunal barnevernstjeneste og andre tjenester som for eksempel helsetjenesten og politiet bør delta i risikovurderingene og i eventuelle tiltak.

Aktuelle tiltak kan være samarbeid med helsetjenesten om det enkelte barn, for eksempel:

  • kartlegging/utredning
  • henvisning
  • behandling
  • veiledning til ansatte
  • forsterket bemanning både når det gjelder antall og kompetanse
  • opplærings- eller kompetansetiltak
  • Møblement og interiør som kan bli ødelagt og/eller bli brukt til å gjøre skade.
  • Dårlig planløsning (uoversiktlig, trange og intime fellesrom, dårlig lys og luft i lokalene).
  • Skjulesteder i eller i nærheten av bygningsmassen (for rusmidler, våpen eller andre farlige gjenstander som kan påføre skade etc.).

Når dere vurderer at det fysiske miljøet medfører økt risiko og stress, kan det være aktuelt at dere gjør endringer i det fysiske miljøet eller iverksetter stressreduserende tiltak. Det kan være hensiktsmessig at dere involverer ungdommene i å planlegge og iverksette enkelte tiltak, for eksempel innredning av fellesrom og enerom. 

Institusjonens fysiske rammer og omstendigheter kan gi økt stress for ungdommene og påvirke graden av uønskede hendelser. Gjennomfør helhetlige og jevnlige vurderinger av det fysiske miljøet i samarbeid med ansatte og deres representanter som verneombud og lokalt arbeidsmiljøutvalg.

  • Hjemmekoselig atmosfære (og lett å finne veien til de ulike rommene)
  • Fjerne og erstatte ødelagt møblement og interiør
  • Flyttbare sitteplasser i fellesrom (mulighet til å regulere graden av nærhet og avstand til andre)
  • Naturlig kunst (framfor abstrakt kunst)
  • Lite støy og god akustikk
  • Tilgang til dagslys
  • Tilgang til hage og grøntområde
  • Små avdelinger med få ungdommer
  • Samlingspunkter for ansatte er plassert slik at det gir best mulig oversikt over institusjonsmiljøet
  • For lav og for høy bemanning.
  • Tids- og arbeidspress- høyt stressnivå.
  • Mangelfull opplæring og veiledning.
  • Sykefravær og bruk av vikarer.
  • Alenearbeid.
  • Nyansatte.
  • Manglende informasjon til ansatte om risikoforhold.
  • Manglende informasjon fra ansatte til leder om risikoforhold.'

Institusjonen skal ha en stillingsplan som til enhver tid sikrer faglig forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning ut fra hva som er institusjonens målgruppe, målsetting og metodikk. Institusjonen skal til enhver tid kunne begrunne bemanningstetthet, også på natten.

Når institusjonen vurderer hva som er forsvarlig bemanning, skal dere legge vekt på hensynet til at tjenestene skal være trygge og sikre både for ungdommene og de ansatte. Kravet til internkontroll medfører at institusjonen med utgangspunkt i den enkelte ungdoms behov og gruppens samlede behov, må foreta jevnlige risikovurderinger av hva som er forsvarlig bemanning.

Alenearbeid er både tilfeller der ansatte er alene med ungdom (ene), uavhengig av om dette handler om å være alene på vakt eller alene med ungdom i aktiviteter, samtaler med mer.

Ansatte skal så langt det er mulig være beskyttet mot vold og trusler. Organiser-, tilrettelegg- og led arbeidet på en slik måte at de ansatte ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at sikkerhetshensyn blir ivaretatt.  

Lederen av institusjonen skal sørge for at arbeidet er utformet slik at er mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre ansatte. Når dere planlegger og utformer arbeidet, skal dere legge vekt på å forebygge skader og sykdommer.

Det kan være en belastning å arbeide alene, særlig hvis det skulle skje noe uventet. Når dere kartlegger og gjør risikovurderinger av arbeidet, må dere derfor ta med alenearbeid som et element. Det kan for eksempel være situasjoner hvor deler av gruppa er på tur eller at bygningsmessige forhold gjør at man i realiteten er alene i en arbeidssituasjon.

  • Midlertidig forsterket bemanning både når det gjelder antall og kompetanse
  • Endringer i turnus
  • Redusere arbeids- og tidspress
  • Sikre at krav til hviletid ivaretas ved utarbeidelse av arbeidstidsordninger og turnuser
  • Omfordeling av særansvar for ungdom blant ansatte
  • Bruk av alarm
  • Kompetanseheving og veiledning av ansatte
  • Informasjon om risikoforhold
  • Rutiner for varsling og rapportering av hendelser
  • Legge til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø (samarbeid, sosial støtte og trivsel skaper trygghet og virker som en støtpute

Institusjonen skal ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser fastsatt i eller i medhold av barnevernloven og arbeidsmiljøloven. Dokumenter internkontrollen i den form og det innholdet som er nødvendig på bakgrunn av institusjonens størrelse, aktiviteter og risikoforhold.

Dokumentasjonen må til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. 

  • Dere skal registrere vold og trusler mot ansatte i institusjonens avvikssystem.
  • Institusjonens leder skal sørge for å registrere alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid.
  • Ansatte må rapportere hendelser inn i avvikssystemet slik at institusjonens leder får oversikt over omfang og type hendelser som ansatte blir utsatt for.

Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. For å sikre forsvarlig standard på barneverninstitusjoner er det i forskrift om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (kvalitetsforskriften) stilt krav til institusjonene, herunder faglig krav og krav til bygninger, utstyr og bemanning, jf. barnevernloven § 5-10. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift og skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og brede i kompetansen sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting.

Institusjonen skal også ha en arbeidsordning som sikrer kontinuitet og stabilitet for ungdommene, jf. kvalitetsforskriften § 5. Særlige regler om krav til internkontroll i barneverninstitusjoner fremgår av kvalitetsforskriften kapittel 5. Hva som er å forstå som forsvarlig bemanning og innholdet i kravet til internkontroll er nærmere presisert i tolkningsuttalelse fra Bufdir av 9 september 2015 og 28. april 2017.

Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsmiljøloven angir i § 4-1 generelle krav til arbeidsmiljøet, at dette skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. I lovens § 4-3 er det krav om at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) har bestemmelser om systematisk gjennomføring av tiltak knyttet til virksomhetenes HMS-arbeid. Forskriften angir blant annet krav om at virksomheten skal kartlegge farer og problemer, vurdere risiko, og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene, og at dette skal dokumenteres skriftlig.

I forskrift om av utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilførende tekniske krav inneholder kapittel 23A bestemmelser knyttet til arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold, herunder krav til å foreta risikovurderinger av fare og iverksette tiltak mot volds- og trusselsituasjoner

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning har som formål at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger. Forskriften retter seg mot arbeidsgiver og har bestemmelser om tilrettelegging og ledelse av arbeidet, og medvirkning fra arbeidstakerne eller deres representanter, herunder verneombud og tillitsvalgte.

  • Barnevernloven § 5-10
  • Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner:
  • Tolkningsuttalelser fra Bufdir
  • Arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-3
  • Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
  • I forskrift om av utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilførende tekniske krav inneholder kapittel 23A:
  • Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
  • Risikovurderinger (arbeidstilsynet.no)
  • Veileder for vold og trusler i arbeidslivet
  • Veileder om internkontroll i barnevernsinstitusjoner (Q-1172 B)

Gjennomgå husordensregler jevnlig med både barn og ansatte og vurder behov for justeringer.

Gi ungdommene informasjon om hvordan vi vil ha det på institusjonen for å sikre at de kjenner til hvilke felles regler som gjelder. Det er viktig at ungdommene får mulighet til å påvirke reglene. Dette vil kunne bidra til eierskap til innholdet og på den måten redusere uønskede hendelser.

Husordensregler kan være nyttig for at institusjonen skal fungere best mulig som et sosialt fellesskap og ivareta alles trygghet og trivsel på institusjonen. Husordensreglene kan ikke innskrenke ungdommenes rettigheter etter rettighetsforskriften. Du må ikke bruke reglene på en måte som vil være urimelig overfor ungdommene i det enkelte tilfellet.

Dere kan gjennomgå reglene på husmøter, fellesmøter eller andre egnede fora. Dere kan gjennomgå følgende temaer:

  • Hva er formålet med reglene?
  • Skal reglene være muntlige eller skriftlige?
  • Hvordan kan ungdommene bidra til et godt sosialt fellesskap og trygghet og trivsel for alle på institusjonen?
  • Identifiser punkter i reglene som kan føre til konflikt, og reflektere over hvordan vi kan løse og forebygge slike konflikter
  • Hvordan kan vi praktisere reglene på en god måte for alle i hverdagen og på hvilken måte bør reglene håndteres fleksibelt?
  • Hvordan kan vi formulere reglene på en tydelig og positiv måte?

Eksempler på positivt formulerte regler

  • Du kan være oppe til 23:00 på hverdager og til 24:00 i helgene.
  • Du kan spille musikk på rommet (ta hensyn til naboen).
  • Bank på før du går inn på rommet til andre.
  • Du kan se TV i stua.
  • Du kan vaske klær helt fram til 23:00

Barn og unge har rett til å si sin mening og bli hørt, og kan gi verdifulle innspill til utviklingen av institusjonstilbudet ved å gi innspill til husordensreglene. Det følger av rettighetsforskriften § 3 at husordensregler, rutiner eller lignende ikke kan innskrenke ungdommens rettigheter etter rettighetsforskriften, og ikke må anvendes på en måte  som vil være urimelig overfor ungdommen i det enkelte tilfellet.

Arbeid aktivt og kontinuerlig med etisk refleksjon.

I de ulike typer relasjoner vi inngår i handler det om hvem vi er og hvem vi bør være som profesjonsutøvere. Etikk handler om holdninger og verdier i praksis og hvorvidt vi uttrykker de verdiene i praksis. Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål. Etisk refleksjon er en metode for å forsøke å besvare etiske spørsmål/ utfordringer/ dilemmaer. 

Det er et lederansvar å legge til rette for at etiske refleksjoner gjennomføres jevnlig og systematisk i institusjonen. Ansatte bør bidra aktivt med å foreslå møteplasser og ta initiativ til aktuelle dilemmaer, utfordringer og spørsmål som kan gi grunnlag for etisk refleksjon.

Du blir bedre rustet til å møte etiske dilemma. Når du bruker refleksjon på en bevisst måte, er dette en læringsprosess som gjør deg bedre rustet til å møte etiske dilemma og situasjoner i hverdagen på en institusjon.

Du kan få økt bevissthet og håndtere utfordrende situasjoner på en bedre måte. Etisk refleksjon kan bidra til

  • økt bevissthet og bedre håndtering av utfordrende problemstillinger og situasjoner
  • å danne grunnlag for gode og reflekterte væremåter, handlinger og avgjørelser
  • å utvikle evnen til å ivareta barn og ansattes verdighet og
  • å realisere grunnleggende verdier som omsorg, trygghet og sikkerhet

Dere bør gjennomføre etiske drøftinger jevnlig og systematisk i institusjonen. Det kan være viktig å bruke etisk refleksjon når dere skal diskutere følgende:

  • om en avgjørelse var riktig eller ikke
  • når dere blir konfrontert med vanskelige verdivalg eller uforståelig personalatferd
  • situasjoner der det oppstår motstridende interesser

Foreslå møteplasser på institusjonen hvor dere drøfter utfordringer som dere opplever i hverdagen, for eksempel på personalmøter, fagdager ol. Dere kan også drøfte etiske dilemma sammen med ungdommen på for eksempel husmøter. Vurder om det er behov for at noen ansatte får opplæring i gjennomføring av etisk refleksjon.

I barnevernet som i mange andre yrker, er spørsmålene ofte hvordan vi bør handle, og hvordan vi bør være. For å kunne svare på slike spørsmål, er det noen andre spørsmål vi må finne svar på først.

Sjekklisten nedenfor tar utgangspunkt i at etisk refleksjon består i å forsøke å besvare en del etisk relevante spørsmål. I sjekklisten nedenfor er disse systematisert i 10 hovedspørsmål, dels med utgangspunkt i etisk teori.

  1. Hva er (valg-)situasjonen/problemet (inkludert faglige aspekter)?
  2. Hvem er de berørte partene (og på hvilke måter blir de berørt)?
  3. Hva sier verdier og prinsipper jeg/vi er forpliktet av?
    • Institusjonens verdier, retningslinjer, veiledere og faglige anbefalinger osv.
    • Relevante konvensjoner, lover og forskrifter (barnekonvensjonen, barnevernloven, arbeidsmiljøloven, rettighetsforskriften etc.)
    • Allmennetikken (rettferdighet, den gylne regel, ikke-skade-prinsippet, det kategoriske imperativ osv.)
  4. Hva består det etiske dilemmaet/problemet i (verdikonflikten)?
  5. Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
  6. Hvilke konsekvenser kan vi forvente (av et handlingsvalg og generalisert som rutine)?
  7. Hva er mine primære plikter, og overfor hva eller hvem (inkludert ny runde med spørsmål 3)?
  8. Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette (hvilke egenskaper og verdier prioriterer vi)?
  9. Alt tatt i betraktning: Hva bør vi gjøre og hvorfor (begrunnelse)?
  10. Hvordan bør vi følge opp problemstillingen (inkludert reduksjon av eventuelle skadevirkninger)

Kilde: omarbeidet fra: Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester, 2008, Tom Eide og Einar Odland

Gjennomfør opplæring i rettighetsforskriften for alle ansatte, og sørg for jevnlig vedlikehold av ansattes kunnskap om ungdommenes rettigheter.

Opplæring i rettighetsforskriften og jevnlig vedlikehold av kunnskap om ungdommenes rettigheter skal bidra til at ansatte gir ungdommene forsvarlig omsorg og behandling, og at den enkeltes personlige integritet og rettsikkerhet blir ivaretatt. Det er et lederansvar å sørge for at ansatte ved institusjonen gjennomfører opplæring i rettighetsforskriften.

Alle ansatte skal ha kunnskap om hvilke rettigheter ungdommene har under et opphold institusjon . Du som ansatt skal være trygg på hva du kan og ikke kan gjøre i konfliktfylte situasjoner. Da er det viktig med kunnskap om:

  • ungdommenes rettigheter
  • hvilke krav og hensyn de må vurdere for å begrense ungdommenes rettigheter
  • hvilke krav og hensyn de må vurdere for å anvende tvang

Det er viktig at alle ansatte får opplæring, også vikarer og tilkallingsvakter. Vi anbefaler at det fremgår av institusjonens institusjonsplan og opplæringsplan:

  • når og hvordan de ansatte skal gjennomføre opplæring i rettighetsforskriften
  • når institusjonen skal gjennomføre og vedlikeholde opplæring og kompetanse

Dere kan kombinere vedlikehold av de ansattes kunnskap om ungdommenes rettigheter med repetisjon av informasjon til ungdommene, for eksempel ved å se på DVD-en «Dine Rettigheter» sammen med ungdommene. 

Rettigheter

Dine rettigheter i barneverninstitusjon og omsorgssenter: Digitale og trykte brosjyrer og dvd-filmer

Bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet overfor ungdommen skal ikke benyttes i større grad enn det som er absolutt nødvendig. Du skal først prøve andre fremgangsmåter. Dersom det er nødvendig å benytte tvang, skal du gjennomføre dette så skånsomt som mulig.

Det fremgår av kvalitetsforskriften §5 at institusjonen skal sørge for at ansatte får nødvendig veiledning og opplæring, og det er presisert i retningslinjer til rettighetsforskriften (rundskriv Q-19/2012) at det også omfatter opplæring i rettighetsforskriften.

Institusjonen bør ha rutiner som sikrer at alle ungdommer på institusjonen får informasjon om og forstår sine rettigheter.

Rutiner bidrar til at du som ansatt vet hvordan du skal sikre at den enkelte ungdom får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om:

  • sine rettigheter på institusjonen
  • situasjoner den ansatte har anledning til å  sette grenser og  bruke tvang
  • fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet og klageorgan
  • barneverntjenestens ansvar for å følge opp ungdommen under institusjonsoppholdet

Det er et lederansvar å sørge for at institusjonen har rutiner som sikrer at alle ungdommer på institusjonen får informasjon om og forstår sine rettigheter.

Gode rutiner kan bidra til å sikre at alle ungdommer får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om hvilke rettigheter de har og hvilken adgang ansatte har til å begrense rettigheter og anvende tvang.linktext

"Vi må lære om våre rettigheter, og vi må lære det på en måte som vi forstår. Dette må tilpasses vårt språk og våre forutsetninger" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Det er viktig at dere som er ansatte på institusjonen har jevnlige samtaler med den enkelte ungdom og ungdommene som gruppe om deres rettigheter på en opplysende og forståelig måte. Da gir du den enkelte ungdom større forutsigbarhet og trygghet, og mulighet til å påvirke sin egen hverdag. 

Institusjonens rutiner bør involvere og være forankret i institusjonens ledelse. Involver ungdommene både når dere skal utarbeide og evaluere rutinene. 

Rutinene bør beskrive:

  • når og hvordan dere gir ungdommer på institusjonen tilstrekkelig og tilpasset informasjon om sine rettigheter
  • når dere kan begrense ungdommenes rettigheter
  • når dere kan anvende tvang
  • hvordan dere kan sikre at ungdommene får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om hvor ofte fylkesmannen kommer på tilsynsbesøk og hva som er formålet med besøkene
  • hvordan dere kan sørge for at ungdommene er vel kjent med sin rett til å klage til fylkesmannen
  • hvordan dere kan sikre at ungdommene får bistand til klage dersom de ønsker dette
  • hvordan dere kan sørge for at ungdommene får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om barneverntjenestens ansvar for å følge opp ungdommen under institusjonsoppholdet
  • når det er nødvendig og påkrevet å bruke tolk
  • hvordan sikre at ungdommene får informasjon så tidlig som mulig i oppholdet

Rettigheter

Dine rettigheter i barneverninstitusjon og omsorgssenter: Digitale og trykte brosjyrer og dvd-filmer

Klage til Statsforvalteren

Gjennomfør samtaler om hvordan ungdommen vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner.

Gjennomfør samtaler om hvordan ungdommen vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner. Ungdommen som bor på institusjon skal oppleve å bli hørt og møtt på en god måte når det oppstår konfliktfylte situasjoner.

Du blir bedre kjent med ungdommen

Gjennom samtalen kan du bli bedre kjent med og bli bevisst på ungdommens reaksjonsmønstre, samt om det er spesielle ting ungdommen reagerer på (triggere). Dermed kan du møte han/henne på en god måte.

Du kan forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner

Når du kjenner ungdommens reaksjonsmønstre kan du forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner på en god måte.

"Forebygging av konflikter starter allerede i den delen av plasseringasarbeidet hvor dere bestemmer hvor vi skal bo" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Du bør gjennomføre den første samtalen om potensielle konfliktsituasjoner så snart som mulig (helst innen den første uken etter at ungdommen har kommet til institusjonen). Gjenta samtalene jevnlig.  Det kan hende ungdommen ønsker å fortelle mer etter hvert som han/hun blir mer kjent med deg.

I den første samtalen kan dere snakke om ungdommens reaksjonsmønstre og hvordan hun/ han ønsker å bli møtt i konfliktfylte situasjoner. Dere kan også snakke om det er spesielle ting ungdommene reagerer på (triggere).

  • Oppsummer samtalen i samarbeid med barnet.
  • Registrer samtalen i institusjonens fagsystem.
  • Hva kan vi som ansatte gjøre for at du skal trives og være trygg?
  • Hva gjør deg redd?
  • Hva gjør deg frustrert eller sint?
  • Hva vil du at vi ansatte skal gjøre dersom du blir redd, frustrert eller sint?
  • Hva skal vi IKKE gjøre?

Dersom ungdommen ofte blir frustrert og sint, bør dere utarbeide en plan sammen. I planen bør det stå noe om hva både ungdommen selv og dere som ansatte på institusjonen bør gjøre når det oppstår konfliktfylte situasjoner. Planen kan for eksempel inneholde følgende punkter:

  • Hva skal ungdommen gjøre?
  • Hva skal den ansatte gjøre?
  • Når og hvordan kan en samtale om den konfliktfylte situasjonen gjennomføres?
  • Hvis en ansatt må bruke tvang -  hva skal den ansatte være spesielt oppmerksom på når han/ hun gjennomfører tvang?
  • Hvilke ønsker har ungdommen for hvordan vedtak om tvang og protokoll til fylkesmannen skal gjennomgås?

 

Sørg for at ungdom har reell innflytelse og ha rutiner som sikrer og dokumenterer medvirkning.

Det er et lederansvar å legge til rette for reell medvirkning og sørge for at institusjonen har rutiner for medvirkning. Som ansatt skal du bidra aktivt til at ungdommene opplever reell medvirkning, og involvere deg i arbeidet med å utforme og ajourføre rutinene. 

Å bli involvert og ha innflytelse på egen hverdag gir opplevelse av forutsigbarhet, trygghet og kontroll. Når du jobber aktivt med medvirkning, får du frem ungdommens perspektiv og meninger. Medvirkning er mer enn å få si sin mening. Ungdommene må få bruke egen kunnskap og innsikt til å påvirke sin hverdag og fremtid. Som ansatt er du avhengig av denne kunnskapen og innsikten for å kunne gi ungdommen god omsorg.

"Forutsigbarhet kan være en setting vi ikke fungerer så godt under. Nettopp fordi det i livet vårt har vært slik at det unormale har vært det normale. Kanskje kan en uforutsigbar dagsplan være en nyttig plattform for å tilnærme seg, og lære å fungere under forutsigbarhet" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Medvirkning styrker ungdommens posisjon og gir han/ henne bedre rettsikkerhet. For å kunne medvirke, er det en forutsetning at ungdommen får jevnlig og gjentagende informasjon og at de forstår informasjonen de har fått. Som ansatt må du derfor undersøke og vurdere hva ungdommen trenger av informasjon og om du har gitt ungdommen god nok informasjon. 

Ungdom som bor på institusjonen kan gi verdifulle innspill til utvikling og forbedring av institusjonstilbudet. Dra nytte av ungdommenes ressurser og bruk deres meninger og råd til å videreutvikle og forbedre tilbudet, for eksempel når dere skal:

  • utarbeide og evaluere institusjonens rutiner og gjøremål
  • planlegge felles fritidsaktiviteter, mattilbud og lignende

Å få til reell medvirkning kan kreve mye av dere som ansatte. Mange ungdommer opplever ikke å bli hørt, forstått og lyttet til, selv om de sier tydelig i fra om hva som er viktig for dem. Når ungdommen ikke opplever å medvirke, og behovene deres ikke blir oppfattet eller forslått, er det vanskelig å gi ungdommene riktig hjelp. Å høre og forstå ungdommene er derfor en forutsetning for å kunne hjelpe.

Dere som ansatte må derfor aktivt jobbe med å forstå ungdommens budskap og ta meningene deres med i vurderingen av hva som er best for ungdommen. Det kan være nødvendig å motivere, inspirere og finne kreative løsninger for å sikre medvirkning.

"Medvirkning må ses på som en prosess og ikke enkelthendelser. Vi må vite hva vi kan medvirke til, og hvordan for å kunne utøve medvirkning." (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Situasjonsbetingede anbefalinger

Håndter konfliktfylte situasjoner på trygge, sikre og omsorgsfulle måter

Forebygg konfliktfylte situasjoner og uønskede hendelser. Nedtrapp frustrasjon, eskalerende konflikter og utagerende oppførsel på trygge, sikre og omsorgsfulle måter for å fremme trygghet og sikkerhet.

Det er et lederansvar å sørge for at ansatte ved institusjonen får opplæring og har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere konfliktfylte situasjoner på en trygg, sikker og omsorgsfull måte.

Du bør, som ansatt i en institusjon, ha kompetanse om hvordan du skal håndtere konflikter og uønskede hendelser. Dette er viktig for å unngå at konflikter eskalerer og ender i bruk av tvang. Konfliktfylte situasjoner skaper utrygghet, ikke bare for de som er i situasjonen, men også for andre beboere og ansatte. Du kan bidra med å skape trygghet og sikkerhet i institusjonen ved å håndtere denne type situasjoner på en god måte.

Det er viktig at du er oppmerksom på situasjoner og faktorer som kan gi økt risiko for konflikt eller eskalering av konflikt. Sett deg inn i planene som er utarbeidet for den enkelte ungdom (se generelle anbefalinger). Når du er oppmerksom på dette, kan du gjøre avledende, hindrende eller nedtrappende handlinger. Du bør også ha en forståelse for årsaker til aggresjon og utagerende oppførsel, både generelt og for den enkelte ungdom. 

Eksempler på håndtering av konfliktfylte situasjoner

Det kan være nyttig å bruke nedtrappingsteknikker. Nedenfor får du noen noen råd om

  • hvordan du kan forebygge og nedtrappe konflikter
  • hvordan du kan håndtere uønskede hendelser på en trygg, sikker og mest mulig omsorgsfull måte
  • Søk kontakt når du oppfatter at ungdommen endrer oppførsel som tegn på frustrasjon, uro eller tilbaketrekking.
  • Vurder om det er noe som er uavklart og som krever en samtale mellom deg og ungdommen eller annen oppfølging her og nå. Om det ikke er mulig for dere å gjennomføre en samtale med det samme, gjør eventuelt en avtale med ungdommen om enesamtale på et annet tidspunkt.
  • Reguler fysisk avstand og nærhet ut i fra kjennskap til den enkelte ungdoms toleranse
  • Avled ungdommens oppmerksomhet over på noe annet. En avledning kan hjelpe ungdommen til positivt fokus, og den ubehagelige frustrasjon vil kunne gå over.
  • Bruke humor i tidlig frustrasjonsfase, dersom det passer seg.
  • Avvent situasjonen. Noen ganger vil ungdommen ha behov for å være for seg selv, og innspill eller inngripen fra ansatte vil kunne være en trigger og noe ungdommen kan bruke for å rettferdiggjøre utagering.
  • Gjør en kollega oppmerksom på situasjonen om du vurderer at risiko for eskalering er økt.

Vurder sikkerhet, og skap trygg avstand og gjensidig retrettmulighet

Én ansatt bør ta hovedrollen i å kommunisere med ungdommen. Både den ansatte og ungdommen må ha mulighet til å forlate rommet uten hindringer.

Tilkall eventuelt en kollega

I utgangspunktet fungerer konfliktdempende samhandling best i én-til-én-situasjoner, men øvrig personale bør likevel være tilgjengelig for å kunne bistå hvis situasjonen ikke roer seg, og aggresjonen akselererer over i utagering. Vurder også din egen relasjon med ungdommen; kan det være nyttig om du trekker deg unna situasjonen og lar en kollega ta over?

Vær oppmerksom på egen adferd

Vær oppmerksom på egen adferd, for eksempel stemmeleie, kroppsspråk, stressnivå og benytt eventuelt stressreduserende metoder, som for eksempel å puste dypt inn og rolig ut et par ganger.

Vær nedtrappende i samhandlingen med ungdommen:

  • Vær bevisst på å senke tempo i konflikten. Vær rolig og snakk rolig.
  • Se og hør den andre, og ta den andre på alvor. Snakk med og ikke til eller over hodet på den andre.
  • Vær anerkjennende

For eksempel: "jeg ser at du er sint/urolig/frustrert, ……."

  • Vær raus, ta imot og tål noe av den andres sinne.
  • Forsøk å skape en vinn – vinn situasjon. Ungdommen må kunne gå ut av situasjonen uten å tape verdighet.
  • Spør eventuelt om ungdommen kan sette ord på årsaken til sinnet.
For eksempel: "jeg ser du er sint, og jeg har lyst å hjelpe deg, men jeg forstår ikke helt hva som skjer. Kan du hjelpe meg slik at jeg forstår."
  • Sett grenser på en rolig og mild måte. Vær tydelig på hva du kan møte den andre på, og hva du eventuelt ikke kan imøtekomme.
  • Synliggjør valg og muligheter som finnes i situasjonen, og synliggjør eventuelle følger av de valgene ungdommen står ovenfor
  • Ikke lås deg fast i en maktkamp.
For eksempel, dersom ungdommen sier: ”jeg vil ikke snakke med deg, jeg vil snakke med noen andre” -  vurder om det lar seg gjøre.

Bruk av tvang

Ansatte på en barneverninstitusjon har i utgangspunktet ikke adgang til å bruke fysisk tvang eller makt overfor beboerne. Fordi institusjonen utøver den daglige omsorgen for barnet under institusjonsoppholdet, har dere likevel adgang til å bruke mindre inngripende tvang eller makt, når dette er åpenbart nødvendig ut fra omsorgsansvaret. Dette kan dreie seg om kortvarig fastholding eller bortvisning fra fellesrom.

Akutte faresituasjoner

I akutte faresituasjoner kan dere bruke tvang dersom en ungdom som er i ferd med å skade seg selv eller andre og det ikke finnes andre muligheter for å avverge skaden. Tvangsbruken skal være så kortvarig som mulig og ikke av mer inngripende karakter enn helt nødvendig.

Teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold

Når det gjelder teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold, finnes det i dag mange ulike metoder og tilnærminger. De ulike tilnærmingene er lite utforsket, og dette begrenser mulighetene for å gi tilstrekkelig kvalitetssikrede anbefalinger om dem. 

Institusjoner bør gjennomføre opplæring i fysisk håndtering av utagering og vold. Opplæringen bør være helhetlig og ha en tydelig terapeutisk profil med en defensiv holdning. For at du skal kunne vurdere kompleksiteten i slike vanskelig situasjoner, bør opplæringen gi relevant etisk og juridisk kompetanse.

Du bør være oppmerksom på at fysisk inngripen i seg selv kan øke risiko for skade på person. I tillegg til fysiske metoder og teknikker for beskyttelse, må opplæringen ha et betydelig forebyggende perspektiv der prinsippet om minste inngripende tiltak legges til grunn.

Teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold

Når det gjelder teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold, finnes det i dag mange ulike metoder og tilnærminger. De ulike tilnærmingene er lite utforsket, og dette begrenser mulighetene for å gi tilstrekkelig kvalitetssikrede anbefalinger om dem.

Det er over tid opparbeidet erfaringsbasert kunnskap i Bufetat om stabiliseringsteknikker og frigjøringsteknikker. Denne kunnskapen skal videreutvikles og implementeres av spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkert i Bufetat.

Gjennomfør samtaler med ungdom som har vært involvert i eller vitne til konfliktfylte situasjoner

Samtaler med ungdom som har vært involvert i eller vitne til konfliktfylte situasjoner og bruk av tvang har som formål både å ivareta ungdommen, bearbeide hendelser, gjenskape trygghet og tillit, og felles læring for å forebygge konfliktfylte situasjoner og bruk av tvang.

Både ungdom som har vært direkte involvert i og ungdom som har vært vitne til uønskede hendelser - det vil si sett eller hørt på - kan ha behov for å snakke om hendelsen i etterkant. Samtalen bør ha høy prioritet i de tilfeller der hendelsen gjelder bruk av tvang i akutte faresituasjoner, da slike tiltak kan oppleves som spesielt skremmende og krenkende.

Når dere snakker sammen etter en konfliktfylt situasjon er dette en måte å ivareta ungdommen på. Å ivareta ungdommen etter slike situasjoner er en del av institusjoners omsorgsansvar. Dette gjelder alle typer konfliktfylte situasjoner eller uønskede hendelser, også der tvang har vært benyttet.

Å snakke sammen ganske raskt etter hendelsen kan bidra til å opprettholde tillitten mellom ungdommen og deg som ansatt. Dette bidrar til å ivareta trygghet og trivsel på institusjonen generelt.

Det kan også gi verdifull felles læring for å unngå liknende situasjoner i fremtiden og for å kunne håndtere fremtidige situasjoner på en måte som ungdommen vil oppleve som mer skånsom. 

Gjennomfør samtalen på et tidspunkt som ungdommen ønsker, men helst i en rimelig tidsnærhet til hendelsen (innen to dager etter hendelsen). Når, hvor og hvordan samtalen gjennomføres bør tilpasses ungdommens utvikling, bakgrunn, tilstand og preferanser. Samtalen bør helst gjennomføres i trygge og rolige omgivelser.

"Det er veldig viktig at tid og sted for å snakke sammen etter en situasjon ikke skjer kun når de ansatte har tid" (Landsforeningen for barnevernsbarn)

Dere kan gjennomføre samtalen én til én, eller med flere sammen i gruppe. Sammen med ungdommen bør dere vurdere hva som er ønskelig og mest hensiktsmessig. Dersom ungdommen ønsker at egen hovedkontakt eller en annen nær voksen i personalgruppen skal delta i samtalen, bør dere innfri dette ønsket.

Du bør motivere ungdommen til å gjennomføre samtalen, og under samtalen kan prinsippene for motiverende samtaler benyttes.

Opplys ungdommen om hensikten med samtalen, og at den ikke inngår som del av den formelle avgjørelsen (vedtak og protokollføring) dersom tvang er brukt.

Samtalen bør være uformell og åpen. Det er et mål at ungdommen får gi uttrykk for sine synspunkter, tanker og følelser, og at dere som ansatte søker å svare på de spørsmålene ungdommen har knyttet til hendelsen.

"Vær arenafleksibel! Alt må ikke skje på et kontor..." (Landsforeningen for barnevernsbarn) 
  • Utforsk foranledningen til hendelsen. Reflekter om hvorfor hendelsen oppsto
  • Utforsk om noe kunne noe vært gjort annerledes, både fra den ansatte og ungdommens side. Innrøm og beklag eventuell feilhåndtering
  • Tydeliggjør at sinne er lov, men at vold ikke er akseptabelt, uansett bakgrunn for hendelsen
  • Utforsk nye strategier for å mestre sinne dersom det er aktuelt

Samtalen bør romme en redegjørelse og forklaring på ansattes adferd slik at ungdommen kan forstå hvordan dere som ansatte har tolket og opplevd hendelsen. Dette er spesielt viktig når dere har brukt tvang. 

For ungdom som har vært direkte involvert i en hendelse kan det være hensiktsmessig å gjenoppta samtalen som ungdommen hadde med ansatte ved innflytting om hvordan de ønsker å bli møtt i konfliktfylte situasjoner.

Gjennomfør samtaler om hvordan ungdommen vil bli møtt i konfliktfylte situasjoner.

  • Avtal en ny samtale dersom det er behov eller ungdommen ønsker det.
  • Oppsummer samtalen og legg en plan sammen med ungdommen før du registrerer dette i fagsystemet.

Rettighetsforskriften § 12 stiller krav til at bruk av tvang skal forebygges. Det er presisert i rundskriv Q-19/2012 at institusjonen skal gjennomgå hendelsen når det har vært benyttet tvang for å kunne forebygge fremtidige hendelser eller håndtere liknende hendelser på en mer hensiktsmessig måte. En gjennomgang kan også være nyttig i institusjonens arbeid med internkontroll, jf. kvalitetsforskriften kapittel 2.

Sørg for støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av konfliktfylte situasjoner.

Ivareta ansattes helse og velbefinnende i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Dette kan være uønskede hendelser med aggresjon, krenkelser, trusler, vold, personskader og bruk av fysisk tvang. Det er den ansatte selv som definerer om hendelsen har vært vanskelig/ krevende.

Det er viktig at du som leder ivaretar den ansatte i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Ved alvorlige hendelser kan den umiddelbare og langsiktige ivaretakelsen av ansatte ha stor betydning for å:

  • normalisere ansattes krisereaksjoner
  • fremme god bearbeiding av hendelser
  • forebygge langvarig arbeidsfravær
  • fremme god helse

Det sentrale i den umiddelbare oppfølgingen er å skape stabilitet og trygghet for den utsatte og de involverte. Kollegaer som var/ er tilstede bør ivareta dette.

Ansatte som har vært i alvorlige hendelser eller potensielt traumatiserende situasjoner bør ikke reise hjem uten å ha snakket ut om situasjonen med kolleger. Om den utsatte har reist hjem bør en kollega kunne reise hjem til vedkommende.

Råd til umiddelbar oppfølging

  • Hjelp de involverte bort fra situasjonen og sørg for at de ikke er alene.
  • Vurder eventuelle fysiske skader og behov for medisinsk hjelp.
  • Kontakt pårørende eller gi den utsatte mulighet til å kontakte pårørende.
  • Lytt til de involverte dersom de har behov for å snakke. Hjelp gjerne til med å fylle inn eventuelle hull i hendelsesforløpet, men forsøk å unngå å legge opp til samtale om følelsesmessige sider ved det som har hendt. Dette kan forsterke minnene fra hendelsen.
  • Vær støttende, omsorgsfull og ta den utsatte og involverte på alvor.
  • Ledelsen bør vurdere å samle kollegiet for en gjennomgang med de som ikke var direkte involvert i hendelsen. Gi informasjon om hva som har hendt, hvem som har vært involvert, hva som har blitt gjort av hjelpeinstanser, og hva som planlegges av videre oppfølging.

Nærmeste leder og institusjonens beredskapsteam bør planlegge den videre oppfølgingen. Dette kan inkludere både individuelle og gruppebaserte tiltak.

Noen arbeidsplasser har etablert organisert kollegastøtteordning (KSO) som lavterskel støtte til medarbeidere ved kriser. Dere bør involvere KSO i oppfølgingen av potensielt traumatiserende hendelser. Vurder behovet for psykososial oppfølging, rett særlig oppmerksomhet mot tegn til engstelse, frykt og avvikende oppførsel (oppførsel som er uvanlig for personen). 

Som leder bør du holde nær kontakt med involverte som ikke er i stand til å komme på jobb. Du bør gjøre følgende:

  • Oppfordre den ansatte til å ta kontakt med helsepersonell
  • Tilrettelegg arbeidssituasjonen slik at de involverte kommer raskt tilbake i arbeid. Dette kan redusere traumereaksjoner.
  • Involver helsepersonell dersom det er noen tvil om at dette er hensiktsmessig for den ansatte.
  • Vurder å gjennomføre støttesamtaler med ansatte og/eller psykologisk debrifing, basert på hendelsens alvorlighetsgrad og dens påvirkning på de ansatte.

Når det har oppstått alvorlige og uønskede hendelser kan det være hensiktsmessig at de direkte eller indirekte involverte gjennomfører en utvidet form for støttesamtale med en opplært fagperson. Vi oppfordrer til at dere samarbeider med for eksempel kommunalt kriseteam. Dette bør ikke foregå samme dag som hendelsen, men innen en uke.

Dere kan gjennomføre den utvidede støttesamtalen i grupper . Det anbefales et oppfølgingsmøte etter tre til seks uker Støttesamtalen kan inneholde følgende temaer:

  • gjennomgang av hendelsesforløp
  •  refleksjoner,
  • Sanseinntrykk
  • reaksjoner
  • undervisning
  • råd

Dersom en ansatt har vanskeligheter for å komme tilbake til jobb etter en hendelse og gradert eller full sykemelding er aktuelt, bør den ansatte og nærmeste leder samarbeide med helsepersonell om tilbakevending til arbeid og tilrettelegging av arbeidssituasjon.

Når en ansatt kommer tilbake på jobb etter en potensielt traumatisk hendelse, bør enhetslederen og/eller KSO være oppmerksomme på om den ansatte preges av hendelsen og utrykker negative følger som engstelse, frykt, nedstemthet, selvbebreidelse, apati, tilbaketrekking, unngåelse eller tegn på søvnvansker. Dersom dette er tilfelle bør du oppfordre den ansatte til å søke hjelp hos helsepersonell.