Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.
Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.
Ofte har man i tillegg bakgrunnsstøy fra medelever, ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk etc. Da kan det være vanskelig å oppfatte budskapet som formidles. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de bruker høreapparat eller ikke.
Hvis man bruker et lydutjevningsanlegg, der lærer og elever har mikrofoner, vil jevn og god tale kunne gjengis på et nivå som ligger godt over bakgrunnsstøyen i klasserommet. Mange lærere har dessuten nytte av stemmeforsterkere i daglig undervisning. Da bærer stemmen ut i hele klasserommet, selv med normalt talenivå. Læreren får bedre kontakt med klassen, noe som gir mer ro og bedre innlæring for elevene. Det er i dag svært vanlig å utstyre klasserom med lydutjevningsanlegg, men ikke så vanlig å installere teleslynger bl.a. ut fra klasserommene ligger vegg-i-vegg, og det da fordres relativt kostbare installasjoner for å unngå forstyrrelser mellom rom.
HLF har laget en ressursside kalt "God lyd i skolen" som gir gode råd om tiltak i skolen overfor elever med nedsatt hørsel og deres pårørende. Statped og Utdanningsdirektoratet har også informasjonssider som er relevante for ansatte ved skoler.
I undervisningslandskap er det i NS8175:2012 skjerpede krav til romakustikk.
Teleslynge
Teleslynge bør være installert i klasserom og andre lokaler hvor elever oppholder seg. Dersom flere klasserom ligger ved siden av hverandre, bør det installeres faseslynger. Teleslyngen er gjerne tilkoplet mikrofonsystemet som benyttes i klasserommet, i tillegg til TV, smartboard, og liknende.
Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.
Lydanlegget i dette eksempelet overfører lydsignaler ved FM-signaler. Overføring ved IR er et alternativ til dette.
Nedenfor forklares utstyret i skissen mer detaljert:
Høyttalere
- Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet
- Skal gi jevn distribusjon av lyden i rommet
- Det bør heller installeres flere høyttalere rundt i et stort lokale, ikke bare én kraftig høyttaler i enden av rommet
- Høyttalere bør løftes i høyden og vinkles mot lytterne
- Mobile personlige lydforsterkere er et alternativ til fast høyttaleranlegg
Hodebøylemikrofon
- Foretrekkes framfor myggmikrofon pga. nærhet til munn/talelyd
Halsslynge
- Halsslyngen har FM-mottaker
- Gir signal til høreapparat
- Brukes der vanlig teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres
Lommesender
- Sender talelyden trådløst til mottaker
Halsslynge m/hodetelefoner
- Halsslyngen har FM-mottaker
- For hørselshemmede som ikke bruker, eller ikke kan bruke høreapparat
- Brukes der teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres
Håndholdt mikrofon
- Ofte “trykk-og-snakk”-mikrofoner
- Sender lyd trådløst til mottaker
Høreapparat med spole
- Fanger opp lyd fra teleslyngen
- Finnes også høreapparat med FM-mottaker (direkte overføring av lyd)
Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)
- Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet som et supplement i et klasserom der det benyttes mikrofon. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.
- Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos den hørselshemmede som dermed vil oppfatte tale fra klassekamerater og lærer som nærfeltlyd.
- Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med av/på-bryter og volumkontroll.
- Drift av utstyret: Utstyret er vanligvis oppladbart, men kan også driftes av strømnettet.
- Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.
- Fordeler: Utstyret er meget enkelt å bruke, og det vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.
Stemmeforsterker (bærbar)
- Bruksområder: I klasserom der det ikke er fast lydanlegg, og på tur.
- Funksjon/virkemåte: Den som snakker benytter en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs. Det siste er å foretrekke for det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk.
- Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk med kun volumkontroll og på/av-bryter.Erfaring fra flere produsenter viser at lydanlegg med mange knapper er vanskelig å bruke riktig.
- Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.
- Kostnadsnivå: NOK 10.000,- til 40.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon.
- Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i motsetning til stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.
Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)
- Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i hørselshemmedes faste klasserom.
- Funksjon/ virkemåte: En forsterker med mottakere som tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan brukes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM). Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov.
- Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter. Forsterker er vanligvis forhåndsjustert for å gjengi tale med tilhørende frekvensfilter.
- Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget kan utstyres med tilstrekkelig antall kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.
- Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover.
- Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og gir spesielt god talegjengivelse. Et tradisjonelt musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse. Dessuten er ofte tradisjonelle lydanlegg (PA) utstyrt med mange kontrollknapper, som er vanskelig å justere riktig.