En stor nasjonal fosterhjemundersøkelse viste at ønsket om å gjøre en forskjell for et barn er den største motivasjonen for å bli fosterhjem. Å velge å bli en viktig person i et barns liv er et stort valg som vil påvirke familiens hverdagsliv på mange områder. Men det vil også gi hjemmet mulighet til å knytte varige bånd som strekker seg utover fosterhjemsperioden. Barn i fosterhjem trenger fosterforeldre som har et genuint ønske om å hjelpe og støtte barnets utvikling.

Opplæringen skal bistå fosterhjemmet med å få et avklart forhold til egne forventninger, ønsker og muligheter.

Det er viktig, men ikke nok å ha motivasjon i å hjelpe et barn. Et barn som flytter i fosterhjem trenger fosterforeldre som er fleksible nok til å kunne balansere mellom varme og struktur i daglig oppfølging av barnet.  Barn som har opplevd omsorgssvikt kan være skjevutviklet, og må derfor møtes med utviklingsstøttende omsorg tilpasset modenhetsnivå og emosjonell alder.  For å gi dette må fosterforeldre kjenne til og kunne utøve grunnleggende foreldreferdigheter gjennom å tilby trygge relasjoner, forutsigbare rammer og anvende ros og oppmuntring framfor sanksjonerende grensesetting.

Opplæringen skal gi fosterforeldrene opplæring som bidrar til å justere foreldrestil etter barnets behov

Et fosterhjemsoppdrag er et samfunnsoppdrag. Å gi omsorg til et barn i fosterhjem er et samarbeid mellom flere parter. Fosterforeldrene skal utøve daglig omsorg, men i samarbeid med barnets foreldre og med barnevernstjenesten. 

Barnets foreldre vil som oftest ha foreldreansvaret selv om barnet bor i fosterhjem. Forskning tyder på at fosterfamilier med en inkluderende holdning til barnets foreldre og slekt, formidler en aksept som er en positiv faktor for barnet.

Opplæringen skal hjelpe fosterforeldrene til å finne sin plass i samarbeidet  med barnets foreldre og barnevernstjenesten.

Et barn som må flytte fra familien sin, flytter fra noe kjent til noe ukjent. Det er krevende for barnet å forholde seg til en ny og ukjent familie og en ny hverdag. Barnet kan trenge hjelp til å håndtere sterke følelser, blant annet til adskillelse, tap og savn.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om hvordan de kan ivareta barnet på en god måte i vanskelige situasjoner og perioder.

Forandringer kan oppleves brysomme og krevende, men kan også innebære muligheter for gode valg og ny utvikling. Et nytt medlem i familien vil bringe med seg sin egen kultur, vaner og tradisjoner som kan tilføre familien ny verdifull kunnskap og erfaring. Samtidig vil familiemedlemmenes relasjoner også påvirkes og endres. Fosterforeldre må være forberedt på å planlegge for og leve i forandring. Dette gjelder også fosterhjemmets egne barn.

Opplæringen skal forberede fosterfamilien på de forandringene som kan komme.

Noen barn flytter inn hos slekt eller nettverk som de kjenner fra før, mens andre barn flytter inn hos en helt ukjent og fremmed familie. Selv om barnet kjenner familien fra før, vil han eller hun som "fosterbarn" få en ny rolle i familien. Fosterhjemmet må gi barnet tilhørighet i den nye familien. Det er viktig at barnet blir anerkjent og inkludert slik han hun eller han får utvikle medlemskap og tilhørighet i den nye familien.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av at barnet blir inkludert i- og anerkjent som en naturlig del av storfamilien og nettverket.