Fosterforeldre - faglig anbefaling for opplæring av fosterforeldre

En stor nasjonal fosterhjemundersøkelse viste at ønsket om å gjøre en forskjell for et barn er den største motivasjonen for å bli fosterhjem. Å velge å bli en viktig person i et barns liv er et stort valg som vil påvirke familiens hverdagsliv på mange områder. Men det vil også gi hjemmet mulighet til å knytte varige bånd som strekker seg utover fosterhjemsperioden. Barn i fosterhjem trenger fosterforeldre som har et genuint ønske om å hjelpe og støtte barnets utvikling.

Opplæringen skal bistå fosterhjemmet med å få et avklart forhold til egne forventninger, ønsker og muligheter.

Det er viktig, men ikke nok å ha motivasjon i å hjelpe et barn. Et barn som flytter i fosterhjem trenger fosterforeldre som er fleksible nok til å kunne balansere mellom varme og struktur i daglig oppfølging av barnet.  Barn som har opplevd omsorgssvikt kan være skjevutviklet, og må derfor møtes med utviklingsstøttende omsorg tilpasset modenhetsnivå og emosjonell alder.  For å gi dette må fosterforeldre kjenne til og kunne utøve grunnleggende foreldreferdigheter gjennom å tilby trygge relasjoner, forutsigbare rammer og anvende ros og oppmuntring framfor sanksjonerende grensesetting.

Opplæringen skal gi fosterforeldrene opplæring som bidrar til å justere foreldrestil etter barnets behov

Et fosterhjemsoppdrag er et samfunnsoppdrag. Å gi omsorg til et barn i fosterhjem er et samarbeid mellom flere parter. Fosterforeldrene skal utøve daglig omsorg, men i samarbeid med barnets foreldre og med barnevernstjenesten. 

Barnets foreldre vil som oftest ha foreldreansvaret selv om barnet bor i fosterhjem. Forskning tyder på at fosterfamilier med en inkluderende holdning til barnets foreldre og slekt, formidler en aksept som er en positiv faktor for barnet.

Opplæringen skal hjelpe fosterforeldrene til å finne sin plass i samarbeidet  med barnets foreldre og barnevernstjenesten.

Et barn som må flytte fra familien sin, flytter fra noe kjent til noe ukjent. Det er krevende for barnet å forholde seg til en ny og ukjent familie og en ny hverdag. Barnet kan trenge hjelp til å håndtere sterke følelser, blant annet til adskillelse, tap og savn.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om hvordan de kan ivareta barnet på en god måte i vanskelige situasjoner og perioder.

Forandringer kan oppleves brysomme og krevende, men kan også innebære muligheter for gode valg og ny utvikling. Et nytt medlem i familien vil bringe med seg sin egen kultur, vaner og tradisjoner som kan tilføre familien ny verdifull kunnskap og erfaring. Samtidig vil familiemedlemmenes relasjoner også påvirkes og endres. Fosterforeldre må være forberedt på å planlegge for og leve i forandring. Dette gjelder også fosterhjemmets egne barn.

Opplæringen skal forberede fosterfamilien på de forandringene som kan komme.

Noen barn flytter inn hos slekt eller nettverk som de kjenner fra før, mens andre barn flytter inn hos en helt ukjent og fremmed familie. Selv om barnet kjenner familien fra før, vil han eller hun som "fosterbarn" få en ny rolle i familien. Fosterhjemmet må gi barnet tilhørighet i den nye familien. Det er viktig at barnet blir anerkjent og inkludert slik han hun eller han får utvikle medlemskap og tilhørighet i den nye familien.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av at barnet blir inkludert i- og anerkjent som en naturlig del av storfamilien og nettverket.

Fosterforeldre kommuniserer med mange instanser og personer. For barnet innebærer det at personlig informasjon blir delt og spredt. Fosterforeldre har taushetsplikt knyttet til personlig informasjon omkring barnet og barnets familie.

Når fosterforeldre får del i taushetsbelagt informasjon, er det viktig at denne forvaltes til barnets beste. Det er derfor viktig at fosterforeldre og barnevernstjenesten har som felles mål at all kommunikasjon skal tjener barnets sak, og at informasjonen er formulert slik at barnets selvrespekt og stemme er ivaretatt. Fosterforeldre må i møte med samarbeidsinstanser og sin omgangskrets ta ansvar for at barnet og dets familie og historie alltid blir tiltalt, beskrevet og omtalt på en respektfull måte.   

Opplæringen skal hjelpe fosterforeldrene med å få et bevisst forhold til at barnet skal leve videre med all informasjonen som blir gitt/delt i fosterhjemsperioden.

Fosterbarn har krav på aktiv medinnflytelse på eget liv. Noen fosterbarn vil trenge hjelp og støtte til å forstå informasjon som gis og til å formulere og formidle egne ønsker og behov Fosterforeldrene må være lydhøre og interessert i å fange opp barnets meninger og synspunkter for å kunne hjelpe til med å videreformidle disse.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om barnets rettigheter og om hvordan man kan bistå barnet med å fremme sine synspunkter og ønsker. Opplæringen skal hjelpe fosterforeldrene med å se sin rolle som barnets talsperson og formidler av barnets synspunkter.

Barn som bor i fosterhjem kan trenge hjelp fra sine voksne til å oppklare misforståelser, håndtere konflikter, og til å mestre sosiale sammenhenger.

Opplæringen skal hjelpe fosterhjemmet til å se sin rolle som aktiv støttespiller for barnet i krevende situasjoner. Opplæringen skal også gi fosterhjemmet erfaringer med hvordan konstruktiv kommunikasjon kan bidra til å forebygge og redusere uhensiktsmessige konflikter.

Barn som bor i fosterhjem kan ha behov for hjelp til å få oversikt over og til å forstå sin egen livshistorie og situasjon. Barna har gjerne flere brudd i nære relasjoner, og vil ofte oppleve overgangssituasjoner spesielt utfordrende for sammenheng i eget liv. Barn som bor i fosterhjem kan også trenge støtte til å se muligheter og håp for sin egen fremtid.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av at barnet blir gitt et sant bilde av sin livshistorie og at det forstår sin aktuelle livssituasjon. Opplæringen skal også gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av å bidra til at barnet har drømmer om og forventninger til egen fremtid.

Barn som bor i fosterhjem og fosterforeldrenes egenfødte barn vil ofte ha ulike omsorgsbehov. Det er viktig at fosterforeldrene begrunner og forklarer nødvendig forskjellsbehandling.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av at forskjeller i krav, forventninger og oppfølging forklares og begrunnes.

Alle mennesker er preget av sin oppvekst.  Den omsorgen vi selv fikk er modell for den omsorgen vi gir videre. Erfaringene fra egen oppvekst er med på å forme våre styrker og våre sårbarheter. Det er nødvendig at opplæringen gir fosterforeldre anledning til å reflektere over egen oppvekst, og forstå seg selv i lys av dette. Å utvikle nye ferdigheter krever innsikt og bevissthet i egen historie, og vilje til å jobbe med seg selv.

Det er viktig at opplæringen utfordrer fosterforeldre til å tenke gjennom sin egen oppvekst og historie, og reflektere over egne styrker og sårbarheter.

Barn som har levd med omsorgssvikt og utrygghet vil ofte være spesielt sensitive for nye påkjenninger. Barna kan reagere med følelsesmessige reaksjoner som avviker fra det fosterforeldrene har erfaring med fra tidligere. Dette kan utfordre fosterforeldrenes sårbarheter og følelsesmessige kontroll. Fosterforeldre må kunne forholde seg til sitt eget følelsesregister slik at de ikke utsetter barnet for skadelige reaksjoner.

Det er viktig at opplæringen sikrer at fosterhjemmet gis kunnskap om og erfaringer med evnen til å regulere egne følelser. 

Fosterforeldrene må forstå barna på bakgrunn av hva de har opplevd og ikke på bakgrunn av hva som «feiler dem» eller hva de håndterer annerledes enn andre barn. Når barn har opplevd omsorgssvikt eller krenkelser, kan dette komme til uttrykk på mange områder:

Noen barn som bor i fosterhjem opplever at selv vanlige reaksjonsmønstre blir oppfattet og forstått med utgangspunkt i deres status som "barn som bor i fosterhjem".

Som oftest viser barna vanlige reaksjoner for den alderen de er i

Det hender at de voksne tillegger barn som bor i fosterhjem en betydning eller verdi som «avvikende» eller «spesielt utfordrende». Som oftest er mange av de utfordringene, reaksjonene og uttrykksformene som barna viser i fosterhjemmet helt vanlige og normale for barnets alder.

Fosterforeldrene må ha kunnskap om barns normalutvikling

For å unngå at fosterforeldrene tillegger barna verdier som ikke er reelle, er det viktig at fosterforeldrene får solid kunnskap om barn og unges normalutvikling. Dette er viktig for at fosterforeldrene kan kjenne igjen, forstå og støtte barnets utvikling på reflektert måte.

Barn i fosterhjem har et særlig behov for at fosterforeldrene tenker over hvordan de best møter barnet, og gir omsorg som tar utgangspunkt i hvem barnet er.

Opplæringen skal sikre at fosterforeldrene har kunnskap om hvor viktig det er at barnet opplever at:

• fosterhjemmet er en trygg base
• barnet hører til i fosterhjemmet
• fosterforeldrene deltar aktivt i barnets hverdag
• fosterforeldrene viser at de forstår og anerkjenner barnet for den hun eller han er

Barn i fosterhjem er avhengig av at voksne i barnets nettverk samarbeider til barnets beste.

Opplæringen skal sikre at fosterforeldrene har kunnskap om hvor viktig det er at alle voksne i barnets nettverk har felles mål og felles forståelse av barnets behov. 

Noen barn som bor i fosterhjem opplever å bli misforstått og mistrodd; og å bli tillagt intensjoner de ikke har. Alle barn har imidlertid et ønske i seg om å passe inn og å være som alle andre.

Det er viktig at fosterforeldre har et ønske om – og evner å reflektere over barnets reaksjon og handling i situasjoner som oppstår, og forstå barnet i beste mening. Fosterforeldrene må også kunne være til hjelp for eventuelle andre barn i familien, slik at de får hjelp til å forstå og håndtere utfordringer med nytt søsken.

Barn modnes og vokser gjennom anerkjennelse og mestringsfølelse, og de viser glede når de får være med å delta og bestemme ut fra sine forutsetninger.

Opplæring skal bidra til at fosterhjemmet får kunnskap om viktigheten av å tilrettelegge for mestring.

Alle barn har varierte strategier for å håndtere vanskelig følelser og situasjoner. Noen barn i fosterhjem opplever at fosterforeldrene feiltolker dets reaksjoner. For eksempel kan et barn som har det vanskelig, men som ikke har lært å søke trøst, kunne reagere med avvisning eller sinne.

Opplæringen skal gi fosterhjemmet kunnskap om viktigheten av å møte barnet på dets følelsesmessige behov, fremfor på den umiddelbare atferden.

Alle barn har et grunnleggende behov for å oppleve trygghet. Dette er helt sentralt for utvikling, læring og vekst. Barn som bor i fosterhjem og som har opplevd utrygghet, har et spesielt behov for å erfare vedvarende og stabil trygghet.  Det samme gjelder for de andre barna i familien.

Det er viktig at opplæringen og veiledningen gir fosterforeldrene kunnskap om betydningen av trygghet og om de viktigste faktorene i tilrettelegging av trygg omsorg.

Barn i fosterhjem kan av og til føle seg utrygge, selv i situasjoner som fosterhjemmet oppfatter som helt trygge og kontrollerte. Ofte vil dette ha sammenheng med sanseinntrykk (lyder, stemmer, gjenstander, lukter og så videre) som barnet underbevisst forbinder med tidligere episoder.

Det er viktig at opplæringen gir fosterforeldrene kunnskap om forskjellen mellom hvordan det enkelte barn kan oppleve og definere trygghet, og at dette kan være ulikt ut fra hvilke erfaringer en har. Denne forståelsen er det viktig at også de andre barna i familien har.

Fosterhjemsområdet er styrt av lovverk, forskrifter, avtaler og andre retningslinjer som alle parter må forholde seg til.

Sentrale dokumenter fosterforeldrene blant andre skal være gjort kjent med:

• Barnekonvensjonen
• Barnevernloven
• Barneloven
• Fosterhjemsforskriften
• Retningslinjer for fosterhjem (Q-1072B)
• Standard fosterhjemskontrakt med vedlegg
• Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd -Rutiner til fosterforeldre
• Hvilken informasjon bør fosterhjemmet få når barn skal flytte i fosterhjem- en sjekkliste for barnevernstjenesten

Fosterforeldrene skal introduseres for saksgangen i fylkesnemnda ved omsorgsovertakelse, prinsippet om barnets beste og fosterforeldres taushetsplikt.

Fosterforeldre har behov for grunnleggende kjennskap til sentrale prinsipper og bestemmelser i barnevernslovgivningen og forståelse for hvordan barnevernsmyndighetene arbeider.

Barn som bor i fosterhjem har egne rettigheter. Norge har tiltrådt FNs barnekonvensjon som er en menneskerettighetskonvensjon. Den sikrer alle barn rett til medbestemmelse, omsorg og beskyttelse. Barn som ikke kan bo hos foreldrene sine har rett til særskilt beskyttelse og bistand fra det offentlige. I valg av løsning for det enkelte barnet, skal det tas hensyn til barnets etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn. Dette gjelder blant annet ved valg av fosterhjem. Barn som bor i fosterhjem har også rett til å ha kontakt med foreldrene sine. 

Det er viktig at fosterforeldrene får kunnskap om barnets rett til medbestemmelse og kontinuitet i oppdragelsen, derunder ivaretakelse av barnets etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn og rett til kontakt med familie og nettverk.

Fosterforeldrene må kjenne til rollen som fosterforeldre, barnevernstjenesten og foreldrene har overfor barn som bor i fosterhjem. Det er viktig at alle parter rundt barnet samarbeider slik at barnet får mulighet til en god utvikling.

Fosterforeldre har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten. Fosterforeldre er i foreldrenes sted når det gjelder å gi barnet daglig omsorg og støtte barnets utvikling frem mot voksent liv, mens barnevernstjenesten har det overordnede omsorgsansvaret. Barnevernstjenesten har ansvaret for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, samt sørge for nødvendige støttetiltak.

Selv om barnets foreldre ikke lengre har den daglige omsorgen, har de likevel rettigheter og plikter overfor barnet. Dette landskapet kan virke både komplisert og følelsesmessig utfordrende for fosterforeldrene. Samtidig har det stor verdi for fosterforeldrene å ikke stå alene med ansvaret for barnet. Det er viktig at familien får kjennskap til hvilken rolle fosterforeldre spiller, og hvilke krav som vil stilles til dem, allerede før de starter opplæringen.  

Det er viktig at fosterforeldrene får kunnskap om sin omsorgsrolle og at de blir forberedt på at de må regne med å samarbeide mye med foreldre og med barnevernstjenesten.

Fosterforeldre har bestemte rettigheter og plikter. Dette må fosterforeldrene blir gjort kjent med under opplæringen, før barnet flytter inn i familien, slik at alle parter har et realistisk bilde av hva oppdraget innebærer. 

• Når en familie blir fosterhjem skal barnevernstjenesten og fosterhjemmet  underskrive en fosterhjemsavtale.
• Et vedlegg til fosterhjemsavtalen viser fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Det er viktig at fosterforeldrene blir gjort kjent med fosterhjemsavtalen og deres arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter, samt hva det innebærer å være oppdragstaker.

Alle barn har kulturelle rettigheter. For barn med minoritetsetnisk bakgrunn er det grunn til å være ekstra oppmerksom på  rettigheter knyttet til «ivaretagelse av barns etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn» (FNs barnekonvensjonens artikkel 20, punkt 3.), her formulert i et samlebegrep til kulturelle rettigheter.

Barnets kulturelle rettigheter skal respekteres og sikres så sant de ikke kommer i strid med andre av barnets rettigheter.

 For barn som bor i fosterhjem er det barnevernstjenestens ansvar å

• Sørge for at barnet lærer om sin kulturelle bakgrunn og tradisjoner.
• Sørge for  at barnet  får anledning til trosopplæring
• Sørge for at barnet får anledning til å delta i kulturelle arrangementer.
• Sørge for at barnet får ivaretatt sitt morsmål

Det er fosterhjemmets oppgave å legge til rette for dette. Fosterforeldrene kan oppleve disse oppgavene som utfordrende og krevende, ikke minst når barnets kulturelle eller religiøse bakgrunn adskiller seg vesentlig fra fosterhjemmets.

Det er viktig at opplæringen gir fosterforeldrene kunnskap om barnets kulturelle rettigheter.

Barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk har krav på støtte til å holde fast i og utvikle sin opprinnelige kulturelle egenart samtidig som barnet blir introdusert til og integrert i en norsk kulturell sammenheng. Mange barn i fosterhjem har krav på en to-kulturell oppvekst. Mange fosterforeldre opplever dette som utfordrende.

Det er viktig at opplæringen sikrer at fosterforeldrene får kunnskap om verdien av en to-kulturell oppvekst.

Noen fosterhjem vil oppleve at det å sikre barnets kulturelle interesser og behov vil bringe dem i kontakt med arenaer og situasjoner som for dem vil være fremmede (eksempelvis trossamfunn, nasjonale interessegrupper, nasjonale høytider og markeringer).  Mange vil finne støtte i at dette arbeidet blir nedfelt i en skriftlig plan.

Det er viktig at opplæringen gir fosterforeldrene kunnskap om og viser eksempler på hensiktsmessige «kulturelle planer».