< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Fattigdom - veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom

Om fattigdom

Fattigdom og marginalisering

Fattigdom og marginalisering

Antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er økende. Dette innebærer en risiko for å oppleve negative konsekvenser av fattigdom for over 100 000 barn i Norge i dag.

Fattigdom i Norge er et relativt begrep, som peker på at noen mangler ressurser og ikke har samme muligheter sammenlignet med «folk flest» i det samfunnet du lever i. Det handler om å ha sosiale og materielle levekår som gir lavere levestandard enn andre og reduserte muligheter til å benytte de tilbudene som finnes innenfor utdanning, fritid og arbeid. Det er også en risiko for at barna som vokser opp i familier med en vanskelig økonomisk situasjon fortsetter å ha økonomiske vanskeligheter når de selv blir voksne.

Ikke alle barn i lavinntektsfamilier har utfordrende levekår. Men vedvarende lavinntekt og levekårsutfordringer er sammensatte problemer.  Sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringer kan over tid forsterke hverandre og gi økt risiko for marginalisering og fattigdom.   

Fattigdom og marginalisering
Litteratur og forskning om fattigdom

Hva er fattigdom?

Hva er fattigdom?

Når vi snakker om fattigdom i Norge, er det ut fra en relativ forståelse av begrepet. Absolutt fattigdom viser til det å mangle helt essensielle ting i livet – å leve på et eksistensminimum. I et land som Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, forstås fattigdom som et relativt fenomen. Relativ fattigdom handler ikke nødvendigvis om materielle mangler og fysisk overlevelse, men også om ulikheter i samfunnet.

«En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet» (Townsend 1979: 31).

Med et slikt utgangspunkt kan vi snakke om fattigdom blant barn både som et uttrykk for manglende muligheter og som et uttrykk for ressursknapphet. Noen barn og unge har ikke de samme mulighetene og mangler ressurser sammenlignet med andre fordi, ulike faktorer kan hindre dem i å utnytte muligheter som påvirker fremtiden deres. Det kan føre til utenforskap og marginalisering.

Fattigdom beskrives ofte som et gjenstridig problem («wicked problem»). Et gjenstridig problem kjennetegnes ved utfordringer som er komplekse og fragmenterte. Utfordringene har ikke kun én årsaksforklaring, og ansvar for løsninger og tiltak fordeler seg over flere fagområder, sektorer og forvaltningsnivåer.

Med andre ord kan foreldres utdanningsbakgrunn, helse, forhold til rus, tilknytning til arbeidslivet, økonomiske situasjon og dårlige boforhold, sammen og hver for seg, påvirke barns helse, skoleresultater og muligheter til deltakelse på ulike samfunns- og fritidsarenaer.

Eksempel på kompleksiteten i fattigdomsarbeidet
Risiko
Kilder

Konsekvenser av fattigdom

Konsekvenser av fattigdom

Livene til barn og unge blir påvirket av å vokse opp i fattigdom. Vi ser systematiske forskjeller mellom barn som vokser opp i familier med lav inntekt og andre barn på flere viktige områder i barns liv. Men ikke alle opplever det slik. De fleste barn i Norge, også mange av de som vokser opp i familier med lav inntekt, har ikke slike levekårsutfordringer.

Konsekvensene av å vokse opp i en familie med lav inntekt kan bli tyngre å bære for barn i familier som har hatt lav inntekt i en årrekke sammenlignet med barn i familier som har lav inntekt kun i en kort og avgrenset periode. Foreldre kan ha større muligheter til å skjerme barna ved lav inntekt i kortere perioder.

En vanskelig økonomisk situasjon kan påvirke barn på flere måter
Et sammensatt og komplekst problem
Konsekvenser på kort og lang sikt
Bolig og nærmiljø
Helse/psykisk helse
Skole
Fritidsaktiviteter
Kilder

Grupper som er utsatt for fattigdom

Grupper som er utsatt for fattigdom

Fattigdom i barnefamilier rammer noen grupper mer enn andre. Husholdninger med barn i risiko for fattigdom tilhører ofte av en eller flere av gruppene som er omtalt nedenfor.

Barn med enslige forsørger
Barn med innvandrerbakgrunn
Barn i hushold hvor hovedinntektstaker har lav utdanning og lav yrkestilknytning
Utsatte grupper i tiden fremover
Kilder

Å måle fattigdom

Å måle fattigdom

Det finnes flere måter å måle fattigdom på, knyttet til inntekt og andre forhold.

Statistikkverktøy: barnefattigdom.no
Mangel på levekårsgoder som fattigdomsmål
Forbruksbasert fattigdomsmål
Subjektive fattigdomsmål
Kilder

Fattigdomsbekjempelse

Fattigdomsbekjempelse

Vi vet at det ikke er én type tiltak eller virkemidler som kan løse problemene med fattigdom. Fattigdom og levekårsutfordringer er komplekse og sammensatte problemer, som ofte handler om mer enn inntektssituasjonen til familien. Det er derfor nødvendig med en helhetlig tilnærming til bekjempelse av fattigdom.
At stadig flere barn og unge vokser opp med risiko for fattigdom har konsekvenser for det enkelte barnet og den enkelte familie som opplever dette, men også for lokalsamfunn og storsamfunnet.

Nasjonalt nivå – bredt innrettet fordelingspolitikk
Lokalt nivå – helhetlig innsats
Kilder

Barns rettigheter og det offentliges plikter

Barns rettigheter og det offentliges plikter

Hvert enkelt barn er et eget individ med egne rettigheter og behov.
Barns rettigheter fremkommer av Barnekonvensjonen, som også er en del av norsk lov. Barnekonvensjonen beskriver blant annet barns rett til god nok levestandard og til økonomisk hjelp hvis de trenger det.

Barns beste
Statsforvalteren er klageinstans

Barns rettigheter har også fått en egen bestemmelse i den norske grunnloven. Grunnlovens § 104 beskriver barns rett til å bli hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår barn. I tillegg påpekes barns rett til økonomisk, sosial og helsemessig trygghet.

Under finner du lenker til Barnekonvensjonen og andre relevante lover og nettsteder som angår utsatte barn og deres familier. Enkelte av lovparagrafene som trekkes fram, kan benyttes som begrunnelse for forankring og utvikling av kommunens tiltak mot fattigdom i barnefamilier.

Barneloven
Barnevernloven
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Folkehelseloven
Lover om barn og deres familier
Sosialtjenesteloven
Opplæringsloven

 

Kartlegging av behov for tiltak i din kommune

Om kartlegging

Om kartlegging

Kartlegging av status – hvor står vi i dag - er et viktig første skritt i planlegging av kommunens arbeid for barn og familier som lever i fattigdom. En kartlegging av viktige forhold knyttet til barns oppvekst vil kunne danne et utgangspunkt for diskusjon rundt hvilke tiltak det er behov for lokalt, og gi et grunnlag for å løfte tematikken til politisk ledelse i kommunen. 

Sentrale elementer i kartleggingsarbeidet:

  • Forankring
  • Planlegging
  • Metodisk tilnærming

Les mer i kapittelet om planarbeid i kommunen

Nå frem til målgruppen
Dann et bilde av situasjonen
Statistikkverktøy: barnefattigdom.no

Kartleggingsarbeid og metodikk

Kartleggingsarbeid og metodikk
Forankring
Planlegging
Metodisk tilnærming
Planarbeid i kommunen

Om kommunal planlegging

Om kommunal planlegging

Kommunal planlegging er et verktøy for lokal samfunnsutvikling. Forankring av innsats mot fattigdom i barnefamilier i kommunenes planarbeid er viktig for å skape struktur og gi gode rammebetingelser til den kommunale innsatsen.

Riksrevisjonen fant i sin undersøkelse av fattigdom blant barn (2014) at det ikke er noen sammenheng mellom hvor høy andelen barn i lavinntektsfamilier er i en kommune, og hvor mange tiltak kommunen har mot fattigdom blant barn. Kommuner som har omtalt fattigdom blant barn i planverket sitt, har derimot flere tiltak enn andre kommuner.

Det vil si at manglende oppmerksomhet og svak forankring av arbeidet kan være noe av forklaringen på hvorfor noen kommuner har få tiltak rettet mot fattigdom blant barn.

Arbeid mot fattigdom blant barn bør være:

  • Forankret administrativt – også på rådmannsnivå
  • Forankret politisk gjennom forpliktende vedtak
  • Forankret i kommunens ordinære planverk

For å sikre administrativ og politisk forankring av kommunens arbeid med barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er det viktig at tematikken tas inn i kommunens ordinære planarbeid.

Plansystemet omfatter kommunal planstrategi, kommuneplanen, eventuelle kommunedelplaner og temaplaner, samt økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett.

www.veiviseren.no

 

Helhetlig kommunal planlegging for innsats mot fattigdom i barnefamilier

Helhetlig kommunal planlegging for innsats mot fattigdom i barnefamilier

Innsats mot fattigdom blant barn/barnefamilier omfatter flere områder. Det dreier seg om

  • å bidra til å styrke og sikre familiens inntektsgrunnlag.
  • å dempe negative konsekvenser av fattigdom for barna her og nå.
  • langsiktig forebyggende arbeid for å motvirke at fattigdom videreføres når barna blir voksne.

Utfordringene for barn og familier med lavinntekt er ofte sammensatte og krever bidrag fra mange aktører over tid. Det er derfor behov for en helhetlig kommunal innsats.

Legge til rette for varig endring

God planlegging handler om å legge til rette for varig endring. Det gir et godt utgangspunkt for å se de ulike områdene i sammenheng, og å skape en varig struktur rundt arbeidet. Helhetlig lokal planlegging er avgjørende for at kommunene skal kunne utnytte virkemidlene og ressursene effektivt.

Fattigdomsbekjempelse handler om mer enn bevilgninger. Det handler også om verdier, kompetanse og samarbeidsinnsats blant offentlige instanser, samt samhandling med frivillige. Det handler også om hvordan kommunen kan utføre sine oppgaver på en best mulig måte innenfor eksisterende rammebetingelser. (Strategisk temaplan 2013-2017 Skien kommune)

Forankring av fattigdomstematikk i kommunalt planarbeid

Under beskriver vi hvordan fattigdomsproblematikk kan knyttes til de ulike nivåene i planprosessen. Oppsettet er basert på veiviseren.no sin redegjørelse av boligpolitisk planlegging.

1. Kommunal planstrategi
2. Kommuneplan - samfunnsdel
3. Kommuneplan - arealdel
4. Kommunedelplan
5. Utdypende planer
6. Økonomiplan
Initiering av planarbeid

Medvirkning i planarbeid

Medvirkning i planarbeid

Medvirkning og bred deltakelse i kommunal samfunnsplanlegging er et viktig virkemiddel for å sikre lokale fellesverdier og grunnleggende levekår.
Bred involvering i planarbeidet innebærer å involvere på tvers av sektorer, og på ulike nivåer. Representanter fra frivillige organisasjoner, brukere m.fl. er andre viktige stemmer inn i planarbeidet.

Barn og unges interesser og oppvekstvilkår skal ifølge plan- og bygningsloven vies særlig oppmerksomhet. Miljøverndepartementet har utviklet en veileder for medvirkning i planlegging, om hvordan vi kan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging. Veilederen skisserer prinsipper og anbefalinger for hvordan medvirkningen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser i planleggingen.

10 råd som kan bidra til bedre medvirkningsprosesser
Barns synspunkter
Nyttige ressurser

Hvordan lage en lokal handlingsplan?

Hvordan lage en lokal handlingsplan?

En handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier kan være et verktøy for økt innsats og samhandling over tid som kan bidra til varig endring. Handlingsplanen kan bidra til å se innsats innenfor ulike sektorer i sammenheng, og dermed sørge for en helhetlig oppfølging av en sammensatt samfunnsutfordring.

En handlingsplan kan være et verktøy for å følge opp utfordringer som har blitt identifisert gjennom kartlegging av lokale forhold. Lokale handlingsplaner bør være forankret i kommunens overordnede planstrategier. Handlingsplanen kan benyttes til å konkretisere hvordan man ønsker å jobbe for å nå målsetninger identifisert gjennom kommunens planprosesser.

 

Slik lager dere en handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier

Faseinndeling

Faseinndeling

En god prosess vil legge til rette for en helhetlig tilnærming, hvor nødvendige aktører trekkes inn i arbeidet i både etablering av et solid kunnskapsgrunnlag og i skisseringen av tiltak.

På denne måten starter også deler av implementeringsarbeidet under utviklingsarbeidet; involverte aktører og tjenester får kjennskap til et felles kunnskapsgrunnlag, og må aktivt forholde seg til temaets kompleksitet gjennom de ulike fasene. En faseinndeling vil også legge til rette for både delbeslutninger underveis og gi en god oversikt over fremdrift og ressursbruk.

Fase 1: Situasjonsbeskrivelse/analyse

Fase 1: Situasjonsbeskrivelse/analyse

Mål for fase 1

  • Oversikt over nåsituasjonen på både individ- og systemnivå
  • Et felles kunnskapsgrunnlag

Arbeidet med å utvikle en handlingsplan bør starte med en situasjonsbeskrivelse basert på kartlegging.

Kartlegginger som eventuelt er utarbeidet i andre faser av det kommunale planleggingsarbeidet kan legges til grunn for handlingsplanarbeidet, eventuelt med tilleggsanalyser.

Formålet med situasjonsbeskrivelsen/analysen kan være todelt:

  1. Utforme et grunnlagsdokument for politisk/administrativ ledelse i kommunen for å sikre gode rammebetingelser for både prosess og resultat i arbeidet med handlingsplanen.
  2. Etablere et teoretisk, felles kunnskapsgrunnlag i tjenestene når det gjelder omfang, indikatorer, behov, årsaker og effekter av fattigdom i barnefamilier, både på individ- og systemnivå.

Situasjonsbeskrivelsen/analysen vil fungere som en premissleverandør for involvering og en tverrfaglig tilnærming.

Den enkelte kommune må vurdere hvorvidt de har tilstrekkelige og oppdaterte data til at disse kan systematiseres og analyseres i en situasjonsbeskrivelse. Mange kommuner vil kunne erfare at de mangler (systematisert) kunnskap, og at ulik kunnskap foreligger innenfor ulike tjenestesteder.

Punkter å vurdere når dere skal i gang med kartleggingsprosesser

Sektorblikk vs. helhet
Sektornivå
Individnivå

 

Organisering

Sjekkliste

Fase 2: Definere, avgrense, involvere og forankre

Fase 2: Definere, avgrense, involvere og forankre

Mål for fase 2

  • Et tydelig mandat/bestilling med avklarte rammebetingelser for utarbeidelsen av handlingsplanen.
  • Involvering av aktuelle tjenester og aktører; sikre medvirkning og etablere eierskap.

Kort beskrivelse av fasen

En tydelig bestilling eller mandat fra oppdragsgiver er nødvendig for en god prosess og et godt resultat. Det styrker planprosessen dersom en administrativ leder eller kommunens toppledelse har det overordnede ansvaret for prosessen. De eller den som skal lede arbeidet frem til en endelig handlingsplan må kjenne eget handlingsrom og mandat, samt forventninger til sluttleveransen.

Tilliggende planverk og felles forståelse
Avgrensning
Involvering og medvirkning
Sjekkliste

Fase 3: Utarbeide strategier, tiltak og mål

Fase 3: Utarbeide strategier, tiltak og mål

Mål for fase 3

En endelig tiltaksplan utarbeidet i samarbeid med aktuelle aktører og tjenester.

Kort om fasen

En tiltaksplan mot fattigdom i barnefamilier kan organiseres på flere ulike måter, men det er likevel noen sentrale kategorier som bør dekkes: periode, økonomi og ansvar. 

Flere måter å organisere en tiltaksplan på
Sjekkliste

Fase 4: Implementering

Fase 4: Implementering

Mål for fase 4

Tiltakene iverksettes og følges opp av tjenesteutøverne slik at barn, unge og deres familier opplever positive endringer.

Kort om fasen

Implementeringsfasen handler om å omsette handlingsplanen til praksis; tiltak skal iverksettes og kunnskapsgrunnlaget skal innarbeides i organisasjonen som helhet. Implementeringsarbeidet er en pågående og kontinuerlig prosess, som forutsetter god forankring i ulike deler av organisasjonen (kommunen).

Godt implementeringsarbeid er viktig for at handlingsplanen ikke skal bli et passivt dokument. For å sikre god implementering, at planen tas aktivt i bruk, må den være godt forankret. Implementeringen er også avhengig av at det er enighet i organisasjonen om innsatsområder og tiltak. Er tjenestesteder og tjenesteutøvere omforent i forståelsen av og ansvaret for problembildet, vil handlingsplanen kunne oppleves som et nyttig verktøy for å samle denne innsatsen.

Det er flere utfordringer knyttet til implementeringsarbeidet, blant annet vil handlingsplanen «konkurrere» mot andre styringsdokumenter. Den må være utformet slik at den oppleves som et nyttig verktøy i en hektisk arbeidshverdag.

 

Fase 5: Evaluering

Fase 5: Evaluering

Mål for fase 5

Vi har kunnskap om virkningene/effektene av planen og igangsatte tiltak, og kan endre eller forsterke innsatsen ved behov.

Kort om fasen

Evaluering må planlegges helt fra starten. Evaluering kan gjøres på ulike nivåer, tiltaksnivå eller plannivå. På hvilken måte skal tiltakene i handlingsplanen vurderes?

Hvorfor er evaluering viktig?
Viktige avklaringer
Evaluering av handlingsplan
Evaluering av enkelttiltak
Sjekkliste
Samarbeid på tvers av kommunale tjenester

Råd om arbeid på tvers av kommunale tjenester

Råd om arbeid på tvers av kommunale tjenester

Fattigdom i barnefamilier er et sammensatt problem, og arbeidet for å motvirke dette kan ikke overlates til en sektor alene. For å sikre at barn og unge i familier med lav inntekt får rett hjelp til rett tid er samarbeid på tvers av sektorer og tjenester ikke bare smart, men nødvendig. Familier med sammensatte utfordringer har behov for støtte fra flere instanser, og det er viktig å sørge for at innsatsen ses i sammenheng, ut fra familiens behov.

Å arbeide på tvers av sektorer gir deg muligheten til å lære om andre fagområder enn ditt eget, få kunnskap om hvilke ressurser andre har, og kanskje sitter de med virkemidler som du kan få tilgang til. Samarbeid på tvers av sektorer og tjenester er lærerikt og interessant, men også utfordrende.

Behovet for samarbeid varierer. Noen ganger er det tilstrekkelig å vite hva andre tjenester gjør, andre ganger er det nødvendig å lage felles planer for å løse utfordringene sektorene står overfor. Samarbeid mellom sektorer/tjenester kan gjøres på forskjellige nivåer. Likevel kan vi gi noen råd om hva som bør være på plass for at samarbeidet skal være nyttig og gir den effekten vi er ute etter.

Eksempel

Barn og unge som har det vanskelig, sliter ofte med flere ting samtidig. For å finne gode løsninger må tjenestene samarbeid for å finne gode løsninger med barn og familien deres, og med hverandre.

1. Etabler forankring på politisk og administrativt nivå som gir eierskap over tid
2. Bruk som hovedregel de ordinære og etablerte styringsstrukturene
3. Bli enige om felles prinsipper og verdier som skal være styrende for arbeidet
4. Søk å få en felles forståelse av problemer, interesser og muligheter
5. Søk felles forståelse av omfanget av, og ambisjonene for samarbeidet

Hvordan bidra til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter?

Hvordan bidra til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter?

Ikke alle barn og unge deltar i fritidsaktiviteter. Barn og ungdom i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre. For at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, kreves innsats og samarbeid. Det finnes ulike grep en kommune, i samarbeid med frivilligheten, kan ta for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Her presenteres tips om hvordan tilrettelegge for en mest mulig inkluderende praksis i din kommune.

Fritidstilbud for alle barn og unge i din kommune
Fritidserklæringen
Slik får barn delta
Fritidsklubber
Informasjon på nett
ALLEMED verktøy for bruk i kommunesektor
Frivillig hjelp og støtte til familier
Knutepunktsfunksjonen
Kilder

Taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt

Taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt

Fordi taushetsplikten til tjenesteyterne varierer, er det en viktig forutsetning for samarbeid mellom ulike fagfolk og tjenester å ha god oversikt over hvilke regler om taushetsplikt som gjelder. Denne artikkelen gir en oversikt over lovverk og regler. Når du har lest denne oversikten vet du mer om

  • hvilket handlingsrom du har
  • hvilket handlingsrom de andre tjenesteyterne har

Alle som utfører tjenester eller arbeid for et forvaltningsorgan har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven § 13-13 e. I tillegg kan spesiallovgivningen ha egne regler om taushetsplikt for ulike tjenester og profesjoner.

Grunnlag som åpner for samarbeid er

  • anonym drøfting
  • samtykke
  • rett til å meddele opplysninger
  • opplysningsplikt
Meldeplikt
Opplysningsplikt til barnevernet
Samtykke
Opplysningsplikt etter pålegg

Utvalgte tjenesters arbeid mot fattigdom

Utvalgte tjenesters arbeid mot fattigdom

ommunene har valgt å organisere sine tjenester på mange ulike måter. Noen kommuner har for eksempel en egen skole- og en egen helsetjeneste, mens andre har samlet tjenestene for barn og unge i en oppvekstavdeling. Uavhengig av hvordan kommuner er organisert, er det noen tjenester som er spesielt viktige i arbeidet med barn som lever i fattigdom.

Under finner dere informasjon om hvordan noen utvalgte tjenester kan arbeide med fattigdom blant barn, unge og deres familier, og hvordan tjenestene kan samarbeide med hverandre.

For informasjon om boligtjenester og boligsosialt arbeid, gå til veiviseren.no. Dette er en digital verktøykasse utviklet for kommunene med informasjon om blant annet helhetlig boligpolitisk planlegging, arbeidsprosesser og tverrfaglig samarbeid. Veiviseren har sjekklister, maler og verktøy og eksempler fra kommuner.

NAV
Helsetjenester
Barnehage
Skole
Barnevern
Medvirkning

Om medvirkning

Om medvirkning

Å sikre god medvirkning fra innbyggerne i kommunene har mange positive effekter både på samfunnsnivå og for menneskene som medvirker. Dette gjelder enten det handler om barn, ungdom eller voksne. Stat og kommune har et spesielt ansvar overfor utsatte grupper, som ikke alltid har de samme ressursene til å fremme sine ønsker og behov som andre. 

I denne veilederen skiller vi mellom medvirkning og brukermedvirkning, der medvirkning brukes mer generelt om deltakelse og involvering av innbyggerne, og brukermedvirkning knyttes til tjenester som gis til innbyggerne. For begge begrepene gjelder at det er ulike grader av medvirkning/ brukermedvirkning.

Hvorfor medvirkning?

  • Beslutningene i kommunene blir bedre
  • De som blir berørt blir hørt
  • Gjør de folkevalgte bedre i stand til å være gode representanter for innbyggerne
  • Gjør det enklere å gjennomføre vedtatte tiltak
  • Gir læring for både politikere, forvaltningen og innbyggere

Hvorfor brukermedvirkning?

  • Det er brukeren selv som best vet «hvor skoen trykker»
  • Brukeren får en følelse av verdighet og at det han eller hun mener om sin egen situasjon, har betydning
  • Brukeren er selv den beste til å definere hva som er viktig og riktig hjelp for seg selv
  • Det gir brukeren ansvar
  • Innen flere tjenesteområder er brukermedvirkning lovpålagt

Barn og unges medvirkning'

Barn og unges medvirkning'

Alle barn har rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der for eksempel kommunen behandler en sak som direkte angår barnet.
I arbeid mot fattigdom i barnefamilier er det viktig å lytte til barns erfaringer og synspunkter knyttet til hvilke utfordringer og behov de har, og hvordan ulike tiltak og tjenestetilbud bør utformes for å møte disse.

Barnekonvensjonen artikkel 12: Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor.

Medvirkning og tilrettelegging for at barn og unge blir hørt og får innflytelse i saker som angår dem, kan gjøres på mange måter. Det er viktig å være bevisst på hva man ønsker å oppnå ved å involvere barn og unge, og at dette blir kommunisert tydelig til de som deltar.

Last ned figur/ illustrasjon (Medvirkningsstigen)

"Medvirkningsstigen", er hentet fra Barneombudets eksperthåndbok og viser deltakelsesstigen, som måler barn og unges reelle deltakelse i et prosjekt. Stigen bygger på Arnstein sin teori fra 1969, tilpasset til ungdomsdeltakelse av Roger Hart. Det er ikke alltid nødvendig at deltakelsen skjer på det øverste nivået. Poenget er at de unge selv kan få mulighet til å velge om de vil delta, og på hvilket nivå de vil delta der det er mulig. 

Under finner du ressurser og eksempler på hvordan medvirkning fra barn og unge kan gjennomføres, og hva som er viktige premisser for at medvirkningen blir god.

Sjumilssteget
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Medvirkning i planarbeid

Medvirkning i planarbeid

Medvirkning og bred deltakelse i kommunal samfunnsplanlegging er et viktig virkemiddel for å sikre lokale fellesverdier og grunnleggende levekår. Bred involvering i planarbeidet innebærer å involvere på tvers av sektorer, og på ulike nivåer. Representanter fra frivillige organisasjoner, brukere m.fl. er andre viktige stemmer inn i planarbeidet.

Barn og unges interesser og oppvekstvilkår skal ifølge plan- og bygningsloven vies særlig oppmerksomhet. Miljøverndepartementet har utviklet en veileder for medvirkning i planlegging, om hvordan vi kan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging. Veilederen skisserer prinsipper og anbefalinger for hvordan medvirkningen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser i planleggingen.

10 råd som kan bidra til bedre medvirkningsprosesser
Barns synspunkter
Nyttige ressurser

Medvirkning i tiltaksarbeid

Medvirkning i tiltaksarbeid

Medvirkning i tiltaksarbeid er viktig for at tjeneste- og fritidstilbud i kommunen skal treffe målgruppen barn og unge som lever i fattigdom.
Det er ulike praksiser for tilrettelegging for barn og unges medvirkning i kommunenes tiltaksarbeid.

Mange kommuner har utviklet prosedyrer for en form for tilbakemelding og evaluering fra deltakerne i tiltakene. Færre kommuner inkluderer deltakerne direkte for at de skal kunne være med på å utforme selve tiltaket. Flere kommuner kan bli bedre til å fokusere på medvirkning i utviklingen av tiltak. Direkte involvering i utvikling og drift av aktiviteter kan gi barn og unge kompetanse og mestringsopplevelser.

Eksempler på medvirkning i ulike typer tiltak

Metoder for medvirkning

Metoder for medvirkning

Brukermedvirkning kan gjøres på ulike vis. Hvor mye og hvordan medvirkning skal være en del av arbeidet, bør vurderes etter hva slags tiltak og prosesser det er snakk om, og hvilken fase av arbeidet man er i. Deltakende aktører og bidragsytere kan ha ulike funksjoner underveis i et utviklingsarbeid.

Barn og unges medvirkning er viktig, men også foreldre, organisasjoner og tjenesteytere kan bidra med viktige stemmer inn i arbeidet. Det er viktig med ekstra bevissthet rundt det å sikre at alle relevante målgrupper blir hørt. Brukermedvirkning kan skje både på individnivå og systemnivå.

  •  individnivå handler medvirkning om målgruppens mulighet til å ta aktiv del i hendelsesforløp og uttale seg og bli hørt før tiltak knyttet til egen situasjon blir satt i gang. Dette kan være en mulighet for familier til å «eie» egne aktivitetsplaner/oppfølgingsplaner for eksempel hos NAV.
  •  systemnivå handler medvirkning om muligheten til å påvirke utformingen av ulike typer tiltak; å delta aktivt med innspill rundt tjenesteutvikling. Dette kan for eksempel dreie seg om barns muligheter til å påvirke beslutninger om innholdet av aktiviteter i fritidsklubber eller barns mulighet til å påvirke hvilke ekstra tiltak/tilbud som skal tilbys i skolenes sommerferier. Medvirkning på systemnivå kan også bestå i at ulike tjenesteytere på ulike forvaltningsnivå involveres i utviklingsprosesser, hvor de benytter erfaringsbasert kunnskap fra arbeidet sitt.

For å finne fram til en hensiktsmessig metode, må vi tenke gjennom hvem brukerne er, hva vi vet/ikke vet om dem og finne ut hva de har behov for. Det kan gjennomføres på mange ulike måter. Involveringen kan variere fra aktiv deltakelse i prosessverktøy som workshops for å fremme tiltak og løsninger, til deltakelse i form av gjennomlesning og kommentering på dokumenter sendt til høring.

Eksempler på medvirkningsmetoder:
Medvirkning og brukermedvirkning i lover og forskrifter
Samarbeid med frivillig sektor

Om samarbeid med frivillig sektor

Om samarbeid med frivillig sektor

Omfanget av frivillig innsats og deltakelse i Norge er stor. Det finnes over 100.000 lag og foreninger i Norge med over 10 millioner medlemskap. 63 prosent av befolkningen deltar aktivt i en frivillig organisasjon. Mange motiveres til å gjøre en frivillig innsats fordi de føler at de gjør noe viktig.

Positive relasjoner for barn, unge og deres familier
Mangfold og integrering
Samarbeid

Hvorfor et tettere samarbeid med frivillig sektor?

Hvorfor et tettere samarbeid med frivillig sektor?

Frivillige organisasjoner har en rekke aktiviteter og nettverk i kommunene, og utfører oppgaver som det offentlige ikke kan levere innenfor flere ulike felt.
Frivilligheten er mer enn bare en leverandør av aktiviteter. Frivillig innsats er avgjørende for å skape gode lokalsamfunn. Det store mangfoldet av organisasjoner bidrar til samvær og trivsel, fellesskap og stedsidentitet.

Verdien av en aktiv fritid

Fritidsaktiviteter gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Gjennom å delta i sosiale aktiviteter får barn og unge andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som skjer på skolen eller i mer uformelle situasjoner.

Fritidsarenaene er sentrale for barns utvikling av sosiale ferdigheter, og bidrar til varig tilhørighet og felleskap. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan også være med å forberede barn og unge for samfunnsdeltakelse på formelle arenaer senere i livet.

Barrierer for deltakelse
Frivillig innsats bidrar til et mer inkluderende samfunn
Flere barn i aktivitet
Lokal frivillighetspolitikk
Kartlegging av lokale ressurser
Gode samarbeidskommuner
Frivillig sektor viktig for kommunens inkluderingsarbeid
Potensiale for økt frivillighet

Utvikling av kommunal frivillighetspolitikk

Utvikling av kommunal frivillighetspolitikk

Forankring av frivillig sektors rolle i kommunens planer kan styrke arbeidet med å fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge. Frivillighetspolitikk kan inkluderes i kommuneplanens samfunnsdel og aktuelle kommunedelplaner, for eksempel knyttet til oppvekst, barn og unge.

Frivillighetspolitikk må utvikles i dialog med frivillig sektor

For at frivillighetspolitikken skal bli relevant må den utvikles i dialog med frivilligheten. Kommuner som har en frivillighetspolitikk, har tettere dialog med frivillig sektor lokalt enn de som ikke har det, og har derfor bedre forutsetninger for å utveksle informasjon samt utvikle og etablere samarbeidsrelasjoner.

Samskaping mellom kommunen og frivilligheten

En kommunal frivillighetspolitikk som beskriver hvordan kommunen skal forholde seg til frivillig sektor vil fremme samskaping mellom kommune og frivillighet.

Få kommuner har etablert en politikk som beskriver kommunens forhold til frivilligheten på systemnivå. Dette til tross for at frivilligheten, lokalt og nasjonalt, ofte utpekes som en sentral aktør som kan bidra til å løse felles samfunnsutfordringer, som for eksempel arbeid mot fattigdom i barnefamilier.

Dette dialogaspektet er også omtalt i Fritidserklæringen.

Bistand til kommuner
Eksempler på godt samarbeid mellom kommune og frivillighet

Møteplasser

Møteplasser

Frivillighetspolitikk og et ønske om samarbeid med frivillig sektor må omsettes i praksis. Ulike former for møteplasser må etableres.
Eksempler på slike møteplasser kan være åpne kveldskonferanser, dialogkonferanser, fagkonferanser og «markedsplasser», arrangement på frivillighetens dag (5. desember). På disse møteplassene kan frivilligheten få vist seg frem og komme i dialog med kommunen.

Når kommuneledelse viser interesse for frivillig sektor på slike møteplasser, skapes arenaer der både kommune og bredden av frivillighet kan fremme og diskutere behov for samhandling, samtidig som man bygger tillit og blir bedre kjent.

Faste møteplasser for frivilligheten er et av Frivillighet Norges Ti frivillighetspolitiske bud. Der understrekes også viktigheten av å gi kommunalt ansatte opplæring i frivillighetsmangfoldet, slik at man kan invitere flere til å bli med. Frivillige er ofte opptatt med egne jobber på dagtid, så god tilrettelegging innebærer også møtearenaer etter arbeidstid.

Framgangsmåte for etablering av samarbeid med frivillige organisasjoner (eksempel fra Drammen kommune)
Dialogmøter
Inkluderende møteplasser
Felles samhandlingsarenaer

Fritidserklæringen

Fritidserklæringen

Fritidserklæringen har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen bygger på artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Gjennom deltakelse i sosiale aktiviteter får barn og unge andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som skjer på skolen eller i mer uformelle situasjoner. Ungdom i familier med god råd deltar oftere i organiserte fritidsaktiviteter enn ungdom i familier med dårlig råd.

En rekke kommuner, idrettslag, fritidsklubber samt frivillige og ideelle organisasjoner arbeider allerede godt med å inkludere barn og ungdom i sine tilbud. En del av arbeidet med Fritidserklæringen går ut på å formidle gode lokale eksempler på hvordan kommuner og frivillighet kan samarbeide om å sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte fritidstilbud, uavhengig av familieøkonomi.

Lokalt samarbeid
Hvem har signert fritidserklæringen?
Praktisk arbeid, tilskudd og eksempler

Verktøy

Verktøy

Under finner du nyttige verktøy og hjelpesider innenfor ulike samfunnsområder. 

Verktøy og ressurser

Eksempler på tiltak for å forebygge eller dempe konsekvensene av fattigdom

Eksempler på tiltak for å forebygge eller dempe konsekvensene av fattigdom

Det skjer mye godt arbeid i kommunene for å sikre inkludering av barn og unge på viktige sosiale arenaer. Det er et bredt spekter av tilbud, stor innsats og utfordringene knyttet til fattigdom i barnefamilier får stor oppmerksomhet.

Denne eksempelsamlingen viser frem et utvalg av tilbud i kommunal og frivillig regi for å inspirere flere kommuner til å sette i gang lignende tilbud. Ta gjerne kontakt med din kommune for å finne ut hvilke tilbud som finnes, og hvordan kommunen bruker disse for å sikre at alle barn og unge inkluderes og får et tilbud som passer dem.

Den primære målgruppen for tilbudene er barn og unge berørt av fattigdom, men flere tilbud retter seg også mot deres familier/foreldre og andre barn og unge utenfor denne målgruppen. Tilbudene er av ulikt omfang og karakter og har overføringsverdi til andre kommuner uavhengig av størrelse og geografisk beliggenhet.

Ferietilbud for barn og ungdom
Ferietiltak for familier
Fritid og kultur
Jobbtilbud
Aktivitetskort
Utlånssentral
Hjelp til deltakelse og dekning av utgifter

 

Oversikt over tilskuddsordninger

Oversikt over tilskuddsordninger

Tilskudd er ett av flere virkemidler det offentlige har for å gi et tilbud til målgrupper, sikre drift av frivillige organisasjoner og til gjennomføring av prioriterte mål. Gjennom flere ulike tilskuddsordninger gis barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg i samfunnet. Det legges til rette for økt deltakelse og bedre levekår ved tilskudd til utsatte barn og ungdom. Tilskuddsordningene i denne oversikten er sortert under seks av de syv innsatsområdene definert i regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom (2015-2017).

Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier
Gjennomføring av utdanningsløp – barnehage og skole
Deltakelse og inkludering
Et godt helsetilbud for alle barn og unge
Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre
Ansvars- og kompetansedeling: Stat, kommune og frivillig sektor
Andre relevante tilskuddsordninger