For de fleste foreldrene er terskelen høy for å ta kontakt. Mange sier at de:

• sliter med skyld eller skam
• opplever at de ikke fortjener å få hjelp
• har dårlige opplevelser med offentlige hjelpeinstanser

Noen foreldre kan utrykke seg med sinne, og i sterke ordelag. Det kan være utfordrende for deg som møter dem. Ofte handler dette om frustrasjon knyttet til opplevelsen av maktesløshet i en veldig vanskelig livssituasjon.

"Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Jeg følte ingen kunne hjelpe meg. Jeg hadde ingen forventninger. Jeg kjørte og leverte gutten i fosterhjemmet... Det var liksom alt på en gang, så jeg vet ikke hva som fikk meg til å ringe. Jeg følte ikke jeg var klar, men igjen så følte jeg meg så alene". (Sitat fra forelder)

Siden det er mye skam knyttet til det å bli fratatt omsorgen for barn, kan det være vanskelig for denne gruppen foreldre å fortelle hvilken situasjon de er i. Det er derfor viktig at dere som jobber i ekspedisjonen stiller spørsmål som kan fange opp om den som ringer har barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.

Forslag til formuleringer du kan bruke:

For at du skal få best mulig hjelp, er vi nødt til å stille noen spørsmål:

• Hva er ditt navn, adresse osv.? (personalia)
• Har du barn under 18 år?
• Hvor bor barnet/barna dine?

Hvis svaret er hos en av foreldrene, er de ikke i målgruppa for denne veilederen.

Hvis svaret er at barnet bor hos andre, kan du spørre om barnevernet er involvert. Hvis svaret er ja, er den som ringer sannsynligvis i målgruppen for denne veilederen, og bør få snakke med terapeut så snart som mulig. Hovedregelen er at foreldrene skal få kontakt umiddelbart eller bli oppringt senere samme dag.

Opplever du at forelderen er i akutt krise, er det viktig at du holder kontakten med vedkommende til en terapeut eller andre hjelpeinstanser overtar.

• Vis forståelse ved å anerkjenne den vanskelige situasjonen de er i og at de har tatt kontakt med familievernet. Dette kan roe ned ved at de opplever seg forstått og tatt på alvor.
• Avgrens samtalen ved å informere om at de skal få snakke med en terapeut så snart som mulig.
• Dersom samtalen oppleves ekstra krevende for deg bør du be om en debrifingssamtale i etterkant.

Spørsmålene og tilbakemeldingene under er ikke tenkt som en manual, men som forslag og til inspirasjon.

Forslag til ting du kan si:

• Så fint at du ringer, jeg vet at mange synes det er vanskelig å ta kontakt. Hvordan var det for deg?
• Hva kan jeg hjelpe deg med, eller hvordan kan jeg være til nytte for deg?

Mange foreldre vet ikke hva de har behov for, bortsett fra at de kjenner at de har det vanskelig og trenger noen å snakke med. Bekreft situasjonen de er i, og tilby dem en samtale ansikt til ansikt for å finne mer ut av hva som kan være nyttig for dem.

Forslag til ting du kan si:

• Jeg forstår godt at du har behov for å snakke med noen. Det er en vond situasjon å være i. Vi setter opp en avtale, så finner vi sammen ut av hva som kan være nyttig for deg.
• Det er ikke lett å vite hva man trenger når man er i en så vanskelig situasjon som du er i nå. Mange strever etter at barnet har flyttet ut av hjemmet, og trenger å ha noen å snakke med for å få ut frustrasjon, eller for å få ryddet litt i alle tankene og følelsene.

Finn tid og sted for et møte. En del foreldre gruer seg for å gå inn på offentlige kontor og noen sliter med angst. Ta hensyn til hvilke ønsker forelderen har. Tilby å møte forelderen et annet sted enn på kontoret hvis dette er noe forelderen ønsker, for eksempel

• utenfor inngangen til familievernkontoret
• i resepsjonen
• på en kafé
• en arena der forelderen er kjent og trygg

Forslag til ting du kan si:

• Jeg har kontor i ..... hvordan er det for deg å komme hit?
• Vi kan møtes på mitt kontor dersom det er greit for deg. Eller vil du heller møtes et annet sted?
• Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å sitte på venteværelset. Vi kan finne en annen løsning.
• Noen ganger synes folk som kommer hit at det er greit å møtes utenfor, på en kafé eller noe sånt. Er det et sted i nærheten som ville være ok for deg å møtes på?
• Du kan ringe/sende SMS/mail når du er utenfor, så kommer jeg og henter deg.

Informerer foreldrene om at familievernkontoret ikke er en del av barnevernstjenesten. Husk at navnene «barnevern» og «familievern» er ganske like og kan forveksles. Noen foreldre ønsker også å få vite hvordan kontakten mellom familievernkontoret og barnevernstjenesten er når det gjelder taushetsplikt, innsyn i journaler og lignende.

Hvis den som ringer er i krise, kan det være vanskelig for hun eller ham å ta imot informasjon. Da bør du vente med å gi forelderen informasjon til du møter ham eller henne ansikt til ansikt.

Forslag til ting du kan si:

• Mange lurer på hva som er forskjellen på tilbudet fra familievernkontoret og barnevernstjenesten, og hvordan vi samarbeider. Er dette noe du har behov for informasjon om?
• De viktigste forskjellene mellom barnevernstjenesten og familievernkontoret er at vi er et frivillig tilbud, og at det er de som kommer hit som bestemmer hva vi skal snakke om.
• Familievernkontoret har ikke makt til å endre på beslutninger barneverntjenesten og fylkesnemnda har tatt, f.eks. når det gjelder hvor barnet skal bo eller samvær.
• Vi som jobber på familievernkontoret har taushetsplikt..
• Barnevernstjenesten kan be om informasjon i forbindelse med en undersøkelsessak eller når saken skal opp i retten. Da vil vi gi skriftlig informasjon, men vi vil gjennomgå det vi har skrevet med deg før det sendes.
• Vi er også pålagt å gi beskjed til barnevernstjenesten hvis du forteller noe som gjør oss bekymret for barna dine.
• Den eneste gangen vi forteller noe til barnevernstjenesten uten å snakke med foreldrene først, er hvis vi får vite om vold eller overgrep mot barna.