< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Barnevernsforeldre: Oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon

Barnevernets ansvar

Barnevernets ansvar

Barnevernets ansvar

Etter en omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten en selvstendig plikt til å følge opp barnets foreldre.

Følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse
Følg opp foreldre etter en frivillig flytting
Legg til rette for godt samarbeid med foreldrene
Samtykke
Foreldrenes medvirkning
Videreformidle tilbud fra andre hjelpeinstanser
Legg til rette for best mulig samvær mellom foreldre og barn
Sist faglig oppdatert 22. januar 2019
Familievernets oppfølging

Foreldrenes første kontakt med familievernet

Foreldrenes første kontakt med familievernet
Første henvendelse til ekspedisjonen
Første telefonsamtale med terapeut
Sist faglig oppdatert 06. april 2018

Første møtet med terapeuten

Første møtet med terapeuten
Slik kan du skape et godt møte
Slik kan du gjennomføre det første møtet med foreldrene
Det første møtet med minoritetsfamilier
Er foreldrene i krise og har behov for akutt hjelp?
Sist faglig oppdatert 16. august 2019

Temaer og tilnærminger i individuelle samtaler

Temaer og tilnærminger i individuelle samtaler
Behov for en samtalepartner
Behov for å forstå hvorfor barnet er blitt flyttet
Bearbeide vanskelige følelser
Samvær med barnet
Samarbeid med barnevernet
Ønske om personlig utvikling
Hjelp til å forsone seg med at barnet bor i fosterhjem eller på institusjon
Nettverks- og relasjonsarbeid
Foreldreveiledning og psykoedukasjon
Kunnskap om egne rettigheter
Ønske om støtte for å få barnet tilbake
Kultursensitiv praksis
Bruk av tolk
Hjelp i krise

Kurs og gruppetilbud

Kurs og gruppetilbud

For mange foreldre med barn i fosterhjem og institusjon, er det viktig å snakke med andre foreldre i samme situasjon. Kurs og grupper kan derfor være gode tilbud for disse foreldrene.

Mange foreldre med barn i fosterhjem og institusjon kan oppleve at det er godt å møte andre foreldre i samme situasjon, som de kan dele erfaringer med. Det er mange som strever med ensomhet og har behov for mer sosialt samvær. Legg til rette for at foreldrene kan møte andre, for eksempel på familievernkontoret.

"Respekten, omsorgen og kjærligheten fra denne gjengen klarte å trenge seg igjennom den muren jeg hadde bygget for å beskytte meg selv. En mur fagpersoner kun hadde hjelpt meg med å bygge høyere og kraftigere revnet i ett rom foran en liten gruppe mennesker som på sett og vis kjente smerten min. Dem hadde alle kjent på den selv..." (Sitat fra forelder)
Kurs, temakvelder og samtalegrupper
Hovedtypene av gruppetilbud som brukes i familievernet:
Forskning på gruppetilbud
Vil du starte en gruppe?

 

 

KOR - verktøy for brukermedvirkning

KOR - verktøy for brukermedvirkning

KOR er et verktøy for brukermedvirkning som benyttes i familievernet. Bruk av KOR kan bidra til foreldrene får den oppfølgingen de har behov for. 

KOR gir bedre terapi
Utfordringer med KOR

Derfor er det viktig å følge opp foreldre med barn i fosterhjem og institusjon

Derfor er det viktig å følge opp foreldre med barn i fosterhjem og institusjon
Barnets beste
Barn bekymrer seg for foreldrene
Foreldrene er fortsatt viktige for barna
Mange barn flytter hjem igjen
Foreldrene har rett til hjelp når de opplever krise

 

Kilde: Falch- Eriksen 2016

Sist faglig oppdatert 26. september 2018

Familievernets spisskompetansemiljø og ressursmiljøer

Familievernets spisskompetansemiljø og ressursmiljøer

Det er opprettet regionale ressursmiljøer i familievernet for oppfølgingen av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon. Ressursmiljøene har en veiledningsfunksjon ovenfor familievernkontorene i sin region, og skal bistå med opplæring, kompetanseoverføring, regional koordinering og oppfølging av beste praksis.

Ressursmiljøene får opplæring og veiledning av Spisskompetansemiljøet, som har nasjonalt ansvar for implementering, opplæring, kvalitetssikring og veiledning av faglig standardisert praksis i etaten.

Spisskompetansemiljøet
Sist faglig oppdatert 12. desember 2019
Hvem er foreldrene?

Hvem er foreldrene?

Hvem er foreldrene?

Det er store individuelle variasjoner mellom foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine, men mange har utfordringer på flere områder.

Foreldrenes utfordringer
Mange har hatt en vanskelig barndom
Hva gjør omsorgsovertakelsen med foreldrene?
Foreldre med innvandrerbakgrunn
Hvor mange foreldre er fratatt omsorgen?
Sist faglig oppdatert 06. april 2018
Samarbeid og rollefordeling mellom barnevern og familievern

Taushetsplikt, opplysningsplikt og meldeplikt

Taushetsplikt, opplysningsplikt og meldeplikt

Taushetsplikt er en plikt til å

  • tie om bestemte forhold
  • hindre at uvedkommende får innsyn i slike forhold

Opplysninger som er taushetsbelagte skal i utgangspunktet ikke være tilgjengelige for andre enn den personen som mottar opplysningene. Taushetsplikten er begrunnet i hensynet til personlig integritet og personvern, samt tillitsforholdet mellom den enkelte og barnevernstjenesten eller familievernet. Taushetsplikten gjelder alle opplysninger om noens personlige forhold som har blitt mottatt i forbindelse med tjenesten eller arbeidet, og er hjemlet både i forvaltningsloven, barnevernloven og familievernkontorloven.

Taushetsplikt for barnevernstjenesten
Taushetsplikt for familievernet
Unntak fra taushetsplikten
Familievernet har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten
Barnevernstjenesten kan pålegge familievernet å utlevere informasjon
Sist faglig oppdatert 16. april 2018

Rekruttering fra barnevernet til familievernet

Rekruttering fra barnevernet til familievernet

Barnevernstjenesten er den eneste instansen som kommer i kontakt med alle foreldre som har barn i fosterhjem og institusjon. Det er viktig at barnevernstjenesten informerer foreldre om familievernets tilbud.

Foreldre flest kommer ikke til familievernet
Barnevernet må fortelle om familievernets tilbud
Lag rutiner for informasjon om familievernets tilbud
Hvordan samarbeide om rekruttering til familievernet?
Utfordringer knyttet til rekruttering gjennom barneverntjenesten
Sist faglig oppdatert 15. mars 2018

Legg til rette for samarbeid

Legg til rette for samarbeid

Familievernet og barnevernstjenesten har ulike roller og ulikt utgangspunkt for å følge opp foreldre som er fratatt omsorgen. Arbeidet i de to tjenestene vil likevel grense opp til hverandre, og noen ganger også overlappe hverandre. Derfor er det viktig at barnevernstjenesten og familievernet samarbeider.

Det kan være nyttig å etablere møtepunkter eller samarbeidsfora der ansatte i de to tjenestene kan bli kjent med hverandre og hverandres arbeid. Det er mange ansatte i familievernet som ikke kjenner til hvordan barnevernet jobber- og motsatt. Kjennskap og tillit er viktig når det kommer vanskelige enkeltsaker, for eksempel når familievernet får saker der klientene er i konflikt med barnevernstjenesten.

Barnevernstjenestene kan oppnevne en kontaktperson for familievernet
Familievernkontorene kan invitere barnevernstjenesten til samarbeidsmøter
Familievernkontoret kan invitere seg selv til møte hos kommunen/ barnevernstjenesten
Sist faglig oppdatert 15. mars 2018

Rollefordeling mellom familievernet og barnevernet

Rollefordeling mellom familievernet og barnevernet
Barnevernet
Familievernet
Sist faglig oppdatert 06. april 2018
Andre tilbud fra offentlige instanser og frivillige aktører

Andre tilbud fra offentlige instanser og frivillige aktører

Andre tilbud fra offentlige instanser og frivillige aktører

Undersøk om foreldrene får adekvat hjelp med problemene sine og om det kan være aktuelt med et samarbeid med andre instanser.

Dersom du mener at foreldrene ikke mottar den hjelpen de har behov for, kan du informere foreldrene om aktuelle tilbud og hvordan de kan få tilgang til hjelpen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å være med som støtteperson når foreldrene skal i møte med andre offentlige instanser.

Ved behov for helsehjelp
Ved levekårsutfordringer
Tilbud fra frivillige aktører
Landsdekkende og regionale tilbud
Sist faglig oppdatert 27. desember 2018
Juridisk grunnlag for plassering av barn utenfor hjemmet

Juridisk grunnlag for plassering av barn utenfor hjemmet

Juridisk grunnlag for plassering av barn utenfor hjemmet

Barn kan plasseres utenfor hjemmet, enten frivillig eller med tvang. Det vanligste er at flyttinger er planlagt, men i en del saker må det skje som en hasteflytting.

De fleste flyttinger er planlagt
Hvilke lovhjemler gjelder når barn blir flyttet ut av hjemmet?
Sist faglig oppdatert 15. mars 2018