Systematisk kartlegging og samarbeid på tvers

En TIBIR-kartlegger er en fagperson som kommer i kontakt med barn og familier. Målet med å ha kartleggere i kommunen er å utvikle en helhetlig tiltakskjede hvor systematisk kartlegging legger grunnlaget for valg tjenestetilbud.

Sandefjord kommune

I dette intervjuet kan du lese mer om hvordan Sandefjord kommune arbeider med kartlegging, og hvorfor det er en viktig del av TIBIR-arbeidet til kommunen.

Sandefjord kommune er en av kommunene i Vestfold med 66 758 innbyggere, det er 58 barnehager, 21 barneskoler og 6 ungdomskoler i kommunen.

Therese Holm, har vært TIBIR-koordinator siden juni 2020. Hun begynte i å jobbe i kommunen og barnevernstjenesten i 2002, og nå jobber hun i Psykisk helse barn og unge (PHBU), i seksjon helse og oppvekst. Der er hun ansatt som PMTO-terapeut og fagkoordinator. Rollen som TIBIR-koordinator er en del av stillingen.

Vi tok en prat med Therese.

Hva er målet med å ha kartleggere i Sandefjord?

–Målet er å komme tidlige inn, hjelpe familiene før utfordringene blir for store og gi riktig tilbud. Et annet mål er å treffe enda bedre med tilbudet familiene får. Det er mange forskjellige tilbud i kommunen, og TIBIR er ikke svaret på alt.

At kommunene jobber med å komme tidlige inn betyr at de ønsker å oppdage 3- og 4- åringene som trenger hjelp. Det krever en kontinuerlig jobbing i kommunen. TIBIR- koordinator deltar blant annet på avdelingsmøter på helsestasjonene for å holde dette oppe. De har oppdaget at informasjonen og kunnskap rundt kartlegging og øvrige TIBIR-moduler er ferskvare. I Sandefjord tenker vi, at jo flere kartleggere det er på helsestasjon jo bedre er det, og dermed er det større mulighet for at familiene bli oppdaget tidlig.

Målet er å komme tidlige inn, hjelpe familiene før utfordringene blir for store og gi riktig tilbud. Et annet mål er å treffe enda bedre med tilbudet familiene får. Det er mange forskjellige tilbud i kommunen, og TIBIR er ikke svaret på alt.

Hvor jobber kartleggerne?

–Kartleggerne i Sandefjord jobber i skolehelsetjenesten og på helsestasjonen i kommunen. Tre av PMTO-terapeutene er også kartleggere, de jobber i PHBU.

Hvor mange kartleggere har dere?

–Sandefjord har 17 kartleggere, og fire nye skal på kurs våren 2026. TIBIR-koordinator ønsker seg enda flere på helsestasjonen når det settes i gang ny opplæring i 2027.

Rekrutterer dere flere ved behov?

–Ja, det gjør vi. men det er en forutsetning at TIBIR-koordinator har god dialog med lederne på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Alle helsestasjonene og distriktene er enige om at de skal ha kartleggere, og gjerne flere enn én. Kommunene har gode rutiner på dette, så de trenger ikke jobbe med rekrutering for å holde antallet oppe.

Hvordan ivaretar dere kartleggerne og hvordan følger dere dem opp?

–I Sandefjord jobber det 70 helsesykepleiere fordelt på skole og helsestasjon for barn og unge. Kartleggerne følges opp på flere måter i kommunen. Etablering av TIBIR- kartleggingsteam t i kommunene er en måte de følges opp på. Videre har TIBIR- koordinator og PMTO-terapeutene jevnlig kontakt med dem. Kartleggere som også er TIBIR-foreldrerådgivere eller PMTO-terapeuter deltar på veiledningsgrupper som en del av kvalitetssikringen for disse utøverne. Alle kartleggerne deltar også på årlige fagsamlinger for aller TIBIR-utøvere i kommunen.

Vi bruker fagsystemene og Teams-områder for å ivareta oppfølgingen av kartleggerne. Alle TIBIR-utøvere, inkludert kartleggerne, har tilgang til et Teams-område hvor alt materiell og informasjon om TIBIR ligger samlet. I tillegg har kartleggerne som er helsesykepleiere egne rutiner i deres saksbehandlingsprogram, HsPro.

Klarer dere å oppdage familiene tidlig nok?

–Det jobber vi kontinuerlig med, men vi er ikke gode nok enda. Dette krever både tid og ressurser fra oss. Henvisningene kommer tidligere når vi har søkelys på det, og når vi har en holdning om at all informasjon er ferskvare.

Organisering av kartlegging i Sandefjord kommune?

–Noen kartleggere i Sandefjord har flere roller i TBIR, andre er kun kartlegger. Vi har erfart at det kan være nyttig å være både TIBIR-foreldrerådgiver og kartlegger. Da har vi mer kunnskap om intervensjonen og et bredere fokus i kartleggingen.

Alle helsesykepleiere i kommunen har fått opplæring slik at de kan stille de to innledende spørsmålene i kartleggingen som handler om opplevelsen av å være foresatte på 2- og 4-års kontrollen. Rutinene beskriver videre gangen i karleggingen, og i Sandefjord har vi gode rutiner.

Kommunen jobber også med å få disse rutinene inn i 1. klasse samtalene som foreldre og barnet har på skolen med helsesykepleier.

Rutinemessig stiller alle helsesykepleiere de to innledende spørsmålene. Når helsesykepleier eller familien er bekymret vil familiene bli spurt om de ønsker en videre kartlegging av en kartlegger. Informasjon som har kommet fram blir dokumentert i HsPro. Både karleggere og TIBIR-foreldrerådgivere jobber på tvers i kommunen. Dette er det gode rutiner på.

TIBIR-kartleggings team i Sandefjord

–TIBIR-kartleggingsteamet består av TIBIR-kartleggere og TIBIR-koordinator som møtes hver tredje uke på den digitale plattformen, Whereby. De som har kartlagt saker deltar alltid. I tillegg kan også andre TIBIR-karleggere delta. Koordinator opplever dette som et veldig effektivt og bra både faglig og for driften av TIBIR i kommunene.

Det er som regel en TIBIR-koordinator som leder dette møtet. Kartlegger går gjennom hva som er snakket om på kartleggingen og andre faktorer rundt familien. Ved behov, kan det også være drøftinger utenom disse møtene.

På møtet konkluderes det om familien har behov for et tilbud om en TIBIR-intervensjon, andre tiltak eller om det er behov for annen type hjelp. Blir det konkludert med TIBIR- intervensjon sender kartlegger dokumentasjonen til koordinator via HsPro. Er det en PMTO-sak blir saken overført til annet fagsystem. Ut fra inntaksmøtene er det koordinator som fordeler familiene til TIBIR-utøverne. TIBIR-koordinator har også ansvaret for å følge opp ventelisten.

Bør kommuner utdanne kartleggere?

–Ja, helt klart. Om målet er å identifisere tidlig nok og før sakene blir for vanskelige, er dette en stor fordel. Kartlegging er et godt verktøy for å kunne gi familiene rett hjelp.

Det er en stor fordel at de som møter mange familier i kommunene er karteleggere. Kartlegger i barnevernet er supert, men da har ofte familiene et stort behov for hjelp. Karleggere i barnehagene er kjempespennende, og de møter også familiene tidlig. At vi i Sandefjord har prioritert helsesykepleierne er en veldig god løsning for oss. De møter familiene tidlig, og de følger barnet fra det har blitt født. TIBIR i Sandefjord hadde ikke vært så bra uten kartleggere. Vi er mer «treffsikre» nå, og måten vi har organisert oss på gjør at vi alle lærer og utvikler oss hele tiden.