Unik innsikt i et komplekst fagfelt

Kompetansestøtteteamet, bak fra venstre: Grethe Aaraas, Ragnhild F. Pahle, Katrine Skjønhaug, Jenny Nigg Andersson, Eili V. Falck, Marte Marie Aas, Glenn S. Dinh. Foran fra venstre: Shani A. Fallang, Anita Fjeld, Hanne Ramfjord Aakre. Fraværende: Turid Johansen, Ida Foss, Nina Johansen, Remy Rebero Habarurema

Kunnskapsbaserte tjenester

Kompetansestøtteteamet har siden 2021 dokumentert brukerkunnskap fra over 500 evalueringer og nærmere 300 henvendelser ved ustabilitet eller risiko for uønsket flytting.

Det har gitt Bufetat en unik innsikt i hvordan fosterhjemstiltakene fungerer for barna og hvordan fosterhjemmene mestrer oppdragene vi har gitt dem.

I nært samarbeid med barnevernstjenestene, bistår fosterhjemstjenesten i Region øst med faglige anbefalinger og sammen justerer de tiltakene etter barnas behov. Kompetansestøtteteamet skal ha et systemisk blikk i møtene.

- Vår erfaring er at alle i fosterhjemmet må få støtte i sin nye tilværelse for å lykkes. Det gjelder både fosterforeldrene og deres biologiske barn, fosterbarna og deres foreldre, sier Katrine Skjønhaug, teamleder i kompetansestøtteteamet i fosterhjemstjenesten Region øst.

Rapporteringen for 2025 indikerer høy aktivitet, med 100 gjennomførte evalueringer og 127 bistandssaker i samarbeid med kommunene. Dette betyr innsamling av en mengde kvalitative og kvantitative data. - Ved at vi dokumenterer aktivitet, måloppnåelse og læringspunkter fra både evalueringer og bistandssaker, kan vi raskt hente ut både tall og læring. Dette kan vi bruke inn i eget utviklingsarbeid, forklarer teamlederen.

- Det vi lærer i møte med barn, foreldre, fosterhjem og kommuner gir viktige føringer for utvikling av tjenestene våre, og da blir vi mer treffsikre i tilbudet, forteller hun videre. Vi kaller det «You said, we did»: dere fortalte oss dette, og da gjorde vi dette.

For eksempel har flere fosterforeldre fortalt om utfordringer i parforholdet etter at barnet flyttet inn. Vi banket på døra til Familievernkontoret på Nedre Romerike, og deretter fikk flere rådgivere opplæring og sertifisering i familievernets samlivskurs (bufferkurs). Fosterhjemstjenesten tilbyr nå samlivskurs tilpasset fosterforeldrene: Kurs i samliv for fosterforeldre | Bufdir. Kursene blir raskt fylt opp og vi får svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. - Det viser at vi treffer! Og så er det så inspirerende å bli møtt med velvilje og positivitet når man har ideer, sier Katrine, som takker familievernkontoret som delte både kunnskap og ressurser for å få på plass et slikt tilbud.

Godt samarbeid med kommunene

Katrine er ydmyk og takknemlig for at kompetansestøtteteamet har et godt samarbeid med samtlige 79 kommuner i region øst. Det er en økende tendens at kommunene henvender seg for hjelp og støtte. Etter fire år i drift, begynner mange av kommunene å bli godt kjente med teamet, og det senker naturlig nok terskelen for å ta kontakt.

- Sammen med fosterforeldrene og kommunen, vurderer vi hvorvidt barnet har hatt en positiv utvikling etter innflytting. Vi ser at fosterhjemstiltakene i stor grad fungerer. Det er første gang i Region øst at denne kunnskapen blir dokumentert så systematisk. Alle barn vi kjenner til som har flyttet i fosterhjem, får tilbud om evaluering. Da involveres kommunene, fosterhjemmene og deres biologiske barn, fosterbarnet og deres biologiske foreldre. Vi ser at møtene har en forebyggende effekt, forteller Katrine.

Det har imidlertid tatt litt tid å bygge opp denne tilliten. - Når man utvikler noe nytt, tar det tid å finne formen på godt samarbeidet. Her har vi jobbet tett sammen, prøvd og feilet. Nå opplever jeg i all hovedsak at kommunene våre er fornøyde, og ikke minst er det veldig mange fosterhjem som er glade for at vi i tjenestene samarbeider bedre, forteller Katrine.

Skreddersøm og rask responstid

En viktig suksessfaktor for fornøyde kommuner og fosterhjem, er responstid.

Kompetansestøtteteamet består av 13 dedikerte rådgivere som reiser på oppdrag i hele regionen – med rask responstid – ved behov.

- Den raskeste responstida vi har opplevd, var på 25 min fra vi fikk forespørsel, til en av våre rådgivere stilte i møte sammen med barnevernstjenesten og en fortvilet fostermor, forteller Katrine. Hun understreker at teamet ikke skal fungere som noen akutt-tjeneste, men at det samtidig skal være lett å få kontakt. - Når kommunen eller andre først tar kontakt, haster det gjerne litt. Ved å være tilgjengelige på denne måten, blir Bufetat en bedre og mer relevant samarbeidspart for kommunal barneverntjeneste.

Både kommuner, inntak, fosterforeldre eller andre kan ta kontakt med regionens kompetansestøtteteam dersom de er bekymret for stabiliteten i fosterhjemmet - uten å fylle ut et henvisningskjema. Det tilbys raskt en kartleggingssamtale for å identifisere risiko og beskyttelsesfaktorer etter “kunnskapsmodellen barnets behov i sentrum”. Typiske risikofaktorer kan være dårlig kommunikasjon og lite samarbeid, for lite støtte til fosterfamilien eller samlivsproblemer. Ofte er det behov for kompetanse tilpasset barnets behov og fosterfamilien kan tilbys ulike videreopplæringskurs i fosterhjemstjenesten: Fosterhjemstjenesten, Region øst | Bufdir. Her finnes det også et eget tilbud til fosterforeldrenes biologiske barn.

Kompetansestøttetilbudet omfatter ikke ferdige tiltakspakker, men skreddersyr heller tiltak sammen med kommunen. Det kan være at barnet har rettigheter etter helse- og omsorgslovgivningen og at det er behov for en barnekoordinator, eller at det er behov for familiesamtaler med fokus på psykisk helse.

- Vi samarbeider ofte med skole og barnehager og kan gi tilpasset opplæring til laget rundt barnet, sier Katrine.

Helhetlig Bufetat

Bufetat er en stor organisasjon med bred kompetanse rundt barn og familier. Kompetansestøtteteamet samarbeider tett med flere enheter for å skape stabilitet i barnas livsløp; familievernet, beredskapshjems avdelingene, spesialiserte fosterhjem, institusjonene og inntak.

- Vi opplever at mange både er nysgjerrige og ser nytten av arbeidet vårt. Riktig kompetanse til det enkelte barn er blitt en viktig suksessfaktor. Her kan vi supplere kommunene og vi fremstår som et mer helhetlig Bufetat med åpne dører, sier Katrine.

Kompetanseheving – også for kommunene

- Det vi lærer, skal komme alle kommunene til gode. Ved å dele kunnskap, håper vi at forskjellene mellom kommune skal bli mindre, forteller Katrine engasjert.

En slik kunnskapsdeling var målet til initiativtakerne, som etablerte kompetansestøtteteamet i 2021. Katrine legger ikke skjul på at det er store forskjeller mellom kommunene i regionen. Det handler både om størrelse og eget tiltaksapparat, om strategi og ressurser. Fosterhjemstjenesten lærer mye av samarbeidet med de ulike kommunene. Hva de trenger og ønsker seg, hvordan de opplever at opplæringen til fosterforeldre er, og på hvilke områder de ønsker at Bufetat skal bidra mer.

Medvirkning, ikke bare til sjekklista

Det er et mantra i kompetansestøtteteamet at «alle skal med» og de strekker seg langt for å sikre medvirkning. Læringspunktene fra fjoråret viser at kommunikasjon er et nøkkelord. Både for fosterfamilier, barn, og foreldre. Alle ønsker seg god informasjon – gjerne mer enn det offentlige tror de trenger. Alle ønsker å bli snakket med og lyttet til.

- Det fineste jeg vet, er når det er rom for å sette seg sammen, hele gjengen, og drøfte hvordan det går med barnet i fosterhjemmet, sier Katrine. Hun har opplevd flere slike møter og synes det er optimalt. Da får alle taletid, den samme informasjonen, og fosterbarnet ser at egne foreldre også får sitte rundt bordet og mene noe. Selv om ikke dette lar seg gjøre i alle saker, handler det om å skape gode menneskemøter. Vi blir en nøytral tredjepart, som både leder og skriver fra møtene, sier Katrine.

"Fortell oss hva som skjer”

Stemmene til barna var tydelige; “fortell oss hva som skjer.” Læringspunktene fra 2025 understreker viktigheten av at barna har behov for trygghet, tid til omstilling og tydelig informasjon om hva som skjer og hvorfor. Foreldrene ønsket seg mer respekt, åpenhet og støtte gjennom hele prosessen. Fosterforeldre ønsket seg tett oppfølging, relevant kompetanse, realistiske forventninger og en styrket informasjonsflyt – både før, under og etter at barnet hadde flyttet inn.

På systemnivå viste læringspunktene at fosterhjemstjenesten og barnevernstjenestene har godt av å styrke samarbeidet, utnytte hverandres kompetanse for å sikre mer helhetlige og forutsigbare prosesser. Dette gjelder blant annet behovet for grundige kartlegginger før innflytting, bedre støtte til familier i slekt- og nettverksplasseringer, og tydeligere rolleavklaringer for å unngå misforståelser og uforutsigbarhet. Noen barnevernstjenester etterlyste bedre oppfølging av dem som venter på å bli fosterforeldre, mens noen fosterhjem ønsket seg enda mer fleksible opplæringstilbud og tekniske løsninger som forenkler informasjonsdeling.

Erfaringer fra både fosterhjem og barnevernstjenestene understrekte at trygghet og stabilitet oppstår når kommunikasjonen er god, informasjon er tilgjengelig og alle involverte parter opplever å bli sett, hørt og inkludert gjennom hele prosessen.

Nasjonal normering

I tråd med fosterhjemsmeldinga, Meld. St. 29 (2023-2024) “Fosterheim - ein trygg heim å bu I" skal kompetansestøtte være et tilbud i alle landets Bufetats regioner fra og med januar 2026: Meld. St. 29 (2023–2024). Det ble derfor en travel høst for Region øst, med trekkansvar for opplæring og implementering av kompetansestøttetilbudet.

- Det som gleder meg mest, er at barna nå skal få hjelp og bistand der de bor. Om en av våre kommuner har et barn som bor i fosterhjem i Tromsø, kan vi samarbeide tett med Region nord. Sånt arbeid skaper suksesshistorier, sier Katrine.

Katrine forteller at det var både interessant og lærerikt. – Regionene er ulike, både i organisering og geografi, så det har vært interessant å se hvordan de har rigget seg til for oppdraget. Det har også vært ordentlig givende å bli kjent med kompetansestøtterådgivere landet over. Kompetansestøtteteamet i region øst er kontinuerlig i kontakt med de andre regionene - både for å gi støtte i implementeringen, men også for å få innspill og kloke forslag basert på deres erfaringer.

- Sammen skal vi bidra til at alle barn i Norge nå skal få det samme tilbudet, og ikke minst at vi kan lære av de viktigste aktørene, de som bruker tjenestene våre, avslutter Katrine.