Solbakken: Utredning i en hverdag som ligner hjemme

Dersom barneverntjenesten vurderer at det er behov for en grundigere utredning av omsorgssituasjonen i saker med høy bekymring, kan de henvise familier til Solbakken barne- og familiesenter.

Der møter foreldrene et tverrfaglig team som også ser etter det som fungerer – og ikke bare det som er vanskelig.

Målet er å finne ut om barnet får god nok omsorg, og om foreldrene har det som trengs for å gi barnet en trygg oppvekst.

– Overordnet sett sier de fleste foreldre at det er bedre her enn de trodde, og mindre skummelt, sier Julie Rye-Holmboe, avdelingsleder ved Solbakken.

Leilighet, ukeplan og eget tempo

Når familier flytter inn på Solbakken, bor de i egne leiligheter med kjøkken, bad og stue. De handler mat, lager middag og har sine egne rutiner.

Hverdagen på senteret skal ligne på den de har hjemme.

– Vi banker på døra og inviteres inn – vi kommer ikke og går som vi vil. Mange tror at de skal være sammen med oss hele tiden, men det er ikke sånn det er.

– Vi kommer på avtalte tidspunkter, sier Rye-Holmboe.

Foreldre får en ukeplan, men det er også rom for fleksibilitet.

– Hvis de for eksempel har lyst på besøk en dag, kan vi justere tidspunkt for observasjon. Det er viktig at familiene får gjøre det som gir dem energi – enten det er å gå en trilletur, handle, slappe av eller se på Netflix.

Et team som ser hele bildet

Familiene får tett oppfølging fra et tverrfaglig team – ofte med psykolog som en del av teamet.

– Jeg har faglig ansvar i utredningene, og er med på å planlegge hva vi skal se på og hvilke metoder vi skal bruke. Jeg gjør observasjoner, har samtaler med foreldrene og vurderer hva ulike funn betyr for barnet og familien.

Det forteller sier psykolog Lisa Danielsen. Hun understreker at det er viktig å forstå hvordan psykiske vansker eller andre utfordringer faktisk påvirker hverdagen.

– Det er lite nyttig å vite at en forelder har en diagnose, hvis vi ikke forstår hvordan det påvirker omsorgen. Min jobb er å se hva det betyr i praksis: Hvordan fungerer forelderen, og hva trenger familien for å gi barnet trygghet og utviklingsmuligheter?

Samtaler og relasjoner

Danielsen følger familiene gjennom hele oppholdet, og er med i møter og samtaler underveis.

– Jeg opplever at mange foreldre setter pris på å bli hørt og tatt med i vurderingene.

Tilbakemeldingene til foreldrene skal være tydelige og respektfulle.

– Vi skal gi tilbakemeldinger, og noen ganger formidle bekymringer. Da er det viktig å vise at vi forstår helheten, og at vi lytter til foreldrene. Mange opplever det lettere å ta imot når vi knytter det til hva de selv har fortalt oss.

Vanlige liv i en uvanlig situasjon

Solbakken legger vekt på at oppholdet skal ligne på en vanlig hverdag, så langt det lar seg gjøre.

– Har barnet en barnehage i nærheten, forsøker vi å legge til rette for at det skal kunne gå dit deler av uka. Det gir kontinuitet og trygghet. Vi observerer gjerne henting og levering, eller samspill i barnehagen hvis det er relevant for saken, sier Rye-Holmboe.

Foreldrene kan være i jobb eller utdanning, men mange velger å ta permisjon eller bli sykmeldt under oppholdet.

– Det handler om å investere tid for å finne ut av hvordan man kan være foreldre på en god måte. Det er en langsiktig investering.

Alle familier er ulike

Solbakken tilpasser opplegget til hver enkelt sak. Det kan bety å jobbe med én forelder, begge sammen, eller begge hver for seg.

– Vi har hatt foreldre som har flyttet inn samtidig, men bodd i hver sin leilighet.

Andre ganger er det en besteforelder som er den viktigste omsorgspersonen.

– Vi har hatt bestemødre boende her. Hvis mormor lager middag hver dag hjemme, hvorfor skal vi skape noe kunstig her?

Fra bekymring til forståelse

Gjennom samtaler, metoder og observasjoner får teamet et helhetlig bilde av familien.

Danielsen har ansvar for å analysere og vurdere funnene, og sammen med teamet skrive en rapport som sendes til kommunen.

– Vi vet at beslutningene som tas i barnevernssaker har store konsekvenser. Derfor er det viktig at vurderingene er grundige, og at vi bidrar med kompetanse kommunene ofte ikke har internt, forteller psykologen.

Oppstart og medvirkning

– Når vi starter opp en sak, møter vi familien i et oppstartsmøte. Det kan være fordi de skal flytte inn her, eller fordi vi skal jobbe hjemme hos dem, sier Rye-Holmboe.

Møtet holdes som regel på senteret. Der får foreldrene informasjon om hva utredningen skal omfatte, og hvordan den gjennomføres.

– Vi kan ikke starte utredningen før foreldrene har fått god informasjon. De skal vite hva vi skal gjøre og hvorfor. Dette er et formelt møte der de møter teamet som skal følge dem opp, og der vi legger vekt på medvirkning.

Et samarbeid for barnets beste

Rye-Holmboe har forståelse for at det kan være vanskelig å samtykke til utredning. Derfor prøver hun å møte familiene med respekt og åpenhet.

– Jeg bruker å si at vi vet at dere ønsker det beste for barnet deres – og det gjør vi også. Derfor skal vi sammen se på om barnet får det det trenger for å utvikle seg.

Hun forteller at noen foreldre gjennom oppholdet ser nye sammenhenger i hverdagen.

– De sier: "Nå skjønner jeg hvorfor jeg blir stresset, og at det gjør barnet urolig." Det kan være starten på viktige endringer.

Vil du vite mer?

Solbakken barne- og familiesenter gir tilbud til familier med barn fra 0–6 år, og samarbeider med kommuner i hele Nord-Norge. Les mer på bufdir.no eller ta kontakt med senteret for å høre hva de kan bidra med.