Styrker hjelpen til voldsutsatte gjennom tettere samarbeid

Familievernet og krisesentrene gir ulike tilbud til familier som opplever vold i nære relasjoner.

Nå har de to instansene vært samlet rundt samme bord for å finne ut hvordan de kan sørge for at ingen faller mellom to stoler.

Et toårig prosjekt mellom familievern og krisesenter i Nord-Norge er nettopp avsluttet, og har resultert i en veileder med bedre rutiner, tettere samarbeid og mer dialog på tvers.

Felles rammer – ett mål

I prosjektgruppen deltok ansatte fra Norasenteret i Øst-Finnmark, Familievernkontoret i Øst-Finnmark, Tromsø familievernkontor, Krisesenteret for Tromsø og omegn, Helgeland krisesenter, Familievernkontoret i Mosjøen og RVTS Nord.

– Formålet med dette prosjektet er et bedre tjenestetilbud til familier med vold i nære relasjoner, forteller Anna Gundersen fra RVTS Nord.

RVTS er en faglig støttespiller for krisesentrene, og hadde også en sentral rolle i prosjektet med Gundersen som prosjektleder.

Prosjektet var satt til å vare i tidsrommet 2024 – 2025, hvor man arbeidet etter tre mål:

• God kjennskap til hverandres tjenestetilbud og mandat
• Utarbeide samarbeidsrutiner for samarbeid mellom krisesenter og familievern i Region nord
• Skape en samarbeidsarena for ansatte i de ulike tjenestene med et årshjul

– For å få til dette samarbeidet måtte vi ha kunnskap om hverandres mandat. Både for oss ansatte, og for å kunne gi riktig informasjon til brukere, sier Ellen Lundestad, enhetsleder ved Familievernkontoret i Mosjøen.

Fagdag for å starte arbeidet lokalt

Prosjektgruppa inviterte de resterende familievernkontorene og krisesentrene til en felles fagdag i starten av mars.

Kontorer og sentre som holder til samme sted, møttes fysisk for å bli bedre kjent. Derfra koblet de seg på et felles digitalt møte for hele Nord-Norge.

– Det er veldig bra å møtes fysisk på denne måten, forteller Lundestad.

Det var også lagt opp til gruppeoppgaver for å få i gang dialog om lokalt samarbeid. Først diskuterte deltakerne forventninger og hva som fungerer i dag. Senere handlet det om hva som skal prioriteres i 2026.

– Nå er det viktig at man lokalt lager seg en arena for samarbeid, blir godt kjent og snakker sammen om hvordan de skal få til et godt og trygt samarbeid – med et framoverfokus, sier Anna Gundersen i RVTS Nord.

Noen lokasjoner har allerede tatt tak i dette.

Gode erfaringer fra Øst-Finnmark

I Kirkenes er samarbeidet mellom Familievernkontoret i Øst-Finnmark og Norasenteret allerede i gang.

– Vi var heldige og hadde et godt utgangspunkt, siden vi kjente hverandre fra før, sier Jan Helge Strøm, leder ved Familievernkontoret i Øst-Finnmark.

Nå har de begynt å lage en mer fast avtale om samarbeid.

– Det startet med at vi møttes og la ned premisser for samarbeidet, hvordan vi ville ha det og hva som ville danne et trygt samarbeid.

Nå følger flere lokasjoner deres eksempler, og lager egne lokale samarbeidssamtaler og møtepunkt for å holde seg oppdatert på hverandres arbeid.

En veileder for bedre samhandling

For å bidra til et helhetlig og koordinert hjelpetilbud, har prosjektgruppa laget en felles veileder.

Veilederen løfter fram fire viktige tema:

1. Mekling ved vold og ujevne maktforhold
2. Barns situasjon og oppfølging
3. Informasjon og veiledning til brukere
4. Taushetsplikt, journalføring og tolk

Den beskriver også likheter og forskjeller mellom tjenestene, og peker på hvorfor samarbeid er viktig:

• Brukere har komplekse behov
• Foreldresamarbeid fortsetter etter brudd
• Tjenestene kan stille ulike krav
• Samordning gir tryggere og bedre oppfølging

– Vi har laget denne veilederen for familievernkontorene og krisesentrene, og nå er neste steg at dette samarbeidet skal utvikles videre lokalt mellom kontor og senter ut fra hvor de står i samhandling i dag, forklarte Lundestad på fagdagen.

Anna Gundersen i RVTS Nord mener veilederen vil danne et bra grunnlag for gode samarbeid rundt om i landsdelen, men minner om at samarbeid hele tiden er ferskvare og må pleies.

– Man må holde samarbeidet varmt, for ansatte slutter og nye kommer til. Man trenger en felles arena for å drøfte saker og fag, og ikke minst evaluere samarbeidet jevnlig for å eventuelt justere.