Når utfordringene hjemme blir store, kan MST være til hjelp

Mange foreldre gjør alt de kan for å hjelpe ungdommen sin, men opplever at det de prøver, ikke fører fram. Konfliktene kan bli større, bekymringene flere og hverdagen mer krevende.

Da kan Multisystemisk terapi (MST) være et aktuelt tilbud. MST er en intensiv behandling for familier med ungdom mellom 12 og 18 år som har alvorlige utfordringer med atferd.

– Ungdommene vi møter har ofte alvorlige og sammensatte utfordringer som påvirker flere områder i hverdagen. Det kan for eksempel være store konflikter hjemme, skolefravær eller andre utfordringer på skolen, kriminalitet, rus og negativ påvirkning fra venner.

Det forteller Cathrine Varem, enhetsleder for MST i Mo i Rana. Bufetat, region nord har tre MST-team, i Mo i Rana, Bodø og Tromsø.

– Målet med MST er å styrke foreldrenes mulighet til å hjelpe ungdommen med å snu negativ utvikling og bidra til å skape varige endringer.

Ikke vent til alt annet er prøvd

MST kan være aktuelt når en ungdom har store konflikter hjemme eller i omgivelsene rundt seg, men også for ungdom som bor i fosterhjem, eller som skal flytte hjem etter et opphold på institusjon.

Varem er opptatt av at kommunene ikke må vente for lenge med å vurdere MST.

– Kommunen bør begynne å vurdere MST når ungdommens utfordringer har blitt så omfattende at det er behov for intensiv og helhetlig hjelp, særlig når man ser at utfordringene er på flere områder i ungdommens liv.

– Det er viktig å tenke MST tidlig nok, og man må ikke vente til alt annet er prøvd og det er fare for at ungdommen blir plassert utenfor hjemmet.

Målet er at ungdommen skal kunne bo hjemme og ha en bedre hverdag med familie, venner og skole.

Hjelpen kommer hjem til familien

Noe av det som er unikt med MST, er at hjelpen tilpasses familiens hverdag og behov.

– Det som særlig skiller MST fra andre hjelpetiltak, er intensiteten, tilgjengeligheten og at MST-terapeuten møter familien der de er – hjemme, på skolen og på andre arenaer ungdommen ferdes.

Behandlingen varer vanligvis fra tre til fem måneder. I denne tiden har familien tett kontakt med en MST-terapeut, ofte flere ganger i uken. Familien kan også kontakte MST-teamet hele døgnet dersom de trenger det.

– MST legger stor vekt på å bedre relasjonene, samspillet, problemløsningsferdigheter og samarbeidet i familien. Vi møter familien med respekt for at de kjenner ungdommen sin best, samtidig som vi bidrar med kunnskap og konkrete verktøy.

Arbeidet tar utgangspunkt i utfordringene familien selv står i. Sammen finner familien og terapeuten ut hva som kan bidra til endring.

– Vi jobber med konkrete situasjoner i familiens hverdag - for eksempel kommunikasjon, grensesetting, konflikter, skoleoppfølging eller hvordan foreldrene kan støtte ungdommen i å ta bedre valg.

Foreldrene har en sentral rolle i behandlingen. Det handler ikke bare om å løse utfordringene her og nå, men også om å gi familien verktøy de kan bruke videre.

– Foreldrene er de viktigste personene i ungdommens liv og dermed også sentrale til å skape varig endring i familien. Derfor jobber vi tett sammen med foreldrene, slik at de får kunnskap, trygghet og verktøy de kan bruke også etter at MST-behandlingen er avsluttet.

Flere må trekke i samme retning

Utfordringene en ungdom møter, stopper sjelden ved ytterdøra. Derfor ser MST også på det som skjer rundt ungdommen på ulike arenaer.

Skole, venner, fritid og andre viktige personer kan være en del av arbeidet. Det samme gjelder tjenester som barnevern, BUP og andre som følger opp ungdommen.

– MST samarbeider tett med de personene og tjenestene som er viktige i ungdommens liv. Det kan være skole, barnevern, BUP, politi, fastlege, fotballtreneren eller andre som familien mener er relevante.

Men det er ikke MST-terapeuten som skal overta kontakten med alle rundt familien. Foreldrene skal selv ha en aktiv rolle.

– Et viktig poeng her er at MST samarbeider ikke med andre instanser på vegne av familien, vi skal hjelpe foreldrene å stå i førersetet i samarbeid med andre instanser gjennom MST-behandlingen.

Varem understreker at målet er å skape et bedre samarbeid mellom familien og dem som er involvert i ungdommens liv.

– Vi er opptatt av at ungdommen og foreldrene ikke skal oppleve å måtte forholde seg til mange ulike instanser som jobber hver for seg. MST kan bidra til å samle instansene rundt noen felles mål og sørge for at de som er involvert trekker i samme retning.

Endringer som varer

MST krever innsats fra både ungdommen og foreldrene. Det er en tett og aktiv behandling, der familien øver på nye måter å møte utfordringene på.

– De aller fleste familiene er veldig fornøyde. Flere familier har i sine tilbakemeldinger sagt at de opplever å ha fått god hjelp. Noen har sagt at de skulle ønske MST hadde kommet tidligere inn. Og noen har sagt at de opplever at det har vært mye jobb, men at de likevel har opplevd det som nyttig og bra.

For noen familier blir endringene tydelige også på lengre sikt.

– Vi har også eksempler på familier som har tatt kontakt med terapeutene lang tid etter behandlingen, der de forteller om at ungdommen går på skole og presterer godt, der de har det bra sammen hjemme og bekymringene som var ikke lenger er der.

Usikker på om MST passer? Ta kontakt

MST er et tilbud fra Bufetat som kommunal barnevernstjeneste kan henvise familier til. Men det er ikke nødvendig å være sikker på at MST er riktig tiltak før man tar kontakt.

Varem oppfordrer saksbehandlere til å ringe for å drøfte saker de er usikre på.

– Vi setter stor pris på at saksbehandlere ringer for å drøfte om en sak kan være aktuell for MST.

Hun forteller at noen saker viser seg å være aktuelle selv om det først ikke så slik ut.

– Jeg har noen ganger fått telefoner der barneverntjenesten har startet med å si at de i utgangspunktet har tenkt at dette ikke er i MSTs målgruppe, men de vil likevel drøfte. Det er spesielt bra, fordi det noen ganger likevel kan være i MSTs målgruppe, selv om ungdommen ikke "tikker av" på alle punktene om atferd.

MST-teamene kan også møte foreldre sammen med barnevernstjenesten for å snakke om situasjonen og gi mer informasjon om tilbudet. Det samme gjelder ungdommer og familier som er usikre på hva MST innebærer.

– Vi stiller også gjerne opp til informasjonsmøte og hjelper til hvis barneverntjenesten tenker MST, men familien er usikker på hva det innebærer og om det passer deres ungdom og familie.