Fosterhjemsomsorgen tar kvantesprang

Granaas var selv i prosess for å bli fosterhjem, da hun ble generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening i 2019. Hun var fersk i begge rollene, og kunne se problemstillingene fra ulike perspektiver.

– Jeg var veldig heldig. Samtidig som jeg begynte å bli kjent med foreningen, og fikk mye kunnskap derfra, kunne jeg som fersk fostermor se hvilke spørsmål og tanker jeg burde ta med inn i arbeidet. Blant annet hvilke krav og innspill vi burde ta videre til barnevernstjenesten og Bufetat, sier Granaas.

Granaas forteller at hun fikk et reflektert bilde av fosterhjemsomsorgen, og det gjorde henne klar og tydelig i møte med barnevernstjenesten og Bufetat.

– Jeg så jo veldig tidlig hva jeg som fostermor mente måtte være til stede for at jeg skulle være en god og stabil ressurs for en ungdom, forteller hun.

Så tidlig forbedringsmuligheter i systemet

Granaas hadde tenkt på å bli fosterhjem i mange år, men jobben «tok» henne, og tida gikk. Så ble et jobbskifte en naturlig pause som åpnet for muligheten.

– Jeg tenkte at hvis jeg skal gjøre det, så må jeg gjøre det nå. Da tok jeg telefonen til Bufetat i Oslo, der jeg jobbet. Men så enkelt var det ikke. Jeg var bosatt i Akershus, og tilhørte dermed et annet kontor, minnes Granaas.

Det første møtet med systemet var litt forvirrende, og hun ble usikker på hvor hun skulle henvende seg. og lurte om på om hun ikke var ønsket som fosterhjem.

– Jeg lurte jo litt på om behovet kanskje ikke var så stort, og om de ikke trengte meg. Men så traff jeg på noen som ville ha meg til slutt, ler Granaas.

Generalsekretæren startet på grunnopplæringen for fosterhjem, som ble en positiv opplevelse.

– Jeg gikk gjennom kurset, som var en kjempefin læring. Det var en god prosess gjennom Bufetat, sier Granaas.

Har bidratt til bedre rettigheter og vilkår for fosterhjem

Foreningen var kjent med problemstillingene mange fosterhjem sto overfor, men de innså at fosterhjemsomsorgen manglet systematisert brukerkunnskap. Det ønsket de å gjøre noe med.

– Det at man ikke hadde stemmene og erfaringene fra fosterhjemmene og barn i fosterhjem, var en svakhet for hele systemet. Så vi startet med fosterhjemsundersøkelsen i 2021, forteller Granaas.

Fosterhjemsundersøkelsen har blitt en viktig kunnskapsbasert rapport som leveres til politikere, beslutningstakere og fagfolk i systemet.

– På den måten får vi formidlet både hva som er mangler, det oppleves som utfordringer, men ikke minst også forslag til løsninger, forklarer Granaas.

Generalsekretæren har inntrykk av at det har vært stillstand i utviklingen av fosterhjemsomsorgen i mange år, og at fosterhjemsundersøkelsen har bidratt til større endringer.

– Det er først nå de siste årene at det har skjedd en utvikling på feltet, med bakgrunn i fosterhjemsundersøkelsen. Det refereres til undersøkelsen både på Stortinget, i departementet og i direktoratet, forteller hun.

Kvantesprang i fosterhjemsomsorgen

En milepæl for foreningen var da de i 2023 fikk gjennomslag for at fosterhjem skal ha klagerett på enkeltvedtak.

– Nå begynner rettssikkerheten rundt barna og fosterforeldrene å komme på plass, og det var et svært viktig steg som skulle vært løst for lenge siden, mener Granaas.

Foreningen ser at flere saker innen fosterhjemsomsorgen nå tar kvantesprang fremover, gjennom blant annet fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet. De er likevel tydelige på at de har en del utfordringer å jobbe med fremover. En viktig sak på agendaen er å jevne ut ulikhetene mellom kommunene.

– Det er veldig tilfeldig, og opp til hver kommune hva de legger i rettighetene som man har fått lovfestet. Kommunene løser det helt forskjellig. For barna så er det litt som å vinne i et postkodelotteri, hvorvidt man får stabiliteten rundt tiltaket fosterhjem, eller ikke. Stabilitet er utrolig viktig for barna, understreker Granaas.

Regjeringen: Et løft for fosterhjemmene

Bufdir: Fosterforeldre skal kompenseres for tapt pensjonsopptjening

Styrket kommunesamarbeid for økt kvalitet

Granaas og foreningen følger utviklingen rundt fosterhjemsomsorgen tett, og er godt kjent med at Bufdir og Bufetat jobber for et styrket kommunesamarbeid.

– Vi heier på satsingen som nå iverksettes fra 1. januar, hvor det trappes ytterligere opp i statsbudsjettet. For vi ser jo at kommunene trenger hjelp. De trenger hjelp til rekruttering, men også på den fagligheten og kvalitetssikringen av tiltak for å øke stabiliteten for barn i fosterhjem, sier hun.

Regionalt og kollegialt samarbeid for et felles mål

Bufetat, region nord har over mange år samarbeidet med fosterhjemsforeningens avdelinger i Nord-Norge. Generalsekretæren ser på dette som svært viktig.

– Jeg heier på dette kollegiale samarbeidet der vi jobber for det samme målet. Begge parter ønsker å få til en styrket, flott og stabil fosterhjemsomsorg i Nord-Norge. Det er supert at begge parter er bevisste på balansegangen – der vi både tar utfordringene på alvor, og samtidig er optimistiske rundt det å finne løsninger. 400 barn står i kø i dag, så vi trenger flere som sier ja til dette viktige og meningsfulle samfunnsoppdraget, sier hun.

NFF ser en stor fordel med å holde på fosterhjemmene som allerede er etablert, og er opptatt av at Bufetat skal jobbe mer med gjenrekruttering.

– Bufetat må sørge for fornøyde, gode fosterhjem, som kan brukes om igjen og om igjen. De er jo en fornybar ressurs, men veldig mange blir ikke spurt etter den første perioden med barn i fosterhjemmet, sier Granaas.

Ettervern for ungdommer som skal ut i voksenlivet

Bufetat møter Granaas i Alta i slutten av oktober, der hun holder et foredrag om ettervern, for foreningens medlemmer. Ettervern omhandler den støtten og oppfølgingen som gis etter at ungdommen fyller 18 år og formelt avslutter barneverntiltaket.

Målet med ettervernet er å sikre en trygg overgang til voksenlivet, og det kan inkludere hjelp til bolig, utdanning, arbeid, økonomi og sosialt nettverk. Ettervern skal være frivillig og tilpasses den enkeltes behov, og det bygger på en videreføring av relasjoner og tiltak som har vært viktige under fosterhjemsoppholdet.

Granaas forteller at kun halvparten av ungdommene som har rett til det, har ettervern. Hun sammenligner også dette området som et lotteri, som avgjør hvorvidt man får et godt ettervern med innhold tilpasset og skreddersydd til den enkelte.

– Ettervern er i dag opp til kommunen og deres økonomi, så vi tenker at et ettervern som er rettighetsbestemt også må få et rettighetsbasert innhold, som handler om både det økonomiske, men ikke minst også om det praktiske, og emosjonell støtte, forklarer hun.

På familiesamlingen i Alta var det flere fosterforeldre som har erfaring med ettervern, eller vil få det på sikt. Behovet for informasjon er stort, og foredraget er ment å bistå fosterforeldrene i prosessene de står overfor.

– Vi jobber sammen for å prøve å gjøre hverandre trygge og gode til å kunne snakke med barnevernstjenesten og ungdommene om ettervern.

Felles møtesteder er verdifulle for fosterfamilier

Granaas forteller at mange fosterforeldre kan oppleve å stå mye alene. De har taushetsplikt og kan derfor ikke lufte tankene sine med nettverket rundt seg. Der kan fosterhjemsforeningens samlinger være fristed og en arena for å få støtte og råd.

– Når man møter andre fosterforeldre har man lov til å dele erfaringer, og det ses på som veldig verdifullt både fosterforeldre. På slike familiesamlinger møtes også ungdommene og barna, vennskap knyttes og relasjoner skapes. Det styrker både barna og fosterhjemmene, sier hun avslutningsvis.