Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Fikk hjelp til å håndtere store adferdsutfordringer: – PMTO burde vært allmennviten

Publisert

For Katrine Jensen Hansen og familien utviklet hverdagen seg gradvis over flere år til å bli svært krevende. Konfliktene med et av barna økte over tid, og situasjonen ble mer og mer utfordrende både hjemme og på skolen. I dag har familien en helt annen hverdag etter at hun og barnets bonuspappa fikk PMTO-foreldreveiledning.

PMTO (Parent Management Training – Oregon) er et foreldreveiledningsprogram for familier med barn (4–12 år) som har adferdsutfordringer. Gjennom veiledning lærer foreldre konkrete verktøy for å styrke samspillet med barnet og håndtere konflikter i hverdagen. Bufetat bidrar med hjelp og opplæring knyttet til innføring av hjelpetiltaket.

Katrine beskriver en periode der både hun og barnet sto i sterke reaksjoner, og tålmodigheten virkelig ble satt på prøve.

– Jeg opplevde at situasjonen ble hetere og hetere, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å unngå at vi havnet i konflikt. Det førte til mye frustrasjon, sier Katrine.

Katrine Jensen Hansen og bonuspappa Sander Thrane-Sjåvik
Katrine Jensen Hansen og bonuspappa Sander Thrane-Sjåvik.

Adferdsvanskene startet på skolen, etter hvert begynte konfliktene også å prege livet hjemme. Telefoner fra skolen med bekymringer ble en del av hverdagen. Presset økte, og følelsen av å ikke ha gode nok verktøy til å håndtere situasjonen ble sterkere.
– Det var et konstant press, forteller Katrine.

Familien fikk etter hvert hjelp fra Familieteamet i Senja, en tverrfaglig tjeneste for barn og unge (0–18 år) og deres familier som trenger støtte i hverdagen. Det dempet konfliktene og situasjonen ble mer stabil.

Fra stabilisering til varig endring

Katrine forteller at situasjonen på skolen ble bedre med hjelp fra den tverrfaglige tjenesten, men familien opplevde fortsatt utfordringer hjemme.

– Selv om ting var blitt mer stabilt, så hadde vi jo enda masse å jobbe med.
Familien ønsket derfor å jobbe videre med samspillet hjemme, det ble starten på PMTO-foreldreveiledning.

For Katrine handlet det om å bygge videre på det arbeidet som allerede var startet, og sikre at utviklingen gikk i riktig retning.

– PMTO ble våre støttebein som passet på at det ikke raste sammen rett etter at vi har begynt å komme oss opp fra den sårbare situasjonen vi var i, sier hun.

Første møte og start på arbeidet

Kandidat på PMTO-terapeut opplæringen Øystein Fauske har veiledet Katrine og barnets bonuspappa. Øystein forklarer at det første møtet med familien er avgjørende for arbeidet videre. Før man begynner med konkrete verktøy, må man bygge relasjon og tillit.

– Det er aller viktigste er at de blir trygge på meg.

Øystein Fauske
Øystein Fauske.

Øystein bruker tid på å bli kjent med familien for å forstå hvordan hverdagen fungerer.

– Jeg må bli kjent med familien og lære deres historie for å forstå samspillet og hva som er utfordrende, forklarer Øystein.

Han forteller at arbeidet handler om samarbeid med foreldrene. Målet er ikke å vurdere foreldrene eller fortelle dem hva de gjør feil. Arbeidet handler heller om å samarbeide om løsninger som kan fungere i deres hverdag.

– Vi skal sammen skal utforske, finne gode løsninger og verktøy for å hjelpe dem på veien videre, sier han.

Endring tar tid

PMTO er et strukturert foreldreveiledningsprogram som innebærer regelmessige møter mellom foreldre og terapeut, ofte ukentlig.

Mellom møtene jobber foreldrene med konkrete strategier hjemme. De prøver ut nye måter å håndtere situasjoner på og reflekterer over hva som fungerer.
Øystein understreker at endring ikke skjer over natten.

– Det er ikke noe «quick fix», endring tar tid og man må øve på de verktøyene og metodene PMTO har. Man må bruke de aktivt i hverdagen.

Foreldre må øve på nye ferdigheter og gradvis ta dem i bruk i hverdagen. Over tid kan dette bidra til å endre mønstre i samspillet mellom barn og foreldre.

Å se barnet bak adferden

For Katrine ble en viktig del av veiledningen å lære å se barnet bak atferden.
– Det å lære seg å se barnet bak atferden har vært særlig nyttig, å se etter hva det egentlig er barnet trenger, forteller Katrine.

– Det kan ofte skjære seg når situasjonen blir hetere og heter, og til slutt ser man kun adferden og ikke barnet bak adferden. Da blir det vanskelig å være en god forelder, forklarer hun.

Tidligere kunne konflikter eskalere raskt. Når situasjoner oppsto, kunne både hun og barnet reagere sterkt. Gjennom veiledningen har hun fått nye måter å møte slike situasjoner på.

Katrine beskriver hvordan hun i dag prøver å stoppe opp og vurdere hva som ligger bak reaksjonen.

– Jeg håndterer situasjoner annerledes. Jeg lar meg ikke spinne opp, men heller forsøker å se hva som foregår på baksiden av gnisningene som oppstår. Barnet prøver ikke å gjøre min hverdag vanskeligere med vilje, forklarer Katrine.

Denne endringen gjør at konflikter oftere roer seg før de utvikler seg negativt. Familien har også fått flere konkrete verktøy for å håndtere hverdagen.

– Vi har fått såpass enormt med verktøy at vi står mye tryggere på egne ben nå. De metodene vi har lært i veiledningstimene har fungert når vi bruker det i hverdagen, sier hun.

Hun føler seg tryggere i foreldrerollen og familien opplever at de står bedre rustet til å håndtere utfordringer som kan komme.

Fra konflikter til vennskap

Endringene har også gitt resultater utenfor hjemmet. Barnets relasjoner til andre barn har blitt bedre, og hverdagen på skolen er roligere.

Katrine forteller at situasjonen nå er helt annerledes enn før. Der det tidligere var konflikter og avstand til andre barn, opplever barnet nå mer inkludering og positive opplevelser.

– Det har forbedret seg veldig på skolen for barnet. Der det tidligere var konflikter er det nå blitt vennskap mellom barnene, forteller Katrine.

Snakker åpent om erfaringene sine

Katrine snakker i dag ofte med andre foreldre om erfaringene sine. Hun mener det er viktig at familier som strever får vite at det finnes hjelp.

– Jeg snakker faktisk ganske ofte om PMTO og jeg mener det burde allmennviten. Det er nok få familier hvor ting går knirkefritt, og jeg blir ofte kontaktet av foreldre som vil snakke med meg om utfordringer.

Katrine forteller at PMTO også har gjort at hun har lært mer om seg selv og hvordan hun håndtere utfordrende situasjoner.

– PMTO har hjulpet meg med å se ting på en helt annen måte og lært mye om meg selv. Det har krevd litt selvinnsikt, for eksempel som å se på hvordan man håndterer en situasjon.

– Det å gjøre etterarbeid med barnet etter en krangel for å forstå hva som skjedde og hva vi kan gjøre annerledes neste gang for at det ikke skal skje igjen. Det er jo ganske logisk å snakke om ting etterpå, men det har aldri gått opp for meg før vi lærte det i PMTO, forklarer hun.

– Det har vært enormt lærerikt, og vi har nå en gigantisk verktøykasse som er verdt uendelig mye for oss, avslutter Katrine.

Tidlig hjelp kan endre negativ utvikling

For kommuner som vurderer å satse på PMTO, mener Øystein at det handler om å prioritere forebygging. Tidlig hjelp kan bidra til å endre negativ utviklingen for barn og familier.

– Det å investere i forebyggende arbeid, det krever mot. Det hjelper barn i en tidlig fase som kan få en stor betydning resten av livet.

Erfaringene viser at innsatsen kan få stor betydning både for den enkelte familie og for samfunnet rundt.

– Min erfaring er at mye av dette hjelper. Å få være til hjelp er noe av det mest meningsfulle i arbeidet, avslutter Øystein.

loading