Et felles språk gir trygghet for barn som strever
Publisert

– Når vi voksne rundt barnet snakker samme språk og drar i samme retning blir det lettere for barnet å få det bedre, forteller Signe.
Gjennom sitt arbeid har Signe vært opptatt av nettopp dette, hvordan vi sammen kan hjelpe barn med utfordrende atferd. Hun har jobbet både som foreldreveileder og som veileder i skoler og barnehager.
– Atferd er kommunikasjon. Når barn viser utfordringer, forsøker de å fortelle oss noe. Oppgaven vår er å forstå hva de sier og gi de støtte, forklarer hun.
Et felles løft
Signe er utdannet Parent Management Training – Oregon (PMTO)-terapeut. PMTO er en foreldreveiledningsmodell for barn med adferdsvansker. Signe er også veileder i tiltaksmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) som tar de samme prinsippene til PMTO inn i hele skolen for å bedre læringsmiljøet og skolestrukturen. Signe jobber med å implementere PALS og Region nord er hennes hovedområde.
– Mange tenker at skolen skal fikse alt. Men lærere er ikke nødvendigvis utdannet til å håndtere barn som strever sosialt eller emosjonelt. Da trenger de støtte og veiledning, sier hun.
Signe har erfart at mange i skoler og barnehager blir oppriktig lettet når de får hjelp til hvordan de kan møte barn med krevende atferd.
– De ønsker å gjøre det riktige, men trenger konkrete verktøy, støtte og veiledning til å stå i det over tid.
Fra enkeltpersoner til hele miljøet
I stedet for å ta barnet ut, går PALS inn i miljøet rundt. Man styrker fellesskapet og bygger en trygg og positiv skolekultur.
En slik arbeidsform kalles for en skoleomfattende modell. Det betyr at hele skolens ledelse, ansatte og elever skal involveres. Det arbeides systematisk med å fremme trygge relasjoner, tydelige forventninger og felles verdier.
– PALS handler om å forebygge framfor å reparere. Slik at vi er i forkant og skaper forutsigbarhet for barna, forteller Signe.
En modell i tre nivåer
Tiltaket bygger på en tredelt struktur. Det første nivået er universelt, og gjelder alle elever. Der arbeides det med trivsel, sosiale ferdigheter og klare rammer.
Det andre nivået gjelder barn som er i risiko for å utvikle større utfordringer. Her får de ekstra støtte. Gjerne i grupper og med hyppigere kontakt med hjemmet.
Det tredje nivået er for barna som allerede strever mye. Da settes det inn mer intensive tiltak skreddersydd barnets behov.
– Mange av disse barna har også utfordringer hjemme. Da er det viktig at de voksne de møter i skolen har samme tilnærming som foreldrene får gjennom foreldreveiledning, forklarer hun.
PMTO og PALS – to sider av samme mynt?
Signe forklarer at begge tiltakene har et felles teoretisk fundament og er basert på de samme prinsippene.
– Felles for begge er at de bygger på evidensbasert praksis. Vi benytter oss av virksomme beskjeder, positiv involvering, oppmuntring og anerkjennelse samtidig som vi gir opplæring til både foreldre og ansatte i hvordan de kan anvende disse strategiene i hverdagen, sier Signe.
Hun mener det er viktig at terapeuter kjenner til skolehverdagen, og at skolene kjenner til hvordan veiledere jobber med foreldre. Da kan man samarbeide om en helhetlig innsats for barnet.

Gode erfaringer fra kommunene
Erfaringene fra kommuner der terapeuter har gått inn i skolene for å veilede lærere og andre ansatte er effekten tydelig.
– Vi ser at når et barn møter en ‘lik’ tilnærming både hjemme og på skolen, klarer en bedre å hjelpe barnet. Det gir trygghet, sier Signe.
Hun understreker at lærere ikke skal bli terapeuter.
– Lærere skal få støtte til å gjøre det de allerede gjør. Samtidig som de mottar veiledning på hvordan de kan møte og forstå utfordrende atferd.
Kontinuerlig støtte
Signe har vært med på å utdanne mange veiledere i modellen. Hun vet hvor viktig det er å følge opp over tid.
– Dette er ikke noe man gjør én gang. Vi gir støtte og veiledning år etter år, forteller signe.
Som PALS-skole mottar du veiledning gjennom opplæringen. Veiledningen fortsetter også i alle år skolen arbeider med PALS. Det er også egne konferanser og samlinger der skolene kan utveksle erfaringer og lære mer.
Signe forteller at skolene får mer struktur i en presset hverdag.
– Mange skoler opplever at PALS gir struktur og et godt rammeverk i et ellers presset skoleliv.
Klar melding til kommunene
Signe har en tydelig oppfordring til kommuner som vurderer å satse:
– Barns utvikling formes av de voksne de har rundt seg. Når foreldre, lærere og andre fagpersoner har felles mål og forståelse, gir det resultater.
Hun mener samarbeidet mellom foreldreveiledningsmetoden PMTO og den skoleomfattende modellen PALS er et viktig grep.
– Det handler om å se hele barnet, hele døgnet. Og å møte dem med samme språk både hjemme og på skolen. Veiledningsmetodene for utfordrende atferd er både nyttig og viktig for barnehager og skoler slik at vi sammen kan hjelpe barn som sliter med å få en bedre hverdag, avslutter Signe.