Digital omsorg handler om å være til stede

– Digital omsorg er egentlig en ekstra dimensjon av omsorg.

Det fortalte Leif Ole Haagensen, psykologspesialist ved MST Tromsø da han holdt webinar for en gruppe fosterforeldre og ansatte.

Den teknologiske utviklingen har vært rask og omfattende. Det gjør at kravene til voksne, både hjelpere og foreldre, har blitt høyere.

– De fleste foreldre har vært vant til omsorg som handler om mat, bleieskift, lek, utvikling, lesing og slike ting. Men når det gjelder teknologi, har vi voksne ofte kommet litt på bakfoten.

To deler av digital omsorg

Selv om de voksne hang litt etter teknologisk i starten, har MST-terapeuten sett en rask utvikling bare de siste årene.

– Jeg er født i 1983. Da jeg vokste opp, var det jeg som kunne mest om teknologi hjemme.

Hos MST Tromsø har de startet et prosjekt om nettopp digital omsorg, hvor de samarbeider med flere skoler og foreldre.

– Det er gledelig å se at hjelpeapparatet og foreldre er mye mer påkoblet nå enn da vi startet dette prosjektet. Foreldre i dag er dyktige digitalt, i hvert fall sammenlignet med mange foreldre før.

Haagensen deler digital omsorg inn i to hoveddeler:

• tilsyn
• regulering og styring

Tilsyn handler om å være til stede og følge med på barnets digitale liv. Regulering og styring handler om å sette grenser når det trengs.

– Vi må hjelpe barn med å forstå at det digitale rommet fortsatt er et rom. Det er fint å være der, men i passe mengde og på en trygg måte, sa han.

Han understreket at digital omsorg ikke først og fremst handler om kontroll, men om omsorg og relasjon.

Mange barn sier ikke fra

Et poeng i foredraget var at barn og unge ofte ikke forteller voksne når de opplever noe uhyggelig på nett.

– Du kan ha et godt forhold til barnet ditt, men barnet kan likevel la være å fortelle om ugreie opplevelser på nett, sa Haagensen.

– Vi kan derfor ikke legge til grunn at barn alltid sier fra.

Han viste til undersøkelser, blant annet av Ungdata, at mange unge mellom 13 og 18 år har sett skadelig innhold på nett.

– Det kan handle om salg av alkohol og narkotika, hatmeldinger, innhold om å bli veldig tynn, slåsskamper eller selvskading.

– Og så er det er viktig å si at det for det meste går fint med de fleste barn. Mange barn kan også bli utsatt for ugreit innhold digitalt, uten at det får store konsekvenser for dem.

Start tidlig med digital omsorg

Så snart et barn får tilgang til digitale flater, bør også den digitale omsorgen starte.

– Vi må ha et forebyggende perspektiv. Vi må være i forkant.

– Digital omsorg kan sammenlignes med tannpuss og sykkelhjelm. Det kan være krevende å få inn gode rutiner, men etter hvert blir det en del av hverdagen.

– Hvis en 15-åring har vært vant til å være alene på internett i fire år, er det vanskeligere å justere det senere.

Om barnet ikke har hatt tilsyn ved nettbruk tidligere, så kan det være greit å ta det steg for steg.

– Begynn gradvis og forsiktig. Helst i fredstid.

Han var tydelig på at voksne ikke bør handle i panikk.

– Ikke dra hjem og handle i frykt. Skaff informasjon først, og gå gradvis fram, sa han.

Han anbefalte å vise interesse for barnets digitale liv, for eksempel ved å spørre om barnet kan vise fram spill, apper eller videoer de liker.

– Det er ikke sikkert barnet synes det er greit at de voksne kommer inn på dette området. Da er det viktig å beholde roen og prøve igjen senere.

– Det handler om omsorg, ikke overvåking

Et gjennomgående tema i samlingen var hvordan voksne kan snakke med barn om skjermbruk uten at det oppleves som kontroll eller overvåking.

– Jeg er glad i deg og bryr meg om deg. Derfor vil jeg gjerne forstå mer av det digitale livet ditt, foreslo han som inngang til samtalen.

Når man først får se litt, skal man ikke starte med regulering med en gang. Først skal man se etter mønstre.

– Sannsynligvis har barnet ganske fornuftig bruk. Da kan man som forelder bli roligere.

– Men hvis du oppdager at barnet ligger våkent til klokken fire om natten med mobilen, har du fått viktig informasjon. Da er rådet å ikke handle impulsivt.

Bruk informasjonen til å lage en plan. For eksempel:

• Denne uken skal jeg lese meg opp og høre litt på podkaster om temaet.
• Neste uke skal jeg prøve å invitere meg inn i barnets digitale liv.
• To ganger i uken skal jeg invitere til at vi ser på hverandres brukshistorikk og snakker om hva vi liker å gjøre på skjerm.

Han mente også det er viktig å være forberedt på motstand.

– Uenighet fra barnet må regnes med. Det er fortsatt de voksne som bestemmer, sa han.

Viktig å samarbeide

Haagensen trakk også fram verdien av samarbeid mellom voksne, og oppfordret fosterforeldre til å snakke med andre foreldre, barneverntjenesten eller Bufetat dersom de er usikre på hvordan de skal håndtere digitale utfordringer.

– Det er mye kraft i samarbeid mellom foreldre.

Han understreket samtidig at ingen voksne kan ha full kontroll.

– Barnet kan være teknisk flinkere enn de voksne og finne måter å omgå rammene på. Helt sikre kan vi aldri være. De kan bli utsatt for ting digitalt selv om vi gir god digital omsorg. Likevel må vi jobbe med det.

Praktiske råd til voksne

Mot slutten av samlingen fikk deltakerne flere konkrete råd:

• Start med tilsyn før regulering
• Snakk med barnet om det digitale livet
• Se etter mønstre, ikke bare skjermtid
• Lag en plan før du setter grenser
• Tilby alternativer til skjerm
• Vær forberedt på protester
• Samarbeid med andre voksne

Haagensen avsluttet med en tydelig oppfordring til deltakerne:

– Stol på dere selv. Husk at det er de voksne som bestemmer. Dere har lov til å ta ansvar.