Barnet i sentrum

Når familien samles

Hvordan kan barn som strever få hjelp på en måte som både føles trygg og gir støtte? Svaret kan være familieråd, et møte der barnets familie og nettverk samles. Her lager de en plan for hvordan barnet kan få hjelp i hverdagen. Alt fra leksehjelp og fritidsaktiviteter til større spørsmål om omsorg og trygghet.

Seniorrådgiver, Mona Kristine Jensen, er en del av det regionale implementeringsstøtteteamet (RIST) hos Bufetat. Bufetat bistår når kommuner ønsker å ta i bruk familieråd.

– Familieråd må alltid tilpasses situasjonen. Ingen familier er like, og derfor må vi justere prosessen slik at barnet opplever trygghet og får medvirke på egne premisser, forteller Mona Kristine.

Familierådet ledes av en koordinator som er uavhengig av barneverntjenesten. Koordinatoren forbereder og informerer, og sammen med barn og foreldre inviteres ønsket familie og nettverk til familieråd. Barnet er hovedpersonen, og får selv velge en støtteperson som kan hjelpe til med å uttrykke sin mening.

Metoden ble utviklet på New Zealand og handler om å involvere storfamilien i avgjørelser som gjelder barn. Erfaringene har inspirert mange land, også Norge. I dag kan familieråd brukes i alle faser av en barnevernsak. Fra tidlig i barnevernssaker, i hastesituasjoner og når barn må flytte i fosterhjem. I noen kommuner er familieråd også tatt i bruk i oppvekst-sektoren.

Mona Kristine forteller at nettverket rundt barnet kan gi varig støtte til barnet.

– Familien og nettverket skal få ta del i ansvaret, og være med på å finne løsninger som ivaretar en god omsorgssituasjon for barnet. Nettverket kan være både slekt og andre nære personer i barnets liv. Tanken er at nettverket rundt barnet kan gi mer varig støtte enn det offentlige alene kan tilby, forklarer seniorrådgiveren.

Familieråd er mer enn et møte

Mona Kristine forklarer at familieråd som mer enn et møte.

– Koordinatorer erfarer at familieråd mer som en prosess. Forberedelsene til familierådene betyr mye, spørsmålene familien får må være tydelige og laget sammen med barnet og foreldrene. Når barnet får sette ord på egne behov og ønsker, øker både trygghet og eierskap, sier Mona Kristine.

– Familieråd kalles ofte for «barnets møte», fordi det rettes fokus på barnet og barnet får være med å ta avgjørelser. Alt fra hvem som skal inviteres, hva som skal serveres, til og med hvilke servietter som skal ligge på bordet. Valgene gjør at barnet føler eierskap og at dette er deres rom.

Små bidrag betyr mye

Ofte skjer det noe bare ved at familien samles. Gamle bånd blir hentet frem igjen, og relasjoner kan repareres. Noen som har vært på sidelinjen får en sjanse til å bidra. Selv små bidrag kan bety mye, en onkel som tilbyr seg å følge på trening, eller en god venn av familien som sier ja til å ta en kinotur.

– Familieråd er ingen trylleformel. Men når barnet står i sentrum, og familien tar ansvar, kan små steg gi store endringer, sier Mona Kristine.

Bufetat bistår med implementering av familieråd

Bufetat har en sentral rolle i å støtte kommunene med å ta i bruk familieråd. Gjennom opplæring, metodestøtte og samarbeid bidrar de til at metoden kan brukes på en trygg og god måte. Opplæring og implementeringsstøtte gis i tråd med kommuners ønsker og behov.

Ønsker du å vite mer om hvordan familieråd kan tas i bruk, kan du ta kontakt med RIST for informasjon og få støtte til implementering.