Ny rapport: De fleste barn har klart seg bra etter koronapandemien

Forskerne understreker at analyseperioden etter pandemien er kort, og at det er for tidlig å fastslå de fulle langtidskonsekvensene av pandemien.

Større utfordringer for noen grupper

Selv om hovedfunnet er at pandemien ikke har hatt omfattende konsekvenser for de fleste, er det noen grupper av barn og unge som har opplevd større utfordringer – særlig de som allerede var i en sårbar situasjon før pandemien.

• Skoletrivselen sank for unge med svake relasjoner til foreldre, venner og skole, særlig blant de yngste tenåringene.
• Psykiske helseplager var mer utbredt blant studenter, særlig blant studenter med funksjonsnedsettelser eller langvarige helseproblemer.
• Unge fra familier med lav utdanning, lav inntekt, eneforsørgere eller innvandrerbakgrunn hadde noe dårligere skoleprestasjoner, høyere sannsynlighet for bekymringsmeldinger til barnevernet og lavere bruk av legevakt og spesialiserte helsetjenester.
• Intervjuer med unge som mottok tiltak fra barnevernet og unge med funksjonsnedsettelser viser at mange opplevde større utfordringer under pandemien.
• Ungdom i barnevernet rapporterte om ensomhet og kontakten med barnevernet var redusert. De ble ikke inkludert i beslutninger om møter eller kontaktformer. Flere som bodde hjemme flyttet fra familien på grunn av eskalerende konflikter i familien.
• Unge med funksjonsnedsettelser opplevde utfordringer med tilgang til tjenester, tilrettelegging og sosial kontakt. Mange erfarte komplisert byråkrati, manglende mestring og følelse av ikke å bli hørt. Stengte fritidstilbud, redusert helsetjenestekapasitet og bortfall av tjenester som bassengtrening og støttekontakt, samt et NAV med svært redusert oppfølgingskapasitet forverret situasjonen.
• Ungdom med foreldre som ga praktisk og emosjonell støtte hadde bedre tilgang til tjenester og fritidstilbud.
• Både ungdom i barnevernet og ungdom med funksjonsnedsettelser opplevde vansker med fjernundervisning, konsentrasjon og manglende fysisk skoletilbud.

Les hele rapporten

Få konsekvenser for likestilling

I tillegg til konsekvenser for barns oppvekst, har forskerne undersøkt hvilken betydning koronapandemien har hatt for likestillingen i arbeidsmarkedet og i hjemmet. Også her er det lite som tyder på at den har hatt negative effekter for majoriteten av befolkingen.

Effektene på likestillingen i arbeidsmarkedet var små og kortvarige. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble midlertidig redusert, mens segregering i arbeidsmarkedet endret seg lite.

Et interessant funn er at mødre til barn med forhøyet hjelpestønad har hatt en svak økning i heltidsarbeid etter pandemien.

Den tydeligste negative effekten har vært på sykefraværet til foreldre. Det økte under pandemiårene, og har fortsatt å øke etter pandemien. Økningen var særlig markant blant mødre.

De som under pandemien hadde større arbeidsbelastning enn vanlig, var mer tilbøyelige til å oppleve mindre motivasjon, mening og mestring, og mer press og belastning, etter pandemien sammenliknet med før. Jobb i samfunnskritisk virksomhet under pandemien, henger sammen med lavere motivasjon for jobben etter pandemien.

For tidlig å fastslå de fulle langtidskonsekvensene

Analyseperioden etter pandemien er kort, og forskerne understreker at det er for tidlig å fastslå de fulle langtidskonsekvensene av pandemien. De anbefaler derfor lengre analyseperioder og longitudinelle studier for å fange opp konsekvenser som kan bli synlige først etter flere år.

Forskerne gir flere anbefalinger for hvordan samfunnet bør forberede seg på fremtidige kriser basert på erfaringene fra pandemien. De understreker at beredskapsplaner for nedstengning av tjenester, særlig barnehager og skoler, bør inkludere medbestemmelse fra berørte grupper for å sikre legitimitet og tilpasse tiltak til faktiske behov.

Forskerne anbefaler også at støtte til foreldre – både fra staten og frivillige – bør være en integrert del av samfunnets kriseberedskap.

Les hele rapporten

Om forskningsprosjektet

• På oppdrag fra Bufdir har Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet undersøkt hvilken betydning koronapandemien har hatt for oppvekst og likestilling.
• Prosjektet ble startet i 2021 og avsluttet i 2025.
• I delleveransene har forskerne har brukt data fra ulike kilder som spenner mellom 2014 og 2024.
• Prosjektet har resultert i 13 delleveranser fordelt på to arbeidspakker.
• Arbeidspakke 1 undersøkte pandemiens konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår, mens arbeidspakke 2 så på hvordan endringer i arbeidsliv, hjemmekontor og omsorgsbyrder påvirket kjønnsroller, likestilling og livskvalitet.
• Sluttrapporten oppsummerer og diskuterer funnene fra de ulike delstudiene.