Covid-pandemien har forsterket en allerede tøff hverdag for familier med barn og unge med funksjonsnedsettelse. Det viser en ny rapport fra NOVA, publisert i dag. 

«Vi har i utgangspunktet et skjevt korthus, når et av kortene faller, kan alt falle», slik beskriver en forelder situasjonen i rapporten.

Rapporten er en kvalitativ undersøkelse som handler om hvordan åtte familier med barn og unge med funksjonsnedsettelse har opplevd tiden med covid-19.

Rapporten er utarbeidet av NOVA på oppdrag fra Bufdir og kan leses i sin helhet her.

Tjenester og tiltak faller bort

Covid- 19 har forsterket eksisterende utfordringer og skapt en stor tilleggsbelastning for disse familiene. Samtlige familier sier at tjenester og tilbud fra flere sektorer så og si ble borte over natta uten at dette ble kompensert for.

— Det er ikke bare fraværet av én tjeneste som har gjort det tøffere for disse familiene, men summen av tjenester og tiltak som har manglet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Krevende hjemmeskole

Pandemien snudde også opp ned på barnas skolehverdag og det var generelt store utfordringer knyttet til digital hjemmeundervisning. Flere av barna har ikke kunne benytte digital undervisning på grunn av sin funksjonsnedsettelse og manglende tilrettelegging. Savnet av en fysisk tilstedeværende lærer har vært stort. Noen foreldre har selv steppet inn som lærere i perioden med hjemmeskole. Foreldrene er glade for at barna nå er fysisk på plass på skolen igjen.

Koordinering fungerer dårlig

Utfordringer knyttet til koordinering og forvaltningen av kommunale tjenester ble også forsterket. Noen familier har måtte kjøpe tjenester fra private aktører i denne perioden.

— Den totale belastningen har bidratt til utslitte foreldre der noen har blitt sykemeldte. For barna har dette medført tapt læringsutbytte. Noen av barna har fått større uro i denne perioden, sier Trommald.

Ifølge rapporten savner foreldrene sterkere føringer fra staten ovenfor kommunene. De savner også en mer proaktiv og kreativ tilnærming fra kommunene når det gjelder kompenserende tiltak. Flere foreldre sier at kommunen ikke har vært i dialog med dem om alternative løsninger.

Vil følge opp

— Enkelte elementer i funnene fra denne undersøkelsen kan peke mot at det også kan være forskjeller knyttet til kjønnsrollemønstre, innvandringsbakgrunn, sosioøkonomiske forhold, geografi mm. Dette bør det forskes nærmere på, sier Trommald.

Bufdir vil understreke at dette er en liten kvalitativ studie og at det dermed er vanskelig å generalisere funnene.

— Likevel illustrerer funnene sentrale utfordringer for barn med funksjonsnedsettelser. Bufdir har gjennom pandemien vurdert tjenestetilbudet for sårbare barn og unge. Situasjonen for barn og unge med funksjonsnedsettelse er inkludert i vår vurdering. Det er veldig viktig å høre direkte med familiene hvordan de har opplevd situasjonen, slik vi gjør i denne rapporten. Dette er funn som vil inngå i vårt arbeid med å vurdere situasjonen for barn, unge og andre sårbare i koordineringsgruppens pågående arbeid, sier Trommald.

Fakta

Undersøkelsen er en kvalitativ undersøkelse av hvordan åtte familier med barn og unge med funksjonsnedsettelse har opplevd informasjon, tjenester, og tilbud under covid 19 og hva slags effekt dette har hatt på familien og barna.

Familiene er rekruttert fra organisasjonene og representerer flere ulike typer funksjonsnedsettelse som utviklingshemming, autisme, asperger, ADHD, Celebral parese, synshemming og fysisk funksjonsnedsettelse. Noen har også dobbeldiagnoser. Familiene har også ulik minoritetsbakgrunn og ulik sosioøkonomisk bakgrunn.