Bufdir lanserer nå en nettside med ressurser for arbeid med kjønnsdelte utdanningsvalg i ungdomskolen. Siden inneholder eksempler på tiltak som skoler og lokale samarbeidspartnere kan bruke i arbeidet med kjønnsdelte utdanningsvalg.

– Kjønnsdelte utdanningsvalg er en likestillingsutfordring og en utfordring for arbeidslivet nå og i fremtiden, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Gå til nettressursen for arbeid med kjønnsdelte utdanningsvalg

Unges utdanningsvalg i Norge er fortsatt i stor grad kjønnsdelte. For eksempel er andelen jenter på bygg- og anleggsteknikk åtte prosent, mens andelen gutter på helse- og oppvekstfag er 18 prosent. Andel jenter og gutter som tar kjønnsutradisjonelle programvalg i videregående opplæring er om lag fem prosent.

– Det er bred oppslutning om arbeidet for å øke kjønnsbalansen i utdanningsvalg. Bufdir har derfor laget en nettressurs som kan hjelpe skoler med å legge bedre til rette for unges valgmuligheter, sier Bjørshol.

Ungdomsskolen først

Nettsiden inneholder en samling eksempler på tiltak som skoler kan inspireres av, eller i noen tilfeller benytte, i arbeidet med kjønnsdelte utdanningsvalg. Bufdir informerer også om pliktene skolene har til å arbeide med kjønnsdelte utdanningsvalg, samtidig som vi lenker til andre ressurser hos for eksempel utdanning.no.

– Enn så lenge er nettsidene rettet mot ungdomskolen og mulige samarbeidspartnere som lokalt næringsliv og andre sektorer i kommunen, men nettsiden skal utvides med eksempler også rettet mot videregående opplæring i løpet av året, sier Bjørshol.

Tiltakene er både lokale og nasjonale. Flere av de lokale tiltakene er samarbeider mellom skoler, lokalt næringsliv eller arbeidstakerorganisasjoner.

Utdanningsvalg preger arbeidsmarkedet

Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes av at kvinner og menn i stor grad arbeider i ulike sektorer og yrker. Om lag to tredeler av kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet på tvers av yrker kan forklares av kjønnsdelingen i utdanning. På samfunnsnivå påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rekrutteringen til yrker, næringer og sektorer.

– Fastlåste mønstre i arbeidsmarkedet fører til liten fleksibilitet og resulterer i dårlig utnyttelse av de menneskelige ressursene. Vi har tro på at et bedre kjønnsdelt arbeidsliv vil gi bedre arbeidsplasser, sier Bjørshol.

Framskrivninger fra Kompetetansebehovutvalget viser at det blir en betydelig vekst i behovet for personer med fagutdanning og med utdanning innen helse- og omsorgsyrkene.

– Yrkene i helse- og omsorgssektoren er fra før svært kvinnedominerte så det er grunn til å tro at de fleste kvinner som ønsker seg en karriere der, fritt kan velge det. For å møte behovet for arbeidskraft i fremtiden er det derfor viktig at også menn ser på en karriere i denne sektoren som en reell mulighet, sier Bjørshol.