Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Halvparten av befolkningen har opplevd uønskede seksuelle hendelser det siste året

En kvinner sitter i en sofa, ser ut i luften.
Omfanget er størst i arbeidslivet, men svært få kaller det seksuell trakassering.

Publisert

52 prosent av befolkningen over 15 år svarer at de har opplevd en eller flere former for kjønnstrakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelt press eller seksuelle overgrep i løpet av det siste året. Samtidig svarer kun fire prosent ja på direkte spørsmål om de har vært utsatt for seksuell trakassering. Det kommer fram i en ny rapport fra Verian.

– Det kan tyde på at mange av oss har en høy terskel for å kalle noe seksuell trakassering. For eksempel viser undersøkelsen at fysiske tilnærmelser oppfattes som seksuell trakassering i større grad enn verbale tilnærmelser, sier avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Anna Bjørshol.

– Et alvorlig samfunnsproblem

Rapporten er utført av Verian på oppdrag for Bufdir, i forbindelse med regjeringens arbeid med en stortingsmelding om seksuell trakassering.

– Seksuell trakassering begrenser folks frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Det er et alvorlig samfunnsproblem. Derfor jobber vi nå med en felles innsats for å få bukt med det, og legger i løpet av året frem en melding til Stortinget om seksuell trakassering, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse i befolkingen blant personer fra 15 år og oppover. 16 160 personer har svart. Dette er den første norske undersøkelsen som undersøker seksuell trakassering på tvers av ulike arenaer i samfunnet, som arbeidsliv, ulike organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, digitale grupper og nettverk og i offentligheten.

– Vi må ha en kunnskapsbasert tilnærming til seksuell trakassering, og derfor har vi bestilt denne undersøkelsen. Nå går vi gjennom det vi vet om seksuell trakassering og hvorfor det skjer, og foreslår tiltak for å få slutt på seksuell trakassering i arbeidslivet og i samfunnet ellers, sier Lubna Jaffery.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

  • 52 prosent svarer at de har opplevd én eller flere av 17 konkrete uønskede seksuelle eller kjønnsbaserte hendelser i løpet av de siste tolv månedene. De fleste har opplevd mer enn én type hendelse.
  • Samtidig svarer kun fire prosent ja på direkte spørsmål om de har vært utsatt for seksuell trakassering.
  • Omfanget er størst i arbeidslivet. 32 prosent oppgir å ha opplevd en eller flere former for uønskede seksuelle og kjønnsbaserte hendelser på jobb, eller i en situasjon tilknyttet jobb.
  • Unge kvinner, ikke-binære, ikke-heterofile kvinner, kvinner med funksjonsnedsettelse, kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn og ikke-heterofile menn, er mer utsatt enn andre. Det er likevel også mange menn som oppgir å ha opplevd en eller flere hendelser.
  • Nesten halvparten av de som utsettes for uønskede seksuelle hendelser opplever det som nedverdigende, ydmykende eller krenkende.
  • Mange som har varslet om disse hendelsene i arbeidsliv eller organisasjonsliv, opplever at deres sak ikke blir fulgt opp.

– Rapporten viser tydelig at vi har utfordringer, særlig i arbeidslivet, med å oppføre oss og respektere hverandres grenser. Jeg er særlig bekymret for at enkelte grupper må tåle mye fordi vi ikke har klart å endre en ukultur de færreste av oss ønsker, sier Anna Bjørshol.

Bjørshol understreker at det er viktig for det forebyggende arbeidet å vite hvilke grupper som er særlig utsatt, for å kunne sette inn tiltak som treffer og virker. Bufdir har nylig lyst ut et oppdrag for å få mer kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som finnes og hvordan de virker.

Mange kjenner til varslingskanaler, men få sier fra

Undersøkelsen viser også at svært mange, både i arbeidsliv og i organisert fritid, kjenner til varslingskanaler. Det er likevel få av de som opplever ubehagelige og uønskede seksuelle tilnærminger, som oppgir at de sier fra om det. Det gjelder også de mer alvorlige hendelsene. Den vanligste årsaken til ikke å si fra, er at personen mener hendelsen ikke er alvorlig nok.

Fakta om undersøkelsen

Forskerne har stilt konkrete spørsmål om opplevelser som kan havne innenfor definisjonen av seksuell trakassering. Slik får vi innblikk i hva som faktisk skjer, noe som kan være vanskelig hvis det kun spørres om man har opplevd seksuell trakassering.

I undersøkelsen måles omfang av 17 ulike uønskede seksuelle eller kjønnsbaserte former for oppmerksomhet eller hendelser.

Datainnsamlingen ble utført over en periode på litt over en måned, fra 4. juli til 16. august 2023. Populasjonsgrunnlaget er innbyggere i Norge i alderen 15 år og eldre.

Respondentene ble trukket fra Folkeregisteret. Kriteriene for uttrekket ble fastsatt med vekt på kjønn, alder, geografi og landbakgrunn.

Totalt ble det sendt ut invitasjoner til 200 000 personer. 16 160 besvarte undersøkelsen, som gir en svarprosent på 8.

Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering er i likestillings- og diskrimineringsloven definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, seksuelle blikk, gester og fakter, spørsmål eller ryktespredning, å få tilsendt bilder, til klåing, tafsing eller overgrep.

Seksuell trakassering er forbudt. Arbeidsgivere, ledere i organisasjoner og i utdanningsinstitusjoner skal forebygge og hindre seksuell trakassering på sine ansvarsområder.