– Rapporten bidrar til å nyansere bilde på tiltak der barn bor alene og viser at en gruppe barn og unge med spesielt store utfordringer og behov kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Enetiltak bør dermed ikke sees på som en siste utvei, men heller være en del av tiltaksapparatet i barnevernet for de barna som har behov for det, sier Ida Erstad, avdelingsdirektør i Bufdir.
Enetiltak er institusjonstilbud som er bygget opp rundt ett barn. Bufdir definerer enetiltak som «opphold i godkjent eller kvalitetssikret barnevernsinstitusjon der barn ikke bor sammen med andre barn og dette er begrunnet særskilt i forhold knyttet til ivaretagelse av barna, ansatte eller andre». I tillegg bor en del barn alene i institusjon uten at det er definert som enetiltak. Forskerne bak rapporten kaller dette «alenetiltak».
Rapporten er utarbeidet av Oslo Met/NOVA på oppdrag fra Bufdir. Forskerne har gjort en analyse av 101 tilsynsrapporter og 29 saker fra fylkesnemndene. Det er også gjennomført tre spørreundersøkelser samt kvalitative intervjuer med ledere og ansatte i statlig og kommunalt barnevern, samarbeidspartnere og 14 ungdom i ene- og alenetiltak. Hele rapporten kan leses her
Trives med å bo alene
De fleste barna forskerne har snakket med forteller at de trives med å bo alene. Synet på at barn i ene- og alenetiltak opplever seg isolert bekreftes ikke i rapporten. Barna som omfattes av studien ser ut til å sosialisere med andre jevnaldrende utenfor institusjonen. Samtidig påpekes det at selv om ene- og alenetiltakene, slik de praktiseres, i all hovedsak ikke avdekker noe kritikkverdige forhold, er området sårbart for at barna kan utsettes for menneskerettsbrudd under barnevernets omsorg.
– Arbeidet som er gjort med rapporten fremstår grundig og omfattende, og rapporten inneholder funn som Bufdir vil følge opp i pågående oppdrag og annet utviklingsarbeid, sier Erstad.
Bør lovfeste alenetiltak
Forskningen inkluderer en juridisk analyse som slår fast at ene- og alenetiltakene i seg selv ikke er menneskerettslig problematisk, og at ene- og alenetiltak ikke er et sterkere inngrep enn andre institusjonsplasseringer. Analysene avdekker rettssikkerhetsmessige hull, slik ene- og alenetiltak praktiseres i dag.
Forskerne mener at kritikken mot enetiltakene på enkelte områder har ført til en svekkelse av barnas rettslige posisjon, heller enn å sikre barns rettsvern, ved at tiltaket ikke rammes godt nok inn.
Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak, som skal være tilpasset barnets behov. I gitte tilfeller vil dette bety ene- og alenetiltak. Derfor mener forskerne at rett til enetiltak må styrkes og at barnets rett til ene- og alenetiltak bør lovfestes av Stortinget.
– Rapporten er relevant og viktig. Den gir oss innblikk i hvordan barn i enetiltak har det og hva de selv synes om tiltaket. Samtidig peker forskerne på behov for tydelige rammer og regulering rundt slike tiltak. Bufdir er i gang med et arbeid der vi blant annet vurderer definisjonen av enetiltak, krav til beslutning om at barn skal bo alene, krav til kvalitet i tiltaket og jevnlige vurderinger av om tiltaket skal opprettholdes og behov for eventuelle kompenserende tiltak, sier Erstad.