Ny medieanalyse: Likestillingsdebatten blir meir individuell
Publisert
Analysen, utarbeidd av TRY Råd for Bufdir i samband med årets nasjonale likestillingskonferanse, peikar på ei utvikling der strukturelle likestillingsutfordringar oftare blir forstått som individuelle forteljingar og livsstilsval.
– Vi ser ei dreiing der store samfunnsspørsmål om arbeidsliv, omsorg, helse og makt i aukande grad blir tolka som enkeltpersonars val eller erfaringar. Det kan gjere det vanskelegare å anerkjenne og handtere dei strukturelle forholda som framleis skaper ulikskap, seier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør for kunnskap og likestilling i Bufdir.
Rapporten dekkjer mediebiletet i 2025 og byggjer på kvalitative analysar av redaktørstyrte medium, innhald frå sosiale medium og intervju med unge vaksne. Den viser korleis internasjonale straumdrag, teknologiske endringar og nye medievanar påverkar kva tema som blir løfta fram, og kven som lykkast med å setje dagsorden i likestillingsdebatten.
Individ framfor struktur i dagens digitale offentlegheit
Eit gjennomgåande funn er at tema som tidlegare vart forstått som strukturelle, som tidsklemma, det tredje skiftet, kjønnsdelt arbeidsliv og psykisk helse, i større grad blir diskutert som personlege erfaringar og individuelle val. På sosiale medium blir likestillingsrelaterte spørsmål gjerne formidla gjennom kvardagsliv, relasjonar og identitet, medan koplinga til politikk og samfunnsstrukturar stadig sviktar.
Sosiale medium påskjønner innhald som byggjer på personlege erfaringar og gjenkjennelege forteljingar. Det bidreg til at likestillingsspørsmål i større grad blir behandla som ei privatsak heller enn samfunnsspørsmål, av dei stemmene som tek størst plass i ordskiftet.
– Når majoriteten av unge får nyheiter og samfunnsinformasjon gjennom sosiale medium, blir det eit demokratisk spørsmål korleis likestilling blir kommunisert. Om dei først og fremst møter likestilling som identitet og individuelle val, og i mindre grad som resultat av politikk og struktur, påverkar det også kva løysingar som blir opplevde som moglege, seier Kleiven.
Rapporten viser også at tradisjonelle likestillingsaktørar sjeldnare set dagsorden. Debattane i 2025 vart i større grad initierte av aktørar som utfordrar etablert likestillingspolitikk. Dette bidreg til at debatten blir ramma inn som spørsmål om individuell valfridom, heller enn som spørsmål om dei samfunnsmessige måla til likestilling.
Kva dette kan bety for likestillingsarbeidet
Ifølgje rapporten er dette eit avgjerande tidspunkt for likestillingsarbeidet. Dersom strukturar ikkje lenger blir gjenkjende som strukturar i det offentlege ordskiftet, blir grunnlaget svekt for likestilling som eit felles prosjekt.
– Som nasjonal fagmyndigheit er vi opptekne av at likestilling blir diskutert og behandla som eit breitt samfunnsprosjekt. Det er dei strukturelle løysingane, som er skapte gjennom kunnskap og tiltak, som har gitt oss valfridom i familieplanlegginga og arbeidslivet. Det er derfor viktig at debatten ikkje blir for individualisert, avsluttar Kleiven.