Mange er fornøyd med hjelpen fra familievernet
Publisert
Hvert år oppsøker over 40 000 familier familievernkontoret for hjelp med samlivsutfordringer, konflikter, foreldresamarbeid og samlivsbrudd. På oppdrag fra Bufdir har FHI undersøkt hvordan foreldre opplever hjelpen de fikk på kontoret, og hvordan terapeutene opplevde hvordan foreldrene responderte på tilbudet de mottok.
Resultatene viser at en stor andel foreldre opplever hjelpen som nyttig, og det trekkes spesielt frem at samtalene på familievernkontoret gir bedre forståelse for barnas og den andre forelderens behov.
- Familielivet kan by på noen svært krevende faser. Da er det godt å vite at det finnes hjelp, og ikke minst at mange opplever hjelpen som nyttig. Det slår denne rapporten fast. Jeg blir veldig glad når jeg får bekreftet at familieverntjenesten leverer et tilbud som en stor andel brukere er fornøyde med, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Rapporten er en del av FamilieForSK-studien, som består av totalt seks runder med innsamling av spørreskjemadata fra over 2800 familier som har vært i kontakt med familieverntjenesten. Foreldrene ble rekruttert til studien i forbindelse med at de var i kontakt med ett av totalt 37 familievernkontor i perioden mellom desember 2017 og august 2019.
Dette sa foreldrene om tilbudet
Foreldre som bor sammen, opplever mest nytte. Foreldre som bodde sammen og som mottok par- eller familieterapi rapporterte høyest grad av opplevd nytte, mens foreldre som bodde fra hverandre, spesielt de som deltok i mekling opplevde hjelpen som mindre nyttig.
Sosioøkonomiske forskjeller påvirker oppfattelse. Foreldre med høyere utdanning, stabil arbeidstilknytning og god økonomi rapporterte noe høyere nytt en foreldre med lavere utdanning, løsere arbeidstilknytning og mer usikre økonomiske fremtidsutsikter.
Ingen kjønnsforskjeller. Undersøkelsen fant ingen forskjeller i hvordan menn og kvinner opplevde nytten av hjelpen de fikk. Det indikerer at tjenesten lykkes i å møte både kvinner og menn på en likeverdig måte.
- Funnene viser at tjenesten må bli mer bevisst på sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet, slik at terapeutene kan tilpasse samtalene og oppfølgingen til foreldre og familier med lavere sosioøkonomisk status. Dette er særlig viktig i en tid der vi ser økende ulikhet, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.
Terapeutene mener flertallet viste positiv endring
Del to av rapporten undersøker hvordan terapeutene vurderte endring hos foreldrene gjennom terapiforløpet hos familievernet, og hvordan dette henger sammen med foreldrenes egen opplevelse av nytte, antall timer i terapi, samt karakteristikker hos foreldrene.
Hovedfunnene viser at 72 prosent av foreldrene vurderes av terapeutene til å ha hatt en positiv utvikling gjennom deres møte med familievernet. Endringen er størst blant foreldre som mottok par- eller familieterapi, men terapeutene vurderte også at de som hadde vært til mekling og oppfølging av foreldresamarbeid etter brudd, hadde gode resultater.
Sammenhengen mellom foreldrenes egen opplevelse og terapeutens vurdering er tydelig: Foreldre som selv rapporterer høy nytte av tilbudet, er også de som terapeutene vurderer til å ha størst fremgang.
- Det er lurt å søke hjelp, gjerne før problemene blir for store. Familievernet er et sted man kan gå for å få hjelp, noe som er bra for de voksne, og ikke minst viktig for barna i familien, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Treffsikkert tilbud
Samlet gir funnene i studien et tydelig bilde av at familieverntjenesten leverer et godt og virkningsfullt tilbud for mange familier. Samtidig peker forskerne på behovet for å styrke innsatsen overfor foreldre som bor fra hverandre og familier med lavere sosioøkonomisk status.
Lengre og mer fleksible samtaleforløp, samt bedre tilpasning til familier med sammensatte utfordringer, trekkes frem som viktige grep for å sikre at også de som har størst behov, får best mulig utbytte av tilbudet.